2 Samuelsbok 21:5

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

De sa til kongen: «Mannen som ødela oss og som planla å utslette oss fra hele Israels område,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 21:1 : 1 Det var hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt. Herren sa: «Det er på grunn av Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.»
  • Est 9:24-25 : 24 For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge jødene og hadde kastet pur, det vil si lodd, for å knuse og tilintetgjøre dem. 25 Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
  • Dan 9:26 : 26 Etter sekstito uker skal en salvet utryddes, og det skal ikke være noe for ham. I byen og helligdommen skal et folk av en fyrste som kommer ødelegge, og enden skal komme ved flom. Ødeleggelse er fastsatt inntil krigens slutt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Det var hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt. Herren sa: «Det er på grunn av Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.»

    2Så kalte kongen på gibeonittene og talte til dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av levningene av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul søkte å slå dem ned i sin iver for Israels og Judas skyld.

    3David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere kan velsigne Herrens arv?»

    4Gibeonittene svarte ham: «Vi har ingen rett til sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.» David spurte: «Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?»

  • 6gi oss sju av hans sønner, så vi kan henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls by, Herrens utvalgte.» Kongen svarte: «Jeg skal gi dem til dere.»

  • 12Folket sa til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få tak i de mennene, så vi kan drepe dem.»

  • 71%

    12Israels stammer sendte menn til alle Benjamin-stammene og sa: 'Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?'

    13Overgi de onde mennene i Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.' Men Benjamin-sønnene ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.

  • 9Han overga dem til gibeonittene, som hengte dem opp på fjellet foran Herren. De sju falt sammen. De ble drept i begynnelsen av høsten, i starten av bygghøsten.

  • 27Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres for den mannen som dreper ham."

  • 1Da Adoni-Tsedek, kongen av Jerusalem, hørte at Josva hadde inntatt Ai og viet byen til undergang, liksom han hadde gjort med Jeriko og dets konge, og at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og nå levde midt iblandt dem,

  • 3De eldste i Jabesh sa til ham: «Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi gi oss over til deg.»

  • 11se hvordan de nå gjengjelder oss ved å komme for å drive oss bort fra din arv som du har gitt oss.

  • 10Vi skal ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusen, for å hente forsyninger til folket, slik at de kan gjøre mot Gibea i Benjamin det som tilsvarer all den ondskapen de har gjort i Israel.'

  • 70%

    3Adoni-Tsedek, kongen av Jerusalem, sendte bud til Hoham, kongen av Hebron, til Piram, kongen av Jarmut, til Jafia, kongen av Lakisj, og til Debir, kongen av Eglon, og sa:

    4Kom opp til meg og hjelp meg med å angripe Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn.

    5Så samlet de seg og dro opp, de fem amorittkongene fra Jerusalem, Hebron, Jarmut, Lakisj, og Eglon, med alle sine hærer. De slo leir ved Gibeon og angrep byen.

    6Innbyggerne i Gibeon sendte da bud til Josva i leiren ved Gilgal og sa: 'Ikke hold tilbake hånden din fra dine tjenere! Kom raskt opp til oss, frels oss og hjelp oss! For alle amorittkongene som bor i fjellområdene, har samlet seg mot oss.'

  • 15Saul svarte: «De er tatt med fra amalekittene. For folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi utryddet.»

  • 69%

    42Da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: 'Hvorfor har våre brødre, Judas folk, stjålet deg bort og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?'

    43Da svarte Judas menn Israels menn: 'Kongen tilhører oss på grunn av vår slektskap. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist av kongens mat eller fått noen gaver?'

  • 7Israelittene ble beseiret der av Davids menn, og det var et stort blodbad den dagen; tjue tusen menn falt.

  • 4De legger listige planer mot ditt folk, og rådslår mot dem du verner.

  • 11David lot verken mann eller kvinne bli ført til Gat i live, for han fryktet at de kunne avsløre ham og si: 'Sånn har David gjort.' Dette var hans skikk så lenge han bodde i filisternes land.

  • 11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,

  • 11Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: Ta proviant med dere for reisen og gå for å møte dem og si til dem: ‘Vi er deres tjenere. Så slutt en pakt med oss nå.’

  • 21De sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss til en styggelse for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.'

  • 9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

  • 32Benjamin-sønnene sa: 'De er slått som før.' Men Israels barn sa: 'La oss løpe og trekke dem bort fra byen til veiene.'

  • 21Da svarte rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen Israels familiehøvdinger og sa:

  • 19Det var ingen by som sluttet fred med Israels barn, bortsett fra hivittene, som bodde i Gibeon; alt annet tok de med krig.

  • 3Benjamin-sønnene hørte at Israels barn hadde kommet opp til Mispa. Da sa Israels barn: 'Fortell, hvordan skjedde denne onde handlingen?'

  • 12Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han er funnet, og vi vil falle over ham som dugg faller på marken. Vi vil ikke etterlate ham eller noen av mennene som er med ham, heller ikke én.'

  • 7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier: 'Overlat til oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han har tatt, og vi vil ødelegge arvingen også.' Dermed vil de utslukke den gnisten som er igjen for meg og etterlate min mann uten navn og etterkommere på jorden.

  • 35Så slo de ham, hans sønner og hele hans folk, til ingen levning var igjen, og de tok hans land i eie.

  • 7Da Israels menn som var på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom da og bosatte seg i dem.

  • 10Judas menn spurte: "Hvorfor har dere kommet opp mot oss?" De svarte: "Vi har kommet for å binde Samson og gjøre med ham som han har gjort med oss."

  • 10Da sa mennene i Jabesh til Nahash: «I morgen skal vi overgi oss til dere, og dere kan gjøre med oss som det synes best for dere.»

  • 23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.

  • 1Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»

  • 12Kongen sto da opp om natten og sa til sine tjenere: La meg si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de dratt ut fra leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og gå inn i byen.