2 Mosebok 16:15
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: ‘Hva er dette?’ For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: ‘Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.’
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: ‘Hva er dette?’ For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: ‘Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.’
Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise."
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
When the Israelites saw it, they said to one another, "What is it?" because they did not know what it was. Moses said to them, "It is the bread that the LORD has given you to eat.
Der Israels Børn saae det, da sagde de, den Ene til den Anden: Hvad er det? thi de vidste ikke, hvad det var; da sagde Mose til dem: Det er det Brød, som Herren haver givet eder at æde.
And when the children of Israel saw it, they said one to another, It is manna: for they wist not what it was. And Moses said unto them, This is the bread which the LORD hath given you to eat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise.»
And when the children of Israel saw it, they said to one another, What is it? For they did not know what it was. And Moses said to them, This is the bread which the LORD has given you to eat.
And when the children of Israel saw it, they said one to another, It is manna: for they wist not what it was. And Moses said unto them, This is the bread which the LORD hath given you to eat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise."
Og Israels barn så det, og de sa til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere til mat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
when the childre of Israel sawe it, they sayde one to another: what is this? for they wist not what it was And Moses sayde: this is the breed which the Lorde hath geue you to eate.
And whan the children of Israel sawe it, they saide one to another: This is Ma. For they wyst not what it was. But Moses sayde vnto them: It is the bred that ye LORDE hath geue you to eate.
And when the children of Israel sawe it, they sayde one to another, It is MAN, for they wist not what it was; Moses sayd vnto them, This is the breade which the Lorde hath giuen you to eate.
And when the children of Israel saw it, they said euery one to his neighbour, it is Manna: for they wist not what it was. And Moyses said vnto the: This is the bread whiche the Lorde hath geuen you to eate.
And when the children of Israel saw [it], they said one to another, It [is] manna: for they wist not what it [was]. And Moses said unto them, This [is] the bread which the LORD hath given you to eat.
When the children of Israel saw it, they said one to another, "What is it?" For they didn't know what it was. Moses said to them, "It is the bread which Yahweh has given you to eat."
And the sons of Israel see, and say one unto another, `What `is' it?' for they have not known what it `is'; and Moses saith unto them, `It `is' the bread which Jehovah hath given to you for food.
And when the children of Israel saw it, they said one to another, What is it? For they knew not what it was. And Moses said unto them, It is the bread which Jehovah hath given you to eat.
And when the children of Israel saw it, they said one to another, What is it? for they knew not what it was. And Moses said unto them, It is the bread which Jehovah hath given you to eat.
And when the children of Israel saw it, they said to one another, What is it? for they had no idea what it was. And Moses said to them, It is the bread which the Lord has given you for your food.
When the children of Israel saw it, they said one to another, "What is it?" For they didn't know what it was. Moses said to them, "It is the bread which Yahweh has given you to eat."
When the Israelites saw it, they said to one another,“What is it?” because they did not know what it was. Moses said to them,“It is the bread that the LORD has given you for food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så holdt folket hviledag på den sjuende dagen.
31Israels hus kalte det for manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og det smakte som honningkaker.
32Moses sa: ‘Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer med det og hold det til deres kommende generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.’
33Moses sa til Aron: ‘Ta en krukke og legg en full omer manna i den, og sett den foran Herren til oppbevaring for deres kommende generasjoner.’
16Dette er det som Herren har befalt: Sank så mye av det som hver og én trenger å spise, en omer for hver person, etter antallet av deres familier. Hver og én skal samle for dem som er i hans telt.»
17Israels barn gjorde slik. Noen sanket mye, andre litt.
18Da de målte det med en omer, hadde den som sanket mye ingenting til overs, og den som sanket litt manglet ikke noe. Alle sanket så mye som de trengte å spise.
19Moses sa til dem: ‘Ingen skal la noe av det være til morgenen.’
20Men de hørte ikke på Moses. Noen lot en del bli til morgenen, og det ble fullt av mark og luktet ille. Moses ble vred på dem.
21Hver morgen sanket de det hver for seg, så mye som de trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det bort.
22På den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer for hver enkelt. Alle høvdingene i menigheten kom og fortalte dette til Moses.
23Han sa til dem: ‘Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke, og alt som er til overs, legg det til side og hold det til morgenen.’
24De la det til side til morgenen, slik Moses befalte, og det luktet ikke ille, og det var ingen mark i det.
25Moses sa: ‘Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere ikke noe ute på marken.’
11Herren talte til Moses og sa:
12‘Jeg har hørt klagene fra Israels barn. Si til dem: Mellom skumringene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.’
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
14Da duggen forsvant, så de noe fint og flakaktig på ørkenens overflate, likt rim på jorden.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
36En omer er en tiendedel av en efa.
3Israels barn sa til dem: ‘Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut hit i ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.’
4Da sa Herren til Moses: ‘Jeg skal la brød regne fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke dagsrasjonen for hver dag, så jeg kan prøve dem og se om de vil vandre etter min lov eller ikke.’
5Den sjette dagen skal de forberede det de bringer inn, og det skal være dobbelt så mye som de sanket daglig.’
6Moses og Aron sa til alle Israels barn: ‘I kveld skal dere få vite at Herren er den som førte dere ut av landet Egypt.’
7I morgen tidlig skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, at dere knurrer mot oss?’
8Moses sa: ‘Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til morgenen, så dere blir mette, da har Herren hørt deres klager som dere retter mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.’
6Nå er vår sjel uttørket, det er ingenting, bare manna å se.
7Mannaen var som korianderfrø, og det så ut som harpiks.
8Folket spredte seg og sanket det, malte det i håndmøller eller knuste det i mortere. De kokte det i gryter og lagde kaker av det. Smaken var som smaken av kaker bakt med olje.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
24Han lot manna regne over dem som føde, og ga dem korn fra himmelen.
25Menneskene åt englebrød; han sendte dem mat til overflod.
12Mannaen stanset dagen etter, etter at de hadde spist avlingen av landet. Israels barn hadde ikke lenger manna. De spiste avlingen fra Kanaans land det året.
5Folket talte mot Gud og Moses: 'Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi er lei av denne miserable maten.'
3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og så ga han deg manna å spise, en mat som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
40De ba, og han sendte vakler, han mettet dem med himmelbrød.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og brakte dem vann fra klippen når de var tørste. Du bød dem gå inn og ta landet i eie, det som du hadde sverget at du ville gi dem.
18Og til folket skal du si: 'Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har grått i Herrens hørsel og sagt: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt.' Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han kunne gjøre vel mot deg i din senere tid.
21Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er folket jeg er blant, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de skal spise i en måned.'
19og dere spiser brød fra landet, skal dere løfte opp et offer til Herren.