Jesaja 1:30
For dere skal bli som en eik hvis blader visner, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik hvis blader visner, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnede blader, og som en hage uten vann.
For dere skal være som en eik som mister bladene sine, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som et eiketre hvis blader visner, og som en hage uten tilgang på vann.
For dere skal være som en eik som feller bladene, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
For dere skal være som en eik hvis løv visner, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en terpentintre med visne blader, og som en have uten vann.
For you will be like a terebinth whose leaves wither, and like a garden without water.
Thi I skulle være som en Eeg, der fælder sit Blad, og som en Have, hvori der ikke er Vand.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For dere skal være som en eik med visne blader, og som en hage uten vann.
For you shall be as an oak whose leaf fades, and as a garden that has no water.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For dere skal være som en eik hvis blad visner, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
For dere skal bli som en eik hvis blad visner, og som en hage som ikke har vann.
For dere vil bli som et tre hvis blader har blitt tørre, og som en hage uten vann.
ye shalbe as an oke whose leaues are fallen awaye, and as a garden that hath no moystnesse.
For ye shalbe as an oke, whose leafe fadeth: and as a garden that hath no water.
For ye shalbe as a tree whose leaues are fallen away, and as a garden that hath no moystnesse.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For you shall be as an oak whose leaf fades, And as a garden that has no water.
For ye are as an oak whose leaf is fading, And as a garden that hath no water.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For ye shall be as an oak whose leaf fadeth, and as a garden that hath no water.
For you will be like a tree whose leaves have become dry, and like a garden without water.
For you shall be as an oak whose leaf fades, and as a garden that has no water.
For you will be like a tree whose leaves wither, like an orchard that is unwatered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Men bruddet på loven og syndere skal sammen bli knust, og de som forlater Herren skal gå til grunne.
29For de skal skamme seg over de veldige trærne som dere har vært glade i, og dere skal rødme over hagene som dere har valgt.
31Den sterke skal bli til strå, og hans gjerninger til en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen skal slokke.
8Han er som et tre plantet ved vannet, som strekker sine røtter mot bekken, og frykter ikke når varmen kommer, men dets blader forblir grønne, og i tørre år har det ingen bekymring og slutter ikke å bære frukt.
14Dette er for at ingen trær ved vann skal vokse høye i sin høyde og la sine topper rekke opp blant skyene, og at ingen som drikker mye vann skal stå sterke i sin høyde. For de skal alle dø og bli ført til den underjordiske jorden, blant menneskenes sønner, ned til graven.
11Bønder, vær til skamme; vinbønder, rop høyt, for hveten og byggens skyld, for høstens avling er borte.
12Vinranken har visnet, og fikentreet har blitt tørt; granatepletreet, palmetreet og epletreet, alle trærne på marken har visnet, for glede har forsvunnet fra menneskenes sønner.
12Mens det ennå er i sin ungdom, og ikke blir revet opp, vil det tørke bort før alt annet gress.
20Deres styrke skal være til ingen nytte, for deres jord skal ikke gi avling, og trærne i landet skal ikke bære frukt.
6Han skal være som et ensomt tre i ødemarken og vil ikke se når det gode kommer, men skal bo i tørre steder i ørkenen, i en salt og ubefolket jord.
6Som daler strekker de seg ut, som hager ved elver, som aloëer plantet av Herren, som sedrer ved vann.
8Selv om dets røtter blir gamle i jorden, og dets stubb dør i støvet.
9Ved lukten av vann vil det spire, og skyte greiner som en nyplanting.
3Han skal være som et tre plantet ved rennende vann, som gir sin frukt i sin tid, og bladene visner ikke; alt han gjør skal lykkes.
18Herligheten i hans skog og hans frukthage, både sjel og legeme, skal ødelegges. Det skal bli som når en sykdom fortærer.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ingen avling er på vinrankene; olivenhøsten slår feil, og markene gir ingen mat; saueflokken er borte fra innhegningen, og det fins ingen storfe i stallen.
2For som gresset vil de snart visne bort, og som det grønne gresset vil de visne.
9På den dagen skal hans festningsbyer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som de ble forlatt på grunn av Israels barn, og de skal bli til ruiner.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din styrke. Derfor planter du nydelige planter og setter vinranker av fremmed slag.
11Den dagen du planter vil du pleie dem omhyggelig, og om morgenen vil du få dem til å blomstre; men høsten skal gå undan på en dag med sykdom og uhelbredelig smerte.
17Frøene ligger halvtørket under jordklumpene; granaryene er ødelagt, låvene er revet, for kornet har tørket opp.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den trives? Vil den ikke rykke opp sine røtter og avkutte sin frukt, så den visner? Alle de friske bladene vil visne uten mektig styrke eller mange mennesker for å løfte den opp fra røttene.
10Og se, om den er plantet, skal den trives? Når østvinden treffer den, vil den ikke visne og tørke opp på bedet hvor den vokste?
16Nedenfra skal hans røtter tørkes ut, og ovenfra skal hans grener visne.
4Den visnende blomst av deres herlige skjønnhet, som er på toppen av den fruktbare dalen, skal bli som en tidlig fiken før sommertime, som den ser, og mens den fortsatt er i hånden, sluker den.
27Deres innbyggere hadde få ressurser, var forferdet og forvirret. De ble som gress på marken og grønt gress, som gress på takene, brent opp før de står opp.
10Selv om de er som sammenflettede torner og fulle av vin, skal de bli konsumert som tørt halm.
11Herren skal alltid lede deg og mette din sjel i tørre steder, og gi styrke i dine ben. Du skal være som en vannrik hage og som en kilde hvis vann aldri svikter.
9Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og visner. Saron har blitt som en ørken; Basan og Karmel rister av løvet.
11Dere har blitt svangre med høy, skal føde strå. Deres ånde er en ild som skal fortære dere.
12Folkeslag skal bli brent til kalk. De skal være som avhogd tistel i ilden.
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så den ikke hadde noen sterk gren igjen, ingen herskers stav. Dette er en klagesang, som skal være en klagesang.
10Den befestede byen skal bli forlatt, et øde bosted, forlatt som ødemarken. Der skal kalven beite, og der skal den ligge og fortære dens greiner.
11Når grenene tørker opp, blir de brukket av; kvinner kommer og tenner bål med dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor vil ikke han som skapte dem, ha barmhjertighet med dem; han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og skammet seg. De ble som gress på marken, som ømme skudd av grønt, som gress på hustak og avsvidd korn før det vokser opp.
6Derfor, slik sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær som jeg har gitt ilden til å fortære, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
24Sannelig, de er ikke plantet, sannelig, de er ikke sådd; sannelig, deres rot har enda ikke slått rot i jorden: og han puster på dem, og de visner, og stormen bærer dem bort som halm.
2Klag, du sypress, for sedertreet har falt; de mektige trærne er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den tette skogen er felt.
6Om morgenen blomstrer den og er forbi. Om kvelden visner den og blir tørr.
6Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje, og han skal slå rot som Libanon.
7Sivene på Nilbredden og all såkorn langs Nilen skal tørke, føres bort og være borte.
32Før hans tid er ute vil det bli fullført, og hans grener vil ikke være grønne.
11Som vann fordamper fra sjøen, og en elv tørker ut og blir tørr.
10Derfor holder himmelen over dere duggen tilbake, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
6La dem bli som gress på hustakene, som visner før det rekker å gro.
6For Nimrims vann vil bli ørkener, for gresset har tørket opp, det unge gresset er borte, grønt er det ikke lenger.
13I stedet for tornebusken skal sypressen vokse opp, og i stedet for tistler skal myrten vokse opp. Dette skal være til et navn for Herren, til et evig tegn som ikke skal utslettes.
12Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden; østvinden tørket dens frukt, dens sterke grener ble brutt av og visnet, ilden fortærte dem.
16For slik dere har drukket på mitt hellige fjell, skal alle folkeslagene drikke uavbrutt. Ja, de skal drikke og svelge, og de skal bli som om de aldri hadde eksistert.
15Selv om han trives blant brødre, skal østvinden, Herrens vind fra ørkenen, komme. Hans kilde skal tørkes ut, hans brønn skal tørke opp. Han skal røve alle skattekammer med kostelige gjenstander.