Daniel 10:12
Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.
Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg selv foran Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.'
Da sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dag du begynte å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Da sa han til meg: Frykt ikke, Daniel; for fra første dag du satte ditt hjerte på å forstå, og ydmyket deg for din Gud, ble ordene dine hørt, og jeg er kommet for å svare på dine bønn.
Han sa: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du vendte ditt hjerte for å forstå og ydmyket deg for Gud, er dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Han fortsatte: «Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du fastsatte ditt hjerte for å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet for ditt ord.»
Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte deg for å forstå og ydmyke deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then he said, 'Do not be afraid, Daniel. From the first day that you set your heart to understand and to humble yourself before your God, your words were heard, and I have come because of your words.'
Og han sagde til mig: Frygt ikke, Daniel! thi fra den første Dag, da du gav dit Hjerte til at forstaae og til at ydmyge dig for din Gud, ere dine Ord hørte, og jeg, jeg er kommen for dine Ords Skyld.
Then said he unto me, Fear not, niel: for from the first y that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then he said to me, Fear not, Daniel; for from the first day that you set your heart to understand and to humble yourself before your God, your words were heard, and I have come in response to your words.
Then said he unto me, Fear not, Daniel: for from the first day that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.
Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg for din Gud, har dine ord blitt hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Han sa videre til meg: «Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han fortsatte: Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du bestemte deg for å få visdom og ydmyket deg for din Gud, har dine ord nådd ham: og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then saide he vnto me: feare not Daniel: for why, sence the first daye that thou set thine herte to vnderstonde, and didest chasten thy self before thy God: thy wordes haue bene herde. And I had come vnto the whe thou begannest to speake,
Then sayd he vnto me, Feare not, Daniel: for from the first day that thou diddest set thine heart to vnderstand, and to humble thy selfe before thy God, thy wordes were heard, and I am come for thy wordes.
Then saide he vnto me, Feare not Daniel: for since the first day that thou didst set thyne heart to vnderstand, and to chasten thy selfe before thy God, thy wordes were hearde, and I am come for thy wordes.
Then said he unto me, Fear not, Daniel: for from the first day that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.
Then said he to me, Don't be afraid, Daniel; for from the first day that you did set your heart to understand, and to humble yourself before your God, your words were heard: and I am come for your words' sake.
And he saith unto me: Do not fear, Daniel, for from the first day that thou didst give thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words have been heard, and I have come because of thy words.
Then said he unto me, Fear not, Daniel; for from the first day that thou didst set thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words were heard: and I am come for thy words' sake.
Then said he unto me, Fear not, Daniel; for from the first day that thou didst set thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words were heard: and I am come for thy words' sake.
Then he said to me, Have no fear, Daniel; for from the first day when you gave your heart to getting wisdom and making yourself poor in spirit before your God, your words have come to his ears: and I have come because of your words.
Then he said to me, Don't be afraid, Daniel; for from the first day that you set your heart to understand, and to humble yourself before your God, your words were heard: and I have come for your words' sake.
Then he said to me,“Don’t be afraid, Daniel, for from the very first day you applied your mind to understand and to humble yourself before your God, your words were heard. I have come in response to your words.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Se, en hånd rørte ved meg og gjorde at jeg skalv på mine hender og knær.
11Han sa til meg: 'Daniel, du høyt elskede mann, gi akt på de ord jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg opp skjelvende.
21ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom den mannen Gabriel, som jeg før hadde sett i et syn, flygende raskt til meg ved tiden for kveldsofferet.
22Han ga meg undervisning og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23Straks du begynte å be, ble det utgått en befaling, og jeg er kommet for å kunngjøre den, for du er høyt elsket. Gi derfor akt på ordet og forstå synet.
13Men fyrsten over Persias rike stod imot meg i tjueen dager. Men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom til min hjelp, og jeg forble der hos Persias fyrster.
14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet er også for de kommende dager.
15Mens han talte disse ord til meg, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var stum.
16Se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: 'Herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
18Igjen rørte han som så ut som et menneske ved meg og styrket meg.
19Han sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede, fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk!' Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: 'Talen, herre, for du har styrket meg.'
20Da sa han: 'Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Når jeg går, skal fyrsten over Hellas komme.
21Men jeg skal fortelle deg hva som er skrevet i sannhetens bok. Ingen støtter meg mot disse bortsett fra Mikael, deres fyrste.
8Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal slutten på dette være?
9Han svarte: Gå bort, Daniel, for ordene skal være skjult og forseglet inntil endetiden.
15Mens jeg, Daniel, betraktet synet og forsøkte å forstå det, sto det foran meg noe som så ut som en mann.
16Jeg hørte en manns røst fra Ulai, som ropte og sa: 'Gabriel, forklar synet til denne mannen!'
17Han kom da bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg så redd at jeg falt med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: 'Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endetiden.'
1I det tredje året av Kyros, kongen i Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, som også ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en stor kamp. Han forsto visjonen og fikk innsikt i den gjennom synet.
2I de dager var jeg, Daniel, i sorg og faste i tre uker.
15Jeg, Daniel, ble opprørt i ånden innenfor meg, og synene i hodet skremte meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg og forklarte meg tolkningen av disse tingene:
19Da ble hemmeligheten åpenbart til Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet himmelens Gud.
20Daniel talte og sa: 'Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet, for visdom og makt tilhører ham.'
10Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
11Daniel sa til tilsynsmannen som høvdingen over hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
8Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ender.
1I det tredje året av kong Belsasar sitt regime, fikk jeg, Daniel, en visjon etter den jeg allerede hadde sett tidligere.
12Fordi en overmåte stor ånd, kunnskap og innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse floker ble funnet hos ham - hos Daniel, som kongen kalte Beltsasar - la Daniel kalles, og han vil kunngjøre uttydningen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen, og kongen talte og sa til ham: «Er du den Daniel, en av de bortførte judaittene som min far førte hit fra Juda?»
14Jeg har hørt om deg at guders ånd er i deg, og at lys og innsikt og en stor visdom er funnet hos deg.
10På grunn av dette undertegnet Darius kongen dokumentet og dekretet.
11Da Daniel visste at dokumentet var undertegnet, gikk han opp i huset sitt. Og hans vinduer var åpne i hans øverste rom mot Jerusalem, han bøyde knærne sine tre ganger om dagen, ba og priste sin Gud, slik han tidligere hadde gjort.
13Så gikk de frem og talte til kongen om kongens forordning: 'Har du ikke undertegnet et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Saken er riktig, ifølge loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.'
14Da svarte de og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ingen hensyn, konge, til deg eller det dekretet du har undertegnet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen.'
26Synet om kveld og morgen som ble formidlet, er sant. Men du skal forsegle synet, for det gjelder dager langt frem i tid.'
27Jeg, Daniel, ble helt utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde min tjeneste for kongen. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
7Jeg, Daniel, så synet alene, mens de mennene som var med meg ikke så synet. En stor skrekk falt over dem, så de flyktet og gjemte seg.
2I det første året av hans regjeringstid, la jeg, Daniel, merke til i bøkene antallet år som Herrens ord til profeten Jeremia hadde fastsatt for at Jerusalem skulle ligge i ruiner, nemlig sytti år.
3Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.
23'Til deg, mine fedres Gud, takker og lovpriser jeg, for du har gitt meg visdom og styrke. Og nå har du gjort kjent for meg det vi ba om, du har åpenbart for oss hva kongen har bedt om.'
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å drepe de vise mennene i Babylon, og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon! Før meg for kongen, så skal jeg fortelle kongen tydningen.'
25Arjok førte Daniel raskt inn til kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan fortelle kongen tydningen.'
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens kommandant: 'Hvorfor er dekretet fra kongen så hastig?' Arjok forklarte saken til Daniel.
16Daniel gikk da inn og bad kongen om å gi ham en tidsfrist, så kunne han fortelle tydningen til kongen.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen. Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham uttydningen.»
16Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'
26Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Fred være med dere i overflod!'