Gad kom til David og sa til ham: 'Skal det komme syv år med hungersnød over ditt land, eller skal du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Nå må du vurdere og avgjøre hva jeg skal svare han som har sendt meg.'
Så kom Gad til David og fortalte ham dette og sa: Skal det komme sju år med hungersnød over deg i ditt land? Eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i landet? Tenk nå over dette og se hvilket svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
Gad kom til David og fortalte ham dette. Han sa: Skal det komme sju år med hungersnød i landet ditt, eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være pest i tre dager i landet ditt? Tenk nå over dette og se hva svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
Gad kom til David, fortalte ham dette og sa: Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt, eller tre måneder der du flykter for fiendene dine mens de forfølger deg, eller tre dager pest i landet ditt? Tenk nå etter og overvei hva jeg skal svare ham som har sendt meg.
Så kom Gad til David og talte til ham: 'Skal det komme sju år med hungersnød over ditt land? Eller skal du flykte for fiendene dine i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være pest i ditt land i tre dager? Nå må du vurdere og se hva jeg skal svare deg som sendte meg.'
Gad kom til David, fortalte ham dette og sa til ham: «Skal det komme sju år med hungersnød over landet ditt? Eller vil du flykte i tre måneder for fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i landet ditt? Nå må du overveie dette og se hvilken svar jeg skal gi ham som har sendt meg.»
Så kom Gad til David og fortalte ham, og sa til ham: Skal det komme sju års hungersnød over deg i ditt land? Eller vil du fly i tre måneder foran fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Nå gi råd, og se hva svar jeg skal gi ham som sendte meg.
Gad kom til David og fortalte ham dette og spurte: Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt, vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller vil du ha tre dagers pest i landet ditt? Tenk nå nøye over hva jeg skal svare ham som sendte meg.
Så kom Gad til David og fortalte ham dette, og sa: 'Skal det komme sju års hungersnød i ditt land? Eller skal du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager pest i ditt land? Tenk nøye gjennom det, så jeg kan gi ham som har sendt meg, et svar.'
Så kom Gad til David, fortalte ham dette og sa til ham: Skal sju års hungersnød komme over deg i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Rådslå nå, og se hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg.
Gad kom til David og sa: «Skal ditt land rammes av syv års hungersnød, eller skal du flykte i tre måneder fra dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være pest i tre dager i ditt land? Nå, rådfør deg, så jeg kan gi svar til den som sendte meg.»
Så kom Gad til David, fortalte ham dette og sa til ham: Skal sju års hungersnød komme over deg i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Rådslå nå, og se hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg.
Gad gikk inn til David og fortalte ham dette og sa: 'Skal det komme syv års hungersnød i ditt land, eller skal du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg, eller skal det komme tre dager pest i ditt land? Tenk nå over dette, og se hva jeg skal svare han som sendte meg.'
So Gad went to David and said to him, "Shall there come seven years of famine in your land? Or shall you flee from your enemies for three months while they pursue you? Or shall there be three days of plague in your land? Now think it over and decide how I should reply to the One who sent me."
Og Gad kom til David og gav ham det tilkjende, og han sagde til ham: Skal der komme dig syv Aars Hunger i dit Land, eller (vil du), at du skal flye tre Maaneder for dine Fjenders Ansigt, og han skal forfølge dig, eller (vil du), at der skal være tre Dage Pestilentse i dit Land? viid nu og see, hvad Svar jeg skal sige til den igjen, som mig sendte.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thine enemies, while they pursue thee? or that there be three days' pestilence in thy land? now advise, and see what answer I shall return to him that sent me.
Gad kom til David og fortalte ham dette, og sa: «Skal det komme sju år med hungersnød i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder, mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Tenk nøye og se hva svar jeg skal gi ham som sendte meg.»
So Gad came to David, and told him, and said to him, Shall seven years of famine come to you in your land? or will you flee three months before your enemies, while they pursue you? or shall there be three days' pestilence in your land? Now consider, and see what answer I shall return to Him who sent me.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thine enemies, while they pursue thee? or that there be three days' pestilence in thy land? now advise, and see what answer I shall return to him that sent me.
Så kom Gad til David og fortalte ham det, og sa til ham: Skal det komme sju år med hungersnød over ditt land? Eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Råd deg nå, og overvei hvilket svar jeg skal gi til ham som har sendt meg.
Og Gad kom til David og fortalte ham det, og sa: "Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder, mens de forfølger deg? Eller vil du ha tre dagers pest i landet? Tenk etter, og la meg vite hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg."
Gad kom til David og fortalte ham dette, og sa: Skal det komme sju års hungersnød over ditt land? Eller vil du flykte tre måneder for fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i landet ditt? Overvei nå, og bestem hva svar jeg skal gi til ham som sendte meg.
Så kom Gad til David og fortalte ham dette og sa til ham: Skal det være tre år med hungersnød i ditt land? eller vil du flykte fra dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? eller vil du ha tre dager med voldsom sykdom i ditt land? Tenk over det og si hva svar jeg skal gi til ham som har sendt meg.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thy foes while they pursue thee? or shall there be three days' pestilence in thy land? now advise thee, and consider what answer I shall return to him that sent me.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thine enemies, while they pursue thee? or that there be three days' pestilence in thy land? now advise, and see what answer I shall return to him that sent me.
Gad came vnto Dauid, and tolde him, and sayde vnto him: Wilt thou that seuen yeare derth shall come in to thy londe? Or that thou be fayne to flye before thine aduersaries thre monethes, and they to persecute the? Or that there be pestilence thre dayes in the londe? Take aduysement therfore and se, what answere I shal bringe agayne vnto him yt sent me.
So Gad came to Dauid, and shewed him, and said vnto him, Wilt thou that seuen yeeres famine come vpon thee in thy lande, or wilt thou flee three moneths before thine enemies, they following thee, or that there bee three dayes pestilence in thy land? nowe aduise thee, and see, what answere I shal giue to him that sent me.
So Gad came to Dauid, and shewed him, and said vnto him: Wylt thou haue seuen yeres hunger to come vpon thy land: or wilt thou flee three monethes before thyne enemies, they folowyng thee: or that there be three dayes pestilence in thy land? Now therefore aduise thee, and see what aunswere I shall geue to him that sent me.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thine enemies, while they pursue thee? or that there be three days' pestilence in thy land? now advise, and see what answer I shall return to him that sent me.
So Gad came to David, and told him, and said to him, Shall seven years of famine come to you in your land? or will you flee three months before your foes while they pursue you? or shall there be three days' pestilence in your land? now advise you, and consider what answer I shall return to him who sent me.
And Gad cometh in unto David, and declareth to him, and saith to him, `Do seven years of famine come in to thee in thy land? or three months art thou fleeing before thine adversary -- and he pursuing thee? or are three days' pestilence in thy land? now, know and see what word I take back to Him sending me.'
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thy foes while they pursue thee? or shall there be three days' pestilence in thy land? now advise thee, and consider what answer I shall return to him that sent me.
So Gad came to David, and told him, and said unto him, Shall seven years of famine come unto thee in thy land? or wilt thou flee three months before thy foes while they pursue thee? or shall there be three days' pestilence in thy land? now advise thee, and consider what answer I shall return to him that sent me.
So Gad came to David, and gave him word of this and said to him, Are there to be three years when there is not enough food in your land? or will you go in flight from your haters for three months, while they go after you? or will you have three days of violent disease in your land? take thought and say what answer I am to give to him who sent me.
So Gad came to David, and told him, and said to him, "Shall seven years of famine come to you in your land? Or will you flee three months before your foes while they pursue you? Or shall there be three days' pestilence in your land? Now answer, and consider what answer I shall return to him who sent me."
Gad went to David and told him,“Shall seven years of famine come upon your land? Or shall you flee for three months from your enemy with him in hot pursuit? Or shall there be three days of plague in your land? Now decide what I should tell the one who sent me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
10«Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg byr deg tre valg; velg ett av dem for å utføre det mot deg.»
11Gad kom til David og sa til ham: «Så sier Herren: Velg:
12tre år med hungersnød, eller tre måneders flukt for dine fiender mens de forfølger deg, eller tre dagers pest i landet, med Herrens sverd og pest i landet og Herrens engel som ødelegger i hele Israels område. Tenk nå over hva svar jeg skal gi til ham som har sendt meg.»
13David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er meget stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.»
14Så sendte Herren pest over Israel, og 70 000 menn av Israel falt.
10Etter å ha besluttet å telle folket, angret David det og sa til Herren: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Herre, tilgi nå din tjeners synd, for jeg har vært meget dåraktig.'
11Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten og Davids seer:
12'Gå og si til David: 'Så sier Herren: Jeg gir deg tre valg. Velg en av dem, så skal jeg gjøre det mot deg.'
14David sa til Gad: 'Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans nåde er stor; men i menneskers hånd vil jeg ikke falle.'
15Så sendte Herren pest over Israel fra morgen til den fastsatte tid, og sytti tusen mann av folket døde fra Dan til Beersheba.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
18Den dagen kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og reis et alter for Herren ved jevusen Araunas treskeplass.'
19David gikk opp som Gad hadde pålagt ham, slik Herren hadde befalt.
1Det var hungersnød i Davids dager i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt. Herren sa: «Det er på grunn av Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.»
5Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke værende i fjellfestningen; gå til Juda-landet.' Da dro David og kom til Herets-skog.
16David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et sverd trukket ut i hånden og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg med ansiktet mot jorden, kledd i sekk.
17David sa til Gud: «Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg, den som har syndet og gjort mye ondt. Men disse, de er bare sauer. Hva har de gjort? Herre, min Gud, vend din hånd mot meg og min fars hus, men ikke la folket plages.»
18Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle gå opp og sette opp et alter for Herren på jebusitten Ornas treskeplass.
19David gikk opp etter den befaling som Gad hadde talt i Herrens navn.
37Når det er hungersnød i landet, pest, kornbrann, rust, gresshopper eller sirisser, når fienden belegger deres byer, eller en hvilken som helst plage eller sykdom inntreffer,
28Når det er hungersnød i landet, når det er pest, viss visne, milde, gresshopper eller larver invaderer, når fienden omringer dem i landets byer, uansett hvilken plage eller sykdom det måtte være,
2David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'
3Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?'
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte: 'Reis deg, dra ned til Ke'ila, for jeg skal gi filisterne i din hånd.'
21Arauna sa: 'Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så plagen kan stanse i folket.'
10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener!' Herren svarte: 'Han vil komme ned.'
12David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi dere.'
16Skynd dere og send bud til David og si til ham: 'Bli ikke natten over ved ørkenens vadesteder. Pass også på å krysse over, for at ikke kongen og hele folket med ham blir utryddet.'
13David spurte ham: Hvem hører du til, og hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en egyptisk ung mann, tjener for en amalekitt. Min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.
22Nå må dere vite for sikkert at dere skal dø ved sverd, hunger og pest på det stedet dere ønsker å dra til for å bo.'
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
2David sendte ut folket, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, Joabs bror og sønn av Seruja, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: 'Jeg vil selv gå med dere.'
3Men folket sa: 'Du må ikke gå ut, for om vi flykter, vil de ikke legge merke til oss, og om halvparten av oss dør, vil de heller ikke bry seg. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.'
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
15Sverdet er utenfor, og pesten og hungersnøden er innenfor. Den som er på marken skal dø ved sverdet, og den som er i byen skal fortæres av hunger og pest.
7Hvis han sier: Det er godt, så er alt vel med din tjener. Men hvis han blir svært sint, så vit at det onde er avgjort av ham.
13Hvis jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller befaler gresshoppene å fortære landet eller sender pest blant mitt folk,
8David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal visselig innhente dem og sikre redde.
7Du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. I dag har du vist at verken høvdinger eller tjenere betyr noe for deg. For i dag har jeg sett at hvis Absalom hadde vært i live, og alle vi andre hadde vært døde, da ville det vært riktig for deg.
18På den syvende dagen døde gutten. Men Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at gutten var død, for de tenkte: 'Mens gutten levde, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at gutten er død? Han kan gjøre noe desperat.'
19David spurte Herren: 'Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?' Herren svarte: 'Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd.'
3David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
25På dette stedet bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren hørte bønn for landet, og plagen på Israel stanset.
12Jonathan sa til David: HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far en gang i morgen eller overmorgen, og hvis han har det godt med David, men jeg ikke sender bud til deg og avslører dette for deg,
3Samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
3David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere kan velsigne Herrens arv?»
19Eller hvis jeg sender pest inn i det landet og tømmer ut min vrede over det med blod for å utrydde mennesker og dyr fra det,
3Joab svarte kongen: 'Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som de nå er, og måtte min herre kongen selv få se det! Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?'