1 Mosebok 1:10
Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre jord, og vannsamlingene kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land jord, og vannet som var samlet, kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre jord, og samlingen av vann kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land jord, og vannmassene kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land for Jord, og vannsamlingen kalte han Hav. Og Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land Jord, og vannene kalte han Hav.
Gud kalte det tørre land jord, og det samlede vannet kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land for jord, og vannsamlingen kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre landet jord, og vannmassen kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte den tørre jorden «Jorden», og vannsamlingen kalte han «Hav». Og Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre landet jord, og vannmassen kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land jord, og vannsamlingen kalte han hav. Gud så at det var godt.
And called God the dry land Earth, and the gathering of the waters he called Seas. And saw God that it was good.
God called the dry ground 'land,' and the gathered waters he called 'seas.' And God saw that it was good.
Og Gud kaldte det Tørre Jord, og Vandenes Forsamling kaldte han Hav; og Gud saae, at det var godt.
And God called the dry land Earth; and the gathering tother of the waters called he Seas: and God saw that it was good.
Og Gud kalte det tørre landet Jord, og samlingen av vannene kalte han Hav. Og Gud så at det var godt.
And God called the dry land Earth, and the gathered waters He called Seas; and God saw that it was good.
And God called the dry land Earth; and the gathering together of the waters called he Seas: and God saw that it was good.
Gud kalte det tørre landet Jord, og vannmengden kalte han Hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land jord, og vannsamlingen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land Jord, og vannmengdene kalte han Hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land for Jord, og vannene som var samlet kalte han Hav. Og Gud så at det var godt.
And god called the drye lande the erth and the gatheringe togyther of waters called he the see. And God sawe that it was good
And God called ye drye londe, Earth: and the gatheringe together of waters called he, ye See. And God sawe yt it was good.
And God called the dry land, Earth, and he called the gathering together of the waters, Seas: and God sawe that it was good.
And God called the drie lande ye earth, and the gatheryng together of waters called he the seas: and God sawe that it was good.
And God called the dry [land] Earth; and the gathering together of the waters called he Seas: and God saw that [it was] good.
God called the dry land Earth, and the gathering together of the waters he called Seas. God saw that it was good.
And God calleth to the dry land `Earth,' and to the collection of the waters He hath called `Seas;' and God seeth that `it is' good.
And God called the dry land Earth; and the gathering together of the waters called he Seas: and God saw that it was good.
And God called the dry land Earth; and the gathering together of the waters called he Seas: and God saw that it was good.
And God gave the dry land the name of Earth; and the waters together in their place were named Seas: and God saw that it was good.
God called the dry land "earth," and the gathering together of the waters he called "seas." God saw that it was good.
God called the dry ground“land” and the gathered waters he called“seas.” God saw that it was good.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds ånd svevde over vannene.
3Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
4Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dag.
6Gud sa: «La det bli en hvelving mitt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
7Gud laget hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og slik ble det.
8Gud kalte hvelvingen himmel. Det ble kveld, og det ble morgen, den andre dag.
9Gud sa: «La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre land kommer til syne.» Og slik ble det.
11Gud sa: «La jorden få gress, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frøet i, hver etter sitt slag.» Og slik ble det.
12Jorden bar fram gress, planter som setter frø, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frøet i, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.
13Det ble kveld, og det ble morgen, den tredje dag.
14Gud sa: «La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten. De skal være tegn som fastsetter tider, dager og år,
15og de skal være lys på himmelhvelvingen til å lyse over jorden.» Og slik ble det.
16Gud laget de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
18til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Gud så at det var godt.
19Det ble kveld, og det ble morgen, den fjerde dag.
20Gud sa: «La vannet vrimle med liv, og la fugler fly over jorden, over himmelhvelvingen.»
21Så skapte Gud de store sjødyrene og alle slags levende skapninger som vannet yrer av, hver etter sitt slag, og alle slags vingede fugler, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.
22Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havene, og la fuglene formere seg på jorden.»
23Det ble kveld, og det ble morgen, den femte dag.
24Gud sa: «La jorden bære fram levende skapninger etter sitt slag: husdyr, kryp og ville dyr etter sitt slag.» Og slik ble det.
25Gud laget de ville dyrene etter sitt slag, husdyrene etter sitt slag og alle krypdyr på marken etter sitt slag. Gud så at det var godt.
26Gud sa: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss. De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene, og hele jorden, og alle kryp som beveger seg på jorden.»
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han dem. Til mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»
30Og til alle dyrene på jorden og alle fuglene under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livspust i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.» Og slik ble det.
31Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Det ble kveld, og det ble morgen, den sjette dag.
5Havet er hans, for han skapte det, og det tørre land formet hans hender.
4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapts, på den dagen Herren Gud laget jorden og himmelen.
7Han samler havets vann som i en haug; han legger de dype vann i lager.
9Han svarte: 'Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.'
13I det sekshundre og første året, på den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet dekselet fra arken og så at jordens overflate var tørr.
14På den tjuesjuende dagen i den andre måneden var jorden tørr.
19Herren Gud formet alle markens dyr og alle fuglene under himmelen av jorden. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem, og det mennesket kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.
23Jeg så jorden, og se, den var øde og tom. Himlene var mørke, og det var intet lys.
6Men damp steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
29Da Han satte grense for havet, så vannet ikke skulle overstige sine grenser, da Han fastsatte jordens grunnvoller.
10Syv dager senere kom vannet fra flommen over jorden.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake hele natten med en sterk østavind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt,
32Havet bruse og det som fyller det, marken juble og alt som er derpå.
1Hele jorden hadde ett språk og felles ord.
1Gud velsignet Noah og hans sønner og sa til dem: 'Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.'
1Slik ble himmelen og jorden fullført, med hele deres mangfold.
11Himmelen skal glede seg, og jorden skal juble, havet og alt som fyller det, skal bruse!
2For han har grunnlagt den over havene, og fastsatt den på strømmene.