2 Mosebok 3:2

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild som kom fra en busk. Han så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 33:16 : 16 Med jordens beste av alt og dens fylde, og Den som bodde i buskenes velbehag. Måtte det komme på Josefs hode, på kronen til faderens utvalgte.
  • Jes 43:2 : 2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg, og gjennom elvene, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli svidd, og flammen skal ikke forbrenne deg.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var det ingen nød, og hans ånds engel frelste dem. I sin kjærlighet og medynk gjenløste han dem. Han løftet dem opp og bar dem alle fortidens dager.
  • Dan 3:27 : 27 Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over disse mennene, ikke et hår på hodene deres var svidd, klærne var ikke skadet og det luktet ikke brent av dem.
  • Hos 12:4-5 : 4 I mors liv grep han sin bror i hælen, og i sin styrke kjempet han med Gud. 5 Han kjempet med engelen og vant. Han gråt og bad om nåde hos ham. I Betel fant han ham, og der talte Gud med oss.
  • Sak 13:7 : 7 Våkn opp, sverd, mot min hyrde og mot min ledsager, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og sauene skal bli spredt; jeg vil rette min hånd mot de små.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg sender min budbærer, og han skal rydde veien foran meg. Og plutselig skal Herren, som dere søker, komme til sitt tempel. Og paktens budbærer, som dere ønsker, se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud.
  • Jes 53:10-11 : 10 Det var Herrens vilje å knuse ham og la ham lide. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skal han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skal ha fremgang ved hans hånd. 11 Etter sin sjels møye skal han se og bli tilfreds. Ved sin erkjennelse skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, og deres misgjerninger skal han bære.
  • Sal 66:12 : 12 Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
  • 1 Mos 15:13-17 : 13 Så sa Herren til Abram: «Vær forvisset om at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke tilhører dem, og de skal gjøre dem til slaver og plage dem i fire hundre år. 14 Men det folket de skal tjene, vil jeg dømme, og etterpå skal de dra ut med store rikdommer. 15 Men du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom. 16 I det fjerde slektsledd skal de vende tilbake hit, for amorittenes syndeskyld har ennå ikke nådd sitt fulle mål.» 17 Så gikk solen ned, og det ble mørkt. Se, en rykende ovn og en flammende fakkel gikk mellom stykkene.
  • 1 Mos 16:7-9 : 7 Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Shur. 8 Han sa: «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor skal du hen?» Hun svarte: «Jeg flykter fra min frue Sarai.» 9 Herrens engel sa til henne: «Gå tilbake til din frue og underkast deg henne.» 10 Herrens engel sa også til henne: «Jeg vil gi deg en stor slekt som ingen kan telle, så mange skal de bli.» 11 Herrens engel sa videre: «Du er med barn og skal føde en sønn. Du skal kalle ham Ismael, for Herren har hørt om din nød. 12 Han skal bli som en vill asen, med sin hånd mot alle og alles hånd mot ham, og han skal bo for seg selv øst for alle sine brødre. 13 Da gav hun Herren som hadde talt til henne, navnet: «Du er en Gud som ser meg,» for hun sa: «Har jeg virkelig sett ham som ser meg?»
  • 1 Mos 22:15-16 : 15 Herrens engel ropte på ny til Abraham fra himmelen 16 og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn,
  • 1 Mos 48:16 : 16 Engelen som har løst meg fra alt ondt, velsigne guttene. I dem må mitt navn fortsette og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde midt i landet.
  • 2 Mos 3:4-9 : 4 Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: ”Moses! Moses!” Han svarte: ”Her er jeg.” 5 Gud sa: ”Kom ikke nærmere! Ta av skoene dine, for stedet du står på er hellig jord.” 6 Og han sa: ”Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han fryktet for å se på Gud.” 7 Herren sa: ”Jeg har sett elendigheten til mitt folk i Egypten og hørt deres rop på grunn av dets slavevoktere, for jeg kjenner deres smerte.” 8 Så er jeg kommet ned for å redde dem fra egypterne og føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning, til stedet for kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene. 9 Nå har israelittenes rop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem. 10 Så kom nå, jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypten.
  • 2 Mos 3:16 : 16 Gå, samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett til dere og sett det som har blitt gjort mot dere i Egypten.
  • 5 Mos 4:20 : 20 Men dere har Herren tatt, og han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    3Da sa Moses: ”Jeg må gå bort og se det store synet, hvorfor busken ikke brenner opp.”

    4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: ”Moses! Moses!” Han svarte: ”Her er jeg.”

    5Gud sa: ”Kom ikke nærmere! Ta av skoene dine, for stedet du står på er hellig jord.”

    6Og han sa: ”Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han fryktet for å se på Gud.”

  • 1Moses voktet på småfeet til Jetro, svigerfaren sin, som var presten i Midjan. En dag førte han flokken langt inn i ørkenen og kom til Guds berg Horeb.

  • 73%

    16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og på den syvende dagen ropte han til Moses ut av skyen.

    17Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne.

    18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: «Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:

  • 72%

    2Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.

    3Stedet ble kalt Tabera, for Herrens ild hadde brent blant dem.

  • 71%

    21Da rakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da steg det opp ild fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Og Herrens engel forsvant for hans øyne.

    22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

  • 5'For at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.'

  • 24En ild kom fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og falt på sine ansikter.

  • 70%

    4Ansikt til ansikt talte Herren til dere på fjellet, ut fra ilden.

    5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og våget ikke å gå opp på fjellet. Han sa:

  • 70%

    1Herren viste seg for ham ved Mamres eikelund mens han satt i teltåpningen midt på den heteste delen av dagen.

    2Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.

  • 16Gå, samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett til dere og sett det som har blitt gjort mot dere i Egypten.

  • 36Fra himmelen lot han deg høre hans røst for å refse deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.

  • 13Av glansen foran ham flammet glødende kull.

  • 3Ild går foran ham og fortærer hans fiender rundt omkring.

  • 33som gikk foran dere på veien for å finne steder for dere å campere, ved natt i en ild og om dagen i en sky, for å vise dere den veien dere skulle gå.

  • 12Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse, bare en stemme.

  • 38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og den slikket opp vannet i grøften.

  • 69%

    1Moses svarte: 'Men de vil ikke tro på meg, og vil ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke vist seg for deg.'

    2Herren sa til ham: 'Hva er det du har i hånden?' Han svarte: 'En stav.'

  • 3Foran dem sluker ild, bak dem flammer brenner. Foran dem er landet som Edens hage, men bak dem er det en ødslig ørken. Ingenting slipper unna dem.

  • 27Fra det som så ut som hoftene og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, full av ild rundt om, og fra hoftene og nedover så jeg noe som lignet ild, og en glans var rundt det.

  • 20Da ilden steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Når Manoah og hans kone så dette, falt de på ansiktet mot jorden.

  • 14Gud sa til Moses: ”Jeg er den Jeg er.” Og han sa: ”Så skal du si til israelittene: 'Jeg er har sendt meg til dere.'”

  • 12Da sa Gud: ”Jeg skal være med deg. Dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypten, skal dere tjene Gud på dette fjellet.”

  • 14Og de vil fortelle det til innbyggerne av dette landet, som har hørt at du, Herre, er blant dette folket, og at du, Herre, har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.

  • 17Moses førte folket ut fra leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 1Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra sammenkomstens telt, og sa:

  • 12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du veldige kriger.

  • 19Herrens engel, som hadde gått foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg også fra foran dem og stilte seg bak dem,

  • 21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.

  • 15Herren åpenbarte seg i telthelligdommen i en skystøtte, og skystøtten stod ved inngangen til teltet.

  • 6Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt at dere skal gjøre, så skal Herrens herlighet åpenbare seg for dere.'

  • 17Lyset til Israel vil være som en ild, og hans Hellige som en flamme. Den vil brenne og fortære hans tornebusker og tistler på en dag.