2 Mosebok 9:17
Du fortsetter å sette deg opp mot mitt folk og nekter å la dem dra.
Du fortsetter å sette deg opp mot mitt folk og nekter å la dem dra.
Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
Du hindrer folket mitt fra å dra.
Men enda opphøyer du deg selv mot mitt folk for at du ikke vil la dem gå.
Reiser du deg fortsatt mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Vil du fremdeles forherde ditt hjerte mot mitt folk, så du ikke vil la dem dra?
Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
Holder du fortsatt ditt hovmod mot mitt folk ved å nekte dem å gå?
Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
Likevel fortsetter du å løfte deg opp mot mitt folk og nekter å la dem gå!
You still set yourself against my people and refuse to let them go.
Likevel fortsetter du å holde folket mitt tilbake og nekter å la dem dra.'
Ophøier du dig endnu over mit Folk, at du ikke vil lade dem fare?
As yet altest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Men du fortsetter å reise deg mot folket mitt og nekter å la dem gå.
As yet you exalt yourself against my people, that you will not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Likevel opphøyer du deg mot mitt folk, fordi du nekter å la dem dra.
men du opphøyer deg fortsatt mot mitt folk, og vil ikke slippe dem.
Men ennå opphøyer du deg mot mitt folk, og du vil ikke la dem gå.
Står du fortsatt stolt mot mitt folk og nekter å la dem dra?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Yf it be so that thou stoppest my people, that thou wilt not let them goo:
Thou holdest my people yet, & wilt not let them go,
Yet thou exaltest thy selfe against my people, and lettest them not goe.
Yet exaltest thou thy selfe agaynst my people, that thou wylt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
as you still exalt yourself against my people, that you won't let them go.
still thou art exalting thyself against My people -- so as not to send them away;
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Are you still uplifted in pride against my people so that you will not let them go?
as you still exalt yourself against my people, that you won't let them go.
You are still exalting yourself against my people by not releasing them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren sa til Moses: «Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.»
2Men hvis du nekter å la dem dra, og fortsatt holder dem tilbake,
13Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, Hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.»
14For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, dine tjenere og ditt folk, slik at du skal vite at det ikke finnes noen som meg i hele landet.
15For nå kunne jeg ha strakt ut hånden min og slått deg og folket ditt med pest, slik at dere ville ha blitt utslettet fra jorden.
16Men for dette har jeg latt deg stå for å vise deg min kraft, og for at mitt navn skal bli fortalt over hele jorden.
3Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
4Hvis du nekter å la folket gå, vil jeg bringe gresshopper over landet ditt i morgen.
18Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det regne med en veldig kraftig hagl over landet, slik det aldri har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt til nå.
16Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg med denne beskjed: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke hørt.'
1Herren sa til Moses: "Jeg vil bringe nok et slag over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere gå herfra. Når han endelig lar dere gå, vil han faktisk jage dere ut av landet.
20Og Herren gjorde slik. Tette sværmer av fluer kom inn i faraos hus, inn i tjenernes hus og i hele Egypts land. Jorden ble ødelagt av fluene.
21Da kalte farao på Moses og Aron og sa: 'Gå og ofre til deres Gud her i landet.'
1Og Herren sa til Moses: Si til Aron: 'Rekk ut hånden med staven din over elvene, over Nilen og over dammene, så skal froskene komme opp over hele landet Egypt.'
19Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå; ikke før han blir tvunget med makt.
20Jeg vil rette ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre blant dem. Etter det skal farao slippe dere.
23Jeg sa til deg: La min sønn dra så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham dra, se, jeg vil nå drepe din sønn, din førstefødte.'"
28Be til Herren, for det er nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.»
29Moses sa til ham: «Når jeg går ut av byen, skal jeg løfte mine hender til Herren. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke være mer hagl, så du skal vite at jorden tilhører Herren.»
30Men jeg vet at du og dine tjenere ikke ennå frykter Herren Gud.»
10Gå nå! Jeg sender deg til farao, og du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
10Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag.
33Moses forlot Farao og byen, og strakte sine hender mot Herren. Tordenen og haglen opphørte, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
34Men da Farao så at regnet, haglen og tordenen hadde stanset, syndet han igjen, og forherdet både han og hans tjenere sitt hjerte.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels folk dra, slik Herren hadde forutsagt ved Moses.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem dra.
6Hvorfor skulle dere forherde deres hjerter som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da han hadde gjort under med dem, lot de dem dra bort, og de dro sin vei?
8Alle dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg, og de skal si ‘Gå ut, du og hele folket som følger deg!’ Deretter skal jeg gå ut.” Moses forlot farao i stor vrede.
9Herren sa til Moses: "Farao vil ikke høre på dere, slik at mine tegn kan bli mange i landet Egypt.
1Deretter kom Moses og Aron til farao og sa til ham: 'Så sier Herren, Israels Gud: Slipp mitt folk så de kan holde høytid for meg i ørkenen.'
2Men farao sa: 'Hvem er Herren, så jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke slippe Israel.'
14Da sa Herren til Moses: 'Faraos hjerte er hardt, han vil ikke la folket dra.'
4Farao vil ikke lytte til dere, og jeg vil legge min hånd på Egypten, og jeg vil føre ut mine hærer, mitt folk, Israels barn, fra Egypten ved store straffedommer.
7Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? Slipp mennene, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?»
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
23For siden jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han gjort mer ondt mot dette folket, og du har ikke frelst ditt folk i det hele tatt.'
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. For med sterk hånd skal han la dem dra, og med sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
5Da det ble meldt til kongen av Egypt at folket hadde flyktet, ble Farao og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort, som har latt Israel dra, så de ikke lenger tjener oss?'
4Men Egyptens konge sa til dem: 'Hvorfor vil dere, Moses og Aron, avbryte folkets arbeid? Kom dere til deres pliktarbeid!'
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: «Stå opp, gå ut fra mitt folk, dere og israels barn, og gå for å tjene Herren, som dere har sagt.
11Nei! Kun mennene kan gå og tjene Herren, for det er det dere har bedt om.» Og de ble kastet ut fra faraos ansikt.
9Og Herren gjorde som Moses hadde bedt om. Froskene døde bort fra husene, gårdsplassene og markene.
20Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han nektet å slippe Israels sønner fri.
22Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så skal det bli hagl over hele Egypt, både over folk og dyr, og over alt som vokser på marken i landet Egypt.»
23Moses rakte staven mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild løp ned til jorden. Herren lot det regne hagl over Egypt.
11Gå og tal til farao, Egypts konge, og si at han skal la Israels barn dra ut av sitt land.
7Farao sendte folk for å sjekke, og se, ikke et eneste dyr blant Israels folk hadde dødd. Men Faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket dra.
8Herren sa til Moses og Aron: «Ta en håndfull av ovnens sot, og la Moses kaste det opp i luften foran Farao.»
9Han sendte tegn og under midt i Egypt, mot farao og alle hans tjenere.