2 Mosebok 9:7
Farao sendte folk og fikk vite at ikke en eneste blant Israels buskap var død. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
Farao sendte folk og fikk vite at ikke en eneste blant Israels buskap var død. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
Farao sendte ut folk, og se, ikke ett av israelittenes dyr var dødt. Men Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
Farao sendte noen for å undersøke, og se: Av Israels buskap var det ikke dødd ett eneste dyr. Men Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
Farao sendte av sted folk, og se: Ikke én av israelittenes dyr var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket fare.
Farao sendte bud, og se, ikke én eneste av israelittenes buskap var død. Men hjertet til farao forble hardt, og han slapp ikke folket.
Farao sendte ut folk, og se, det var ikke en eneste av Israels buskap som var død. Men faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket gå.
Og Farao sendte bud, og se, det var ikke én av Israels kuer som var død. Farao ble hardhjertet og lot ikke folket dra.
Farao sendte folk for å sjekke, og se, ikke ett dyr blant Israels buskap var død; men faraos hjerte ble enda mer forherdet, og han lot ikke folket dra.
Farao sendte folk for å sjekke, og se, ikke et eneste dyr blant Israels folk hadde dødd. Men Faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket dra.
Og farao sendte folk, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte var hardnet, og han lot ikke folket gå.
Da sendte Farao ut sine tjenere, og se, ikke ett eneste dyr tilhørende israelittene var dødt. Men Faraos hjerte ble herdnet, og han lot ikke folket få gå.
Og farao sendte folk, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte var hardnet, og han lot ikke folket gå.
Farao sendte bud, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket gå.
Pharaoh sent men to investigate and found that not even one of the livestock of the Israelites had died. Yet Pharaoh’s heart was unyielding, and he did not let the people go.
Og Pharao sendte (Bud derom), og see, der var end ikke eet (Stykke) død af Israels Fæ; men Pharaos Hjerte forhærdedes, og han lod ikke Folket fare.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not one of the cattle of the Israelites dead. And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the people go.
Og farao sendte bud, og se, ikke én av Israels barns buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
And Pharaoh sent, and behold, there was not one of the cattle of the Israelites dead. And Pharaoh's heart was hardened, and he did not let the people go.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not one of the cattle of the Israelites dead. And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the people go.
Farao undersøkte saken, og se, ikke ett av Israels buskap var dødt. Men Faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket gå.
Og Farao sendte folk for å undersøke, og se, ikke en av Israels buskap var død. Men Faraos hjerte var hardt, og han slapp ikke folket.
Og farao sendte speidere, og se, det var ikke en eneste av Israels barns buskap som var død. Men faraos hjerte var sta, og han lot ikke folket gå.
Farao sendte bud og fikk vite at ingen av Israels buskap var gått tapt. Men faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket dra.
And Pharao sent to wete: but ther was not one of the catell of the Israhelites dead. Notwithstondinge the hert of Pharao hardened, and he wolde not let the people goo.
And Pharao sent thither, & beholde, there was not one of the catell of Israel deed. But Pharaos hert was hardened, so yt he let not ye people go.
Then Pharaoh sent, and beholde, there was not one of the cattell of the Israelites dead: and the heart of Pharaoh was obstinate, and hee did not let the people goe.
And Pharao sent, and beholde, there was not one of the cattell of the Israelites dead: And the heart of Pharao hardened, and he did not let the people go.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not one of the cattle of the Israelites dead. And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the people go.
Pharaoh sent, and, behold, there was not so much as one of the cattle of the Israelites dead. But the heart of Pharaoh was stubborn, and he didn't let the people go.
and Pharaoh sendeth, and lo, not even one of the cattle of Israel hath died, and the heart of Pharaoh is hard, and he hath not sent the people away.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not so much as one of the cattle of the Israelites dead. But the heart of Pharaoh was stubborn, and he did not let the people go.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not so much as one of the cattle of the Israelites dead. But the heart of Pharaoh was stubborn, and he did not let the people go.
And Pharaoh sent and got word that there was no loss of any of the cattle of Israel. But the heart of Pharaoh was hard and he did not let the people go.
Pharaoh sent, and, behold, there was not so much as one of the livestock of the Israelites dead. But the heart of Pharaoh was stubborn, and he didn't let the people go.
Pharaoh sent representatives to investigate, and indeed, not even one of the livestock of Israel had died. But Pharaoh’s heart remained hard, and he did not release the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Da farao så at regnet, haglet og torden var opphørt, syndet han fortsatt og forherdet sitt hjerte. Han og hans tjenere.
35Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
6Og Herren gjorde dette allerede neste dag: All egypternes buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste en.
13Men Faraos hjerte forble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
14Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.'
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
12Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'
14'For denne gang vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal vite at det ikke finnes noen som meg på hele jorden.'
21Fisken i Nilen døde, og elven stinket. Egypterne kunne ikke drikke vann fra Nilen, og det var blod i hele Egypt.
22Men Egypts trollmenn gjorde det samme med sine kunster, så Faraos hjerte forble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
23Farao vendte seg bort og gikk hjem, og han tok heller ikke dette til hjertet.
15Tryllekunstnerne sa til Farao: 'Dette er Guds finger.' Men Faraos hjerte forble forherdet, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
9Herren sa til Moses: «Farao skal ikke lytte til dere, for at mine under skal bli mange i Egypt.»
10Moses og Aron gjorde alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn gå ut av sitt land.
20Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la Israels sønner dra.
8Herren gjorde faraos, kongen av Egypts, hjerte hardt, så han forfulgte Israels barn mens de dro ut med løftet hånd.
6Hvorfor gjør dere hjertet hardere enn egypterne og farao gjorde sine hjerter harde? Akkurat som han handlet strengt med dem og de slapp dem, gikk de bort.
4Jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret på grunn av farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, snudde farao og hans tjenere seg mot folket og sa: 'Hva er det vi har gjort? Vi har latt Israel gå og mistet våre slaver.'
19Jeg vil gjøre et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette skje.'
20Herren gjorde som han hadde sagt, og store fluesvermer kom inn i Faraos hus, hans tjeneres hus og hele Egyptens land. Landet ble ødelagt av fluesvermene.'
1Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'
2Men hvis du nekter å la dem gå og fortsetter å holde dem tilbake,
3så vil Herrens hånd ramme buskapen din som er på marken - hestene, eslene, kamelene, kyrne og sauene - med en alvorlig pest.
4Men Herren vil gjøre et skille mellom Israels buskap og egypternes buskap, så ingenting skal dø av det som tilhører Israels barn.'
3Men jeg vil forherde Faraos hjerte, og jeg vil gjøre mange tegn og under i Egypt.
4Men Farao vil ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt ved store straffedommer.
1Herren sa til Moses: "Gå til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, slik at jeg kan gjøre disse tegnene blant dem.
8Herren sa til Moses og Aron: 'Ta håndfuller av aske fra en ovn, og Moses skal kaste den opp i luften foran faraos øyne.'
19Send nå og få buskapen din og alt du har ute på marken i sikkerhet. Alle mennesker og dyr som finnes ute på marken og ikke tas inn, vil dø når haglet faller over dem.'
20De blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i husly,
21men de som ikke la Herrens ord på hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
21Herren sa til Moses: 'Når du går tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de underne for farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke vil la folket gå.'
17Se, jeg vil gjøre hjertet til egypterne hardt, og de skal følge etter. Jeg vil bli æret gjennom farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.
24Farao kalte Moses til seg og sa: «Gå og tjen Herren. Bare sauene og kveget skal bli igjen. Barnet deres kan gå med dere.»
2Men farao sa: 'Hvem er Herren, som jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og dessuten vil jeg ikke slippe Israel.'
1Herren sa til Moses: «Enda en plage skal jeg føre over farao og Egypt. Deretter skal han la dere gå herfra. Når han endelig slipper dere, skal han jage dere bort herfra fullstendig.
17Likevel fortsetter du å holde folket mitt tilbake og nekter å la dem dra.'
30Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det var et stort klageskrik i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen døde.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: «Reis dere og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren som dere har sagt.
16Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har hittil ikke hørt.'