1 Mosebok 27:25
Da sa han: 'Bring det nærmere til meg så jeg kan spise av min sønns bytte, for at min sjel kan velsigne deg.' Og han brakte det nærmere til ham, og han spiste. Han bød ham også vin, og han drakk.
Da sa han: 'Bring det nærmere til meg så jeg kan spise av min sønns bytte, for at min sjel kan velsigne deg.' Og han brakte det nærmere til ham, og han spiste. Han bød ham også vin, og han drakk.
Da sa han: Kom nærmere med det, så vil jeg spise av viltet til min sønn, så jeg kan velsigne deg. Han bar det nær ham, og han spiste; og han rakte ham vin, og han drakk.
Da sa han: La meg få det, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at jeg kan velsigne deg. Han bar det til ham, og han spiste; han bar ham også vin, og han drakk.
Da sa han: Bring det hit til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, så jeg kan velsigne deg. Han bar det fram til ham, og han spiste; han kom også med vin til ham, og han drakk.
Isak sa: 'La meg få spise av ditt bytte, min sønn, så jeg kan velsigne deg.' Jakob brakte det til ham, og han spiste. Også vin brakte han til ham, og han drakk.
Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.
Og han sa: Bring det nær til meg, så jeg kan spise av min sønns viltkjøtt, så min sjel kan velsigne deg. Og han brakte det nær til ham, og han spiste; og han brakte ham vin, og han drakk.
Deretter sa Isak: Bring meg maten, så jeg kan spise av min sønns vilt og velsigne deg. Jakob brakte maten til ham, og han spiste, og han brakte ham vin, og han drakk.
Da sa han: 'Bring det nærmere til meg, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at min sjel kan velsigne deg.' Så han brakte det til ham, og han spiste, og han brakte vin til ham, og han drakk.
Og han sa: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han bragte det nær til ham, og han spiste; og han bragte ham vin, og han drakk.
Så sa han: "Ta det nærmere, så vil jeg spise av mitt sønns hjortekjøtt, for at min sjel skal velsigne deg." Han førte kjøttet nær til sin far, og han spiste, og han ga ham vin, som han drakk.
Og han sa: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han bragte det nær til ham, og han spiste; og han bragte ham vin, og han drakk.
Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.
Then Isaac said, 'Bring it to me so I may eat my son’s game and bless you.' So Jacob brought it to him, and he ate; and he brought him wine, and he drank.
Da sagde han: Bring mig (det) hid, og lad mig æde af min Søns Vildt, at min Sjæl skal velsigne dig; saa bragte han ham det, og han aad, og han bragte ham Viin, og han drak.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought it near to him, and he did eat: and he brought him wine, and he drank.
Og han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han brakte det til ham, og han spiste; han brakte ham også vin, og han drakk.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, so that my soul may bless you. And he brought it near to him, and he ate: and he brought him wine, and he drank.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought it near to him, and he did eat: and he brought him wine, and he drank.
Han sa: «Bring det nær til meg, og jeg vil spise av sønnens vilt, så min sjel kan velsigne deg.» Han brakte det nær til ham, og han spiste. Han brakte vin, og han drakk.
Så sa han: 'Gi meg det, så jeg kan spise av fangsten min sønn har brakt, så jeg kan velsigne deg.' Han brakte det til ham, og han spiste. Han ga ham også vin, og han drakk.
Han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av viltet ditt, så min sjel kan velsigne deg. Han brakte det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og han drakk.
Da sa han, Sett det foran meg, så jeg kan spise min sønns kjøtt og gi deg min velsignelse. Og han satte det foran ham, og han spiste; og han ga ham vin, og han drakk.
Than sayde he: brynge me and let me eate of my sonnes venyson that my soule maye blesse the. And he broughte him and he ate. And he broughte him wyne also and he dranke.
Then sayde he: Bringe me here then to eate of thy venyson my sonne, that my soule maye blesse the. Then he brought it him, and he ate: and he brought him wyne also, and he dranke.
Then said he, Bring it me hither, and I will eate of my sonnes venison, that my soule may blesse thee; he brought it to him, and he ate: also he brought him wine, and he dranke.
Then sayde he: Bryng me, & let me eate of my sonnes venison, that my soule may blesse thee. And he brought hym, and he ate: and he brought hym wine also, and he dranke.
And he said, Bring [it] near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought [it] near to him, and he did eat: and he brought him wine, and he drank.
He said, "Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless you." He brought it near to him, and he ate. He brought him wine, and he drank.
And he saith, `Bring nigh to me, and I do eat of my son's provision, so that my soul doth bless thee;' and he bringeth nigh to him, and he eateth; and he bringeth to him wine, and he drinketh.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought it near to him, and he did eat. And he brought him wine, and he drank.
And he said, Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless thee. And he brought it near to him, and he did eat: and he brought him wine, and he drank.
And he said, Put it before me and I will take of my son's meat, so that I may give you a blessing. And he put it before him and he took it; and he gave him wine, and he had a drink.
He said, "Bring it near to me, and I will eat of my son's venison, that my soul may bless you." He brought it near to him, and he ate. He brought him wine, and he drank.
Isaac said,“Bring some of the wild game for me to eat, my son. Then I will bless you.” So Jacob brought it to him, and he ate it. He also brought him wine, and Isaac drank.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
31Også han laget en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: 'La min far stå opp og spise av sin sønns bytte, så din sjel kan velsigne meg.'
32Hans far Isak sa til ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.'
33Da skjalv Isak voldsomt og sa: 'Hvem var det da som skjøt vilt og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – og velsignet skal han forbli!'
34Da Esau hørte sin fars ord, skrek han en høy og bitter skrik og sa til sin far: 'Velsign også meg, far!'
17Deretter ga hun den velsmakende retten og brødet som hun hadde laget til Jakob, sin sønn.
18Så gikk han inn til sin far og sa: 'Min far!' Han svarte: 'Ja, hvem er du, min sønn?'
19Jakob sa til sin far: ‘Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp, jeg ber deg, og spis av mitt bytte, så din sjel kan velsigne meg.’
20Men Isak sa til sin sønn: ‘Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?’ Og han svarte: ‘Fordi Herren din Gud lot det komme til meg.’
21Isak sa da til Jakob: ‘Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, for å vite om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.’
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som følte på ham og sa: ‘Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.’
4Lag så en velsmakende rett slik jeg liker den, og bring den til meg så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.
5Rebekka hørte hva Isak sa til sin sønn Esau. Så gikk Esau på marken for å skyte noe vilt og bringe det.
6Rebekka sa da til sin sønn Jakob: 'Se, jeg hørte din far snakke med Esau, din bror, og si:'
7‘Bring meg vilt og lag en velsmakende rett for meg, så jeg kan spise og velsigne deg foran Herren før jeg dør.’
9Gå nå ut til flokken og hent to gode kjeer for meg, så vil jeg lage en velsmakende rett til din far, slik han liker det.
10Og du skal bringe det til din far for at han skal spise, slik at han kan velsigne deg før han dør.
24Men han spurte: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Og han svarte: 'Jeg er.'
26Så sa Isak til ham: 'Kom nærmere og kyss meg, min sønn.'
27Han kom nærmere og kysset ham. Da luktet Isak duften av hans klær og velsignet ham og sa: ‘Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.’
36Esau sa: 'Er det ikke rettferdig at hans navn er Jakob? Han har nå bedradd meg to ganger! Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt min velsignelse.' Så spurte han: 'Har du ikke holdt igjen en velsignelse for meg?'
37Isak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg og har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg støttet ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?'
38Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!' Og Esau gråt høyt.
14Så gikk han og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Hun laget en velsmakende rett slik hans far likte.
1Da Isak var gammel og øynene hans var svekket, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: 'Min sønn!' Esau svarte: 'Her er jeg.'
2828 Isak elsket Esau fordi viltet fra hans jakt var veldig godt, men Rebekka elsket Jakob.
2929 En dag kokte Jakob en gryte, og Esau kom utslitt hjem fra marken.
3030 Esau sa til Jakob: "La meg få litt av den røde stuingen der, for jeg er utslitt." Derfor kalte de ham Edom.
11Ta imot gaven jeg har med til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt hva jeg trenger.» Og han presset ham til å ta den, og han tok imot.
3434 Da ga Jakob Esau brød og linsegryte. Esau spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. Således foraktet Esau sin førstefødselsrett.