Verse 1
I de dager da Kong Ahasverus regjerte, han som hersket over hundreogtjuesju provinser fra India til Kusj.
Verse 2
På den tiden da Kong Ahasverus satt på kongetronen i borgen i Susa,
Verse 3
i det tredje året av hans regjeringstid, holdt han en fest for alle sine fyrster og tjenere, de militære lederne av Persia og Media, adel og styrere av provinsene, som var samlet foran ham.
Verse 4
Han viste rikdommen av sitt kongelige herlighet og prakten av sin storhet i mange dager, nemlig hundre og åtti dager.
Verse 5
Da disse dagene var over, holdt kongen en fest i syv dager for alle folket som var i borgen i Susa, fra den største til den minste, i palassets gård hvor hagen til kongen var.
Verse 6
Det var hvite og blå purpurgardiner festet med lin- og purpurtråder på sølvstenger og marmorstativer, senger av gull og sølv sto på et marmor, perle og perlemorbelagt gulv.
Verse 7
Drikken ble servert i gullbegere, og det fantes mange ulike typer av dem, og kongelig vin i overflod, slik kongen hadde bestemt.
Verse 8
Drikkingen var uten tvang, for kongen hadde gitt påbud til alle hans husholdningens forstandere om at de skulle la hvert menneske gjøre som han ønsket.
Verse 9
Også dronning Vashti holdt en fest for kvinnene i det kongelige palass som tilhørte Kong Ahasverus.
Verse 10
På den syvende dagen, da kongens hjerte var fylt med vin, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas, de syv hoffmennene som tjente kong Ahasverus personlig,
Verse 11
at de skulle føre dronning Vashti fram for kongen med kongelig krone, for å vise folket og fyrstene hennes skjønnhet, for hun var vakker å se på.
Verse 12
Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens bud, som var gitt ved hoffmennene. Da ble kongen meget vred, og hans sinne brant i ham.
Verse 13
Kongen spurte de vise mennene som hadde kjennskap til tidene, for slik var kongens måte, å gjøre spørsmål med alle de som kjente til lov og dom.
Verse 14
De som sto nærmest ham var Karsjena, Setar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de syv prinsene av Persia og Media, som hadde adgang til kongen og satt som de fremste i riket.
Verse 15
Hva burde man gjøre med dronning Vashti etter loven, fordi hun ikke hadde utført kongens befaling som ble gitt gjennom hoffmennene?
Verse 16
Da sa Memukan i nærvær av kongen og prinsene: "Dronning Vashti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men også mot alle fyrstene og alle folket i alle provinsene av Kong Ahasverus.
Verse 17
For dronningens handling vil bli kjent blant alle kvinnene, slik at de forakter sine ektemenn, og vil si: Kong Ahasverus befalte dronning Vashti å bli ført fram for ham, men hun kom ikke.
Verse 18
Denne samme dagen vil fyrstene i Persia og Media som har hørt om dronningens handling si det til alle kongens fyrster, og det vil medføre mye forakt og sinne.
Verse 19
Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet blant Persias og Medias lover, slik at det ikke kan endres, at Vashti ikke mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongedømme til en annen som er bedre enn henne.
Verse 20
Når kongens påbud, som han skal gi, blir kunngjort over hele hans rike, som er stort, skal alle kvinner gi respekt til sine ektemenn, fra den største til den minste.
Verse 21
Kongen og fyrstene likte dette rådet, og kongen gjorde som Memukan hadde foreslått.
Verse 22
Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins i sin egen skrift og hvert folk i sitt eget språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus, og tale språket til sitt eget folk.