2 Samuelsbok 13:15
Plutselig ble Amnon fylt med en intens avsky for henne; han avskydde henne mer enn han hadde elsket henne. Han sa til henne: "Reis deg og gå!"
Plutselig ble Amnon fylt med en intens avsky for henne; han avskydde henne mer enn han hadde elsket henne. Han sa til henne: "Reis deg og gå!"
Da hatet Amnon henne svært; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han hadde følt for henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå din vei.
Siden fikk Amnon et hat til henne som var svært stort. Hatet han følte for henne, var større enn den kjærligheten han hadde følt for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå.
Da fikk Amnon en svær avsky for henne; ja, hatet han fikk for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå!
Amnon begynte å hate henne intenst; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han tidligere hadde hatt. Han sa til henne: 'Reis deg og gå!'
Da hatet Amnon henne sterkt, med en større avsky enn kjærligheten han hadde hatt til henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Da hatet Amnon henne voldsomt; så forakten han hadde for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: "Reis deg og gå bort!"
Senere hatet Amnon henne med et intenst hat; dette hatet han nå følte for henne var sterkere enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: Stå opp, gå din vei.
Deretter hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han hadde følt for henne før. Han sa til henne: "Stå opp og gå!"
Deretter hatet Amnon henne intenst, og hatet han følte var sterkere enn kjærligheten han hadde for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå!
Da vendte Amnon seg mot henne med en overveldende hat, så sterkt at hans hat overgikk den kjærligheten han tidligere hadde følt for henne, og han sa: «Reis deg opp, gå nå.»
Deretter hatet Amnon henne intenst, og hatet han følte var sterkere enn kjærligheten han hadde for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå!
Deretter oppstod det en dyp avsky i Amnon mot henne. Han hatet henne mer enn han noensinne hadde elsket henne. Amnon sa til henne: 'Reis deg og gå!'
Then Amnon hated her with intense hatred. In fact, he hated her more than he had loved her. Amnon said to her, 'Get up and leave!'
Siden hadede Amnon hende med et saare stort Had; thi det Had var større, som han hadede hende med, end Kjærligheden, med hvilken han havde elsket hende; og Amnon sagde til hende: Staa op, gak bort.
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Da hatet Amnon henne intenst. Hatet han følte for henne var sterkere enn kjærligheten han hadde hatt til henne. Amnon sa til henne: Stå opp og gå!
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred with which he hated her was greater than the love with which he had loved her. And Amnon said to her, Arise, be gone.
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Da hatet Amnon henne med et veldig stort hat; for det hatet han følte for henne var større enn den kjærligheten han hadde elsket henne med. Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Etterpå hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han før hadde hatt for henne, og han sa til henne: 'Reis deg, gå.'
Så hatet Amnon henne med et voldsomt hat; for det hatet han hatet henne med, var større enn det han hadde elsket henne med. Og Amnon sa til henne: Stå opp, gå.
Deretter ble Amnon fylt med hat mot henne, et hat som var sterkere enn kjærligheten han før hadde følt. Og han sa til henne: "Stå opp og gå."
And Ammon hated her exceadingly, so that the hate was greater then the loue was before. And Ammon sayde vnto her: Vp, and get the hence.
Then Amnon hated her exceedingly, so that the hatred wherewith he hated her, was greater then the loue, wherewith hee had loued her: and Amnon sayde vnto her, Vp, get thee hence.
And then Amnon hated her exceedingly, so that the hatred wherewith he hated her, was greater then the loue with which he before loued her: And Amnon saide vnto her: Up, and get thee hence.
Then Amnon hated her exceedingly; so that the hatred wherewith he hated her [was] greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred with which he hated her was greater than the love with which he had loved her. Amnon said to her, Arise, be gone.
And Amnon hateth her -- a very great hatred -- that greater `is' the hatred with which he hath hated her than the love with which he loved her, and Amnon saith to her, `Rise, go.'
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred wherewith he hated her was greater than the love wherewith he had loved her. And Amnon said unto her, Arise, be gone.
Then Amnon was full of hate for her, hating her with a hate greater than his earlier love for her. And he said to her, Get up and be gone.
Then Amnon hated her with exceeding great hatred; for the hatred with which he hated her was greater than the love with which he had loved her. Amnon said to her, "Arise, be gone!"
Then Amnon greatly despised her. His disdain toward her surpassed the love he had previously felt toward her. Amnon said to her,“Get up and leave!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Hun svarte: "Nei, for å sende meg bort vil være en verre ondskap enn det du allerede har gjort mot meg!" Men han ville ikke høre på henne.
17Han ropte på sin tjener og sa: "Kast denne kvinnen ut herfra og lås døren etter henne."
1Kort tid etter hendelsen hadde Absalom, sønn av David, en vakker søster som het Tamar. Amnon, sønn av David, ble forelsket i henne.
2Amnon var så besatt av sin søster Tamar at han ble syk av kjærlighet fordi hun var jomfru, og det virket umulig for ham å få henne til å gjøre noe med ham.
3Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror. Jonadab var en veldig klok mann.
4Han spurte Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Fortell meg det." Amnon svarte: "Jeg er forelsket i Tamar, Absaloms søster."
5Jonadab sa til ham: "Legg deg på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten foran meg, slik at jeg kan se det og spise fra hennes hånd.'"
6Så la Amnon seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: "La min søster Tamar komme og lage to kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd."
7David sendte bud hjem til Tamar og sa: "Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham."
8Tamar gikk inn i sin bror Amnons hus, hvor han lå til sengs. Hun tok deigen, knadde den, bakte kaker foran ham og stekte dem.
9Så tok hun stekepannen og serverte ham kakene, men han ville ikke spise. Amnon sa: "Send alle ut fra meg." Og de gikk ut, hver og en.
10Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i soverommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon i soverommet.
11Men da hun brakte dem nærmere ham for å spise, grep han tak i henne og sa: "Kom, ligg med meg, min søster."
12Hun svarte: "Nei, bror! Gjør meg ikke noe ondt! Slike ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen!
13Hvor skal jeg gå med min skam? Og du vil bli sett på som en av de skamløse i Israel. Snakk heller med kongen; han vil ikke nekte deg å få meg.
14Men Amnon ville ikke høre på henne, og han var sterkere enn henne. Han tvang henne og voldtok henne.
20Hennes bror Absalom sa til henne: "Har din bror Amnon vært med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ta dette ikke til hjertet." Tamar bodde ensom i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David fikk høre om alt dette, ble han meget vred.
22Absalom snakket ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket sin søster Tamar.
26Absalom sa: "Om det ikke er mulig, la da min bror Amnon bli med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skulle han gå med deg?"
27Absalom insisterte, og til slutt lot kongen Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom befalte sine tjenere: "Vær på vakt når Amnon blir glad av vinen og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel!' Da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Har jeg ikke befalt dere? Vær sterke og modige!"
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, sprang opp på sine muldyr og flyktet.
1313. Hvis en mann tar en kvinne til ekte og etter å ha ligget med henne, begynner å hate henne,
1414. og anklager henne for skammelige ting og gir henne et dårlig rykte, og sier: 'Jeg tok denne kvinnen til ekte, men da jeg lå med henne, fant jeg ikke tegn på hennes jomfrudom,'
1616. Og faren til jenta skal si til de eldste: 'Jeg ga min datter til denne mannen som hustru, men han hater henne,
36Hun svarte ham: 'Min far, du har avlagt et løfte til Herren. Gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
32Men Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror, sa: "Min herre, kongen, bør ikke tro at de har drept alle kongens sønner. Bare Amnon er død. Dette har Absalom bestemt fra den dagen Amnon voldtok hans søster Tamar.
33Så, kongen min, må ikke ta det til hjertet med tanke på alle kongens sønner. Bare Amnon er død.
6Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv og dine sønners og døtres liv, og livet til dine koner og medhustruer.'
2Hennes far sa: "Jeg trodde sikkert at du virkelig hatet henne, derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? La henne bli din kone i stedet."
21Skulle jeg ikke hate dem som hater deg, Herre? Og avsky dem som reiser seg mot deg?
22Jeg hater dem med et fullt hat, de er blitt mine fiender.
39Kong David lengtet etter å gå til Absalom, for han hadde sluttet å sørge over Amnon, siden han var død.
15Hvis en mann har to koner, en som han elsker og en som han ikke elsker, og begge føder ham sønner, men den førstefødte er sønn av den han ikke elsker,
15All deres ondskap er i Gilgal. Der hatet Jeg dem. På grunn av deres onde gjerninger vil Jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke elske dem lenger; alle deres høvdinger er opprørere.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du slo ned Uria, hetitten, med sverdet og tok hans kone til din kvinne. Du drepte ham med ammonittenes sverd.
21Akhitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt bli igjen for å passe huset. Alle Israel vil høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og hendene til alle som er med deg, vil bli sterke.'
7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier: 'Overlat til oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han har tatt, og vi vil ødelegge arvingen også.' Dermed vil de utslukke den gnisten som er igjen for meg og etterlate min mann uten navn og etterkommere på jorden.
15Hva gjør min kjære i mitt hus, hun som har utført de mange onde planer? Kan hellig kjøtt hindre deg i din ondskap, så du jublende kan rømme?
4Da hans brødre så at deres far elsket ham mer enn alle hans brødre, hatet de ham og kunne ikke tale vennlig til ham.
2David fikk sønner i Hebron. Hans førstefødte var Amnon, sønn av Ahinoam fra Jizreel.
17Så kom babylonerne til henne, til elskerens leie, og de gjorde henne uren med sitt hor. Og da hun var besudlet av dem, ventet hun seg bort fra dem.
5De belønner meg ondt for godt og hat for min kjærlighet.
28Så sier Herren Gud: Se, jeg vil overgi deg i hendene på dem du hater, i hendene på dem din sjel vendte seg bort fra.
33Han sa: «Kast henne ned!» Så kastet de henne ned, og hennes blod sprutet på veggen og på hestene, og hestene trampet henne ned.
11For det ville være en skammelig handling, et straffbart lovbrudd,
11Oholiba, hennes søster, så dette, men i stedet for å lære, økte hun sitt hor og overgikk sin søster i utroskap.
15Da sa hun til ham: «Hvordan kan du si at du elsker meg når ditt hjerte ikke er med meg? Tre ganger har du narret meg og ikke fortalt meg hva som gjør deg så sterk.»
13Da hun så at han hadde latt klærne bli i hennes hånd og hadde flyktet ut,