Mika 1:12
For innbyggerne i Marot lengter etter det gode, men ulykke fra Herren har kommet ned til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot lengter etter det gode, men ulykke fra Herren har kommet ned til Jerusalems port.
Innbyggeren i Marot ventet ivrig på det gode, men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter forgjeves etter det gode, for ulykken har rammet Jerusalems port.
Den som bor i Marot pinte seg for godt, men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggeren av Maroth ventet på det gode; men ondt kom ned til porten til Jerusalem.
Hun som bor i Marot venter på noe godt, men ulykken kom fra Herren, til Jerusalems port.
For de som bor i Marot sørger over det gode, for ulykke har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
For den som bor i Maroth ventet nøye på noe godt, men det onde kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, sverger etter lykke, men onde kommer ned fra Herren til Jerusalems port.
The inhabitants of Maroth writhe in pain, waiting for relief, because disaster has come from the LORD to the gate of Jerusalem.
Thi Indbyggersken i Maroth lider Smerte for det Gode; thi der nedkom Ondt fra Herren til Jerusalems Port.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For innbyggeren av Marot ventet ivrig på det gode; men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For the inhabitant of Maroth waited for good, but evil came down from the LORD to the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For innbyggeren av Marot venter engstelig på noe godt, fordi ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
Den som bor i Marot ventet på hjelp, men ulykken kom fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter med angst på det gode, fordi det onde har kommet ned fra Herren til porten til Jerusalem.
For den som bor i Marot venter på det gode: for ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalem-portene.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
The rebellious cite hopeth, that it shal not be so euell: but for all that, the plage shal come from the LORDE, euen in to the porte of Ierusalem.
For the inhabitant of Maroth wayted for good, but euill came from the Lorde vnto the gate of Ierusalem.
For the inhabitautes of Maroth wayled for good, but the plague shall come from the Lorde, euen vnto the gates of Hierusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waits anxiously for good, Because evil has come down from Yahweh to the gate of Jerusalem.
For stayed for good hath the inhabitant of Maroth, For evil hath come down from Jehovah to the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the one living in Maroth is waiting for good: for evil has come down from the Lord to the doorways of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waits anxiously for good, because evil has come down from Yahweh to the gate of Jerusalem.
Indeed, the residents of Maroth hope for something good to happen, though the LORD has sent disaster against the city of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Herren sa til meg: «Fra nord skal ulykken utløses over alle innbyggerne i landet.»
15«For se, jeg kaller på alle slektene i rikene nordover,» sier Herren. «De skal komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt og mot alle byene i Juda.»
11Gå din vei, du som bor i Shafir, i skam og nakenhet. Innbyggerne i Sa’anan tør ikke bevege seg ut. Klagen fra Bet-Ha'ezel vil ta fra dere sitt støttested.
12På den tiden vil jeg søke gjennom Jerusalem med lamper og straffe de menn som sitter fast i sin sløve tillit, de som sier i sitt hjerte: Herren gjør verken godt eller ondt.
13Deres rikdom skal bli utsatt for plyndring og deres hus til ødeleggelse. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen fra dem.
11Fra deg har det kommet en som pønsker ondt mot Herren, en ond rådgiver.
9For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, selv til Jerusalem.
12Jordens konger og alle innbyggerne i verden ville ikke ha trodd at en fiende kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.
3Derfor, så sier Herren: Se, jeg skal tenke ut en ulykke over denne slekten, som dere ikke skal kunne rykke nakken fri fra. Dere skal ikke lenger vandre reise i stolthet, fordi tiden er ond.
2Men Han er også vis, og Han lar ulykken komme og trekker ikke tilbake sine ord. Han reiser seg mot de onde husholdninger og mot dem som gjør urett.
33Mens han fremdeles snakket med dem, kom budbæreren ned til ham, og han sa: "Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skal jeg da vente lenger på Herren?"
13Se, jeg er imot deg som sitter i dalen, klippen på høylandet, sier Herren. Dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Og hvem skal trenge inn i våre bolig?
5Så sier Herren Gud: En ondskap, en eneste ondskap! Se, den kommer!
26Men når jeg håpet på det gode, kom det onde; jeg ventet på lys, og mørket kom.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere - alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
13Bind vognen til den raske hesten, du som bor i Lakisj. Du var starten på synd for Sions datter, for hos deg har Israels overtredelser funnet sted.
13På mitt folks land skal det gro torner og tistler, ja, på alle de glade husene i den jublende byen.
15Vi ser etter fred, men det er ingen godt nytt, etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
5Hennes fiender har tatt over makten, hennes fiender lever i fred, for Herren har plaget henne for hennes mange synder. Hennes barn har gått i fangenskap, ført bort av fienden.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelhøyden skal bli en skogkledd høyde.
15Å, denne dagen! For Herrens dag er nær, og som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
2Juda sørger, og byportene er svake. De ligger i sorg på bakken, og Jerusalem roper i nød.
6Han skal være som et ensomt tre i ødemarken og vil ikke se når det gode kommer, men skal bo i tørre steder i ørkenen, i en salt og ubefolket jord.
14Søk det gode og ikke det onde så dere kan leve! Slik skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere har sagt.
15Hat det onde, elsk det gode og opprett rettferdighet ved porten. Kanskje vil Herren, hærskarenes Gud, være nådig mot Josefs rest.
11Si derfor nå til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg former onde hensikter mot dere og tenker onde tanker mot dere. Vend derfor om, hver fra sin onde vei, og gjør deres veier og gjerninger gode.
2Øverstkommanderende for livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: «Herren din Gud har forkynt denne ulykken over dette stedet.
8La deg tukte, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg bort fra deg, ellers vil jeg gjøre deg til en øde, ubebodd land.
7For vingården til Herren, Allhærs Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede plantning. Han forventet rettferdighet, men se, det kom blodutgytelse, og rettskaffenhet, men se, det kom rop om nød.
11Dag og natt omringer de den på dens murer, og urett og elendighet er i dens midte.
1Ve dere som lever trygt i Sion og stoler på Samarias fjell, dere fremstående som får den første plass blant folkeslagene, som Israels hus kommer til.
8For Jerusalem har snublet, og Juda har falt, fordi deres tale og deres gjøremål står opp imot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
9Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
15Men akkurat som alle de gode løftene som Herren deres Gud gav dere, har gått i oppfyllelse for dere, slik vil Herren føre over dere alt det onde han har lovet, til han har utryddet dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
12Bare ruiner er igjen i byen, og porten er knust til stykker.
37Fredelige enger blir ødelagte på grunn av Herrens brennende vrede.
21Hvordan har den trofaste byen blitt en hore? Den var full av rett, rettferdighet bodde i den, men nå er det mordere.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all det onde jeg har ført over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, de er ødelagt den dag i dag, og ingen bor i dem.
7Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.
2Herren har ødelagt uten nåde alle Jakobs boliger. I sin harme har han revet ned festningene til Judas datter, og han har brakt dem til jorden. Han har vanhelliget riket og lederne. Sela.
21For se, Herren kommer ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres synd. Jorden skal avdekke sitt blod og ikke skjule sine drepte lenger.
19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.
17Sion strekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt angrep over Jakob. Jerusalem har blitt som noe urent blant dem.
3Du skal si: Hør Herrens ord, dere konger av Juda og innbyggere av Jerusalem. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet, og enhver som hører om det, skal få ørene sine til å ringe.
16Moabs ulykke nærmer seg raskt, og hans nød kommer meget snart.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg bringer over denne byen og over alle dens byer all den ulykken som jeg har talt mot den, fordi de har stivnet nakken for ikke å høre mine ord.
8Kle dere i sekk, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss. Sela.
24'Så sier Herren: Jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i den boken som de har lest for Juda konge.
11Herren sa: Sannelig, jeg vil redde deg så du får godt; sannelig, jeg vil få fienden til å trygle deg om hjelp i ulykkens og trengselens tid.