1 Mosebok 24:33
Det ble satt mat foran ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mine ord.» Laban svarte: «Tal.»
Det ble satt mat foran ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mine ord.» Laban svarte: «Tal.»
Det ble satt fram mat for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt mitt ærend. De sa: Tal!
De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg spiser ikke før jeg har sagt mitt ærend.» Han sa: «Tal!»
Så satte de mat fram for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mitt.» Laban sa: «Tal!»
Da de satt mat fram for ham, sa han: «Jeg skal ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend.» Laban svarte: «Si det!»
Så ble det satt fram mat for ham å spise, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har sagt hva jeg har å si." "Tal," sa de.
Og det var lagt mat foran ham for å spise: men han sa, Jeg vil ikke spise, inntil jeg har fått fortalt mitt ærend. Og han sa, Tal videre.
De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har på hjertet.» Han sa: «Snakk.»
De satte også maten frem for ham å spise, men han sa: 'Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si.' De sa: 'Tal, vær så god.'
Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
Det ble lagt frem mat for ham å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har berettet om mitt ærend.» Og de sa: «Fortell oss.»
Det ble satt frem mat for ham til å spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt min ærend.» Han svarte: «Snakk!»
Det ble satt mat fram for ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si. De sa: Tal.
Then food was set before him, but he said, "I will not eat until I have said what I need to say." Laban said, "Speak up."
Og der blev sat Mad for ham, men han sagde: Jeg vil ikke æde, før jeg haver udtalet mine Ord; og han sagde: Tal.
And there was set meat before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Det ble satt mat foran ham for å spise, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt hva jeg har kommet for. Laban sa: Snakk.
Food was set before him to eat, but he said, "I will not eat until I have told my business." And he said, "Speak on."
And there was set meat before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Mat ble satt frem for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt dere min ærend.» Han sa: «Tal.»
Så satt han fram mat til ham, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend." Da sa han: "Fortell det.
Det ble satt mat foran ham til å spise, men han sa: Jeg skal ikke spise før jeg har fortalt min ærend. Og han sa: Snakk.
Og de satte mat foran ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend. Og de sa: Gjør det.
and there was meate sett before him to eate. But he sayde: I will not eate vntill I haue sayde myne earede: And he sayde saye on.
and set meate before him.Neuertheles he sayde: I wil not eate, tyll I haue fyrst tolde myne earade. They answered: Tell on.
Afterward the meate was set before him: but he saide, I will not eate, vntill I haue saide my message: And he said, Speake on.
And there was set meate before hym to eate: but he sayd, I wyll not eate vntyll I haue sayde myne arande. And he sayd: say on.
And there was set [meat] before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
Food was set before him to eat. But he said, "I will not eat until I have told my message." He said, "Speak on."
and setteth before him to eat; but he saith, `I do not eat till I have spoken my word;' and he saith, `Speak.'
And there was set food before him to eat. But he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
And there was set food before him to eat: but he said, I will not eat, until I have told mine errand. And he said, Speak on.
And meat was put before him, but he said, I will not take food till I have made my business clear to you. And they said, Do so.
Food was set before him to eat, but he said, "I will not eat until I have told my message." He said, "Speak on."
When food was served, he said,“I will not eat until I have said what I want to say.”“Tell us,” Laban said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
30Så snart han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender, og hørte søsteren Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
31Laban sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du utenfor? Jeg har gjort huset ferdig og også plass til kamelene.»
32Mannen kom inn i huset, og kamelene ble avlastet. Han fikk halm og fôr til kamelene og vann til å vaske føttene hans og føttene til dem som var med ham.
54Så spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de tilbrakte natten der. Da de sto opp om morgenen, sa han: «Send meg tilbake til min herre.»
23Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og til slutt hørte han på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vennligst gå ikke forbi din tjener.'
4La det bli hentet litt vann, slik at dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.
5La meg hente litt brød, slik at dere kan styrke dere før dere går videre, siden dere har kommet forbi deres tjener. De svarte: 'Gjør som du har sagt.'
6Så hastet Abraham inn i teltet til Sara og sa: 'Skynd deg, kna tre seah fint mel og bak kaker.'
7Så løp Abraham bort til buskapen, tok en ung og fin kalv og ga den til tjeneren, som skyndte seg å tilberede den.
8Han hentet smør, melk og kalven som han hadde tilberedt, og satte det foran dem. Og han sto ved dem under treet mens de spiste.
9Da sa de til ham: 'Hvor er Sara, din kone?' Han svarte: 'Hun er i teltet.'
12Han sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, la det skje for meg i dag og vis miskunn mot min herre Abraham.
27Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin nåde og trofasthet fra min herre. Jeg er på rett vei, ledet av Herren, til huset til mine herres brødre.»
30Da laget han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
15Da sa han til ham: 'Kom hjem med meg og få deg noe å spise.'
16Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå hjem til deg. Jeg kan heller ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet,
17for et ord kom til meg gjennom Herrens ord: 'Du skal hverken spise brød eller drikke vann der. Du skal ikke vende tilbake den veien du kom.'
18Hun sa: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken sin på hånden og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også dra opp vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
31Etter at han hadde vasket ansiktet, kom han ut, mestret selvbeherskelse og sa: «Sett fram maten.»
18Bli her, jeg ber deg, til jeg kommer tilbake og bringer min offergave og legger den foran deg. Han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.
14Og la det skje at den unge kvinnen som jeg sier til: 'Bøy krukken din, så jeg kan drikke,' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' la henne være den du har utvalgt til din tjener Isak. Da vil jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
42I dag kom jeg til kilden og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la det gå godt når jeg nå står ved kilden til vann,
43se, jeg står ved kilden, og la det bli slik at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann av krukken din,'
44og hun sier: 'Drikk du og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' la det være den kvinnen som Herren har utvalgt til min herres sønn.'
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'La meg få drikke.'
46Hun skyndte seg å ta krukken ned og sa: 'Drikk. Jeg vil også gi kamelene dine å drikke.' Så jeg drakk, og hun ga også kamelene å drikke.
23og sa: «Hvem er du datter av? Fortell meg, er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?»
49Nå, hvis dere vil vise miskunn og sannhet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si det også, slik at jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
6Så satte de seg ned sammen og spiste og drakk. Pikens far sa til mannen: ‘Gjør deg det mer komfortabelt og bli her natten over, så vil du føle deg bedre.’
66Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
57De sa: «La oss kalle på ungjenta og spørre henne selv.»
25Da sa han: 'Bring det nærmere til meg så jeg kan spise av min sønns bytte, for at min sjel kan velsigne deg.' Og han brakte det nærmere til ham, og han spiste. Han bød ham også vin, og han drakk.
21Så tok han dem med seg til sitt hus og gav eslene fôr. De vasket føttene, spiste og drakk.
24Jeg tar ikke noe for meg selv, bortsett fra det som de unge mennene har spist, og andelen som tilhører mennene som var med meg, Aner, Esjkol og Mamre. La dem ta sin andel.»
25Hun sa videre til ham: «Vi har både halm og fôr nok og også plass til å overnatte.»
25De la gaven til rette til Josef kom ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.
7‘Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg foran Herren før jeg dør.’
28Mat kan du selge meg for penger, slik at jeg kan spise, og vann kan du gi meg for penger, slik at jeg kan drikke, bare la meg gå gjennom til fots.