Verse 9
Jeg har brakt deg fra jordens ender og kalt deg fra dens hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Du, som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens ytterste kanter, jeg har sagt: 'Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Du som jeg har hentet fra jordens ender og kalt fra dens fornemme menn, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Norsk King James
Jeg hentet deg fra jordens ytterste deler, og kalt deg fra de fremste av dem; og sagt til deg, 'Du er min tjener; jeg har valgt deg, og ikke forlatt deg.'
Modernisert Norsk Bibel 1866
Du som jeg grep fra jordens ender, kalte fra de ytterste hjørner og sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg, og jeg har ikke forkastet deg.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.
o3-mini KJV Norsk
Du som jeg tok fra jordens ender, og kalte ut blant de fremste, og sa til deg: 'Du er min tjener'; jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra de fjerneste hjørner, og til deg sa jeg: 'Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'
Linguistic Bible Translation from Source Texts
I took you from the ends of the earth, from its farthest corners I called you. I said, 'You are my servant; I have chosen you and have not rejected you.'
biblecontext
{ "verseID": "Isaiah.41.9", "source": "אֲשֶׁ֤ר הֶחֱזַקְתִּ֙יךָ֙ מִקְצ֣וֹת הָאָ֔רֶץ וּמֵאֲצִילֶ֖יהָ קְרָאתִ֑יךָ וָאֹ֤מַר לְךָ֙ עַבְדִּי־אַ֔תָּה בְּחַרְתִּ֖יךָ וְלֹ֥א מְאַסְתִּֽיךָ׃", "text": "*ʾăšer heḥĕzaqtîḵā* from-*qəṣôt hāʾāreṣ* and-from-*ʾăṣîleyhā qərāʾtîḵā wāʾōmar ləḵā ʿaḇdî-ʾattâ bəḥartîḵā wəlōʾ məʾastîḵā*", "grammar": { "*ʾăšer*": "relative particle - whom", "*heḥĕzaqtîḵā*": "verb, hiphil perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I took hold of you", "*qəṣôt*": "noun, feminine plural construct - ends of", "*hāʾāreṣ*": "article + noun, feminine singular - the earth/land", "*ʾăṣîleyhā*": "noun, masculine plural + 3rd person feminine singular suffix - its corners/remote parts", "*qərāʾtîḵā*": "verb, qal perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I called you", "*wāʾōmar*": "conjunction + verb, qal imperfect 1st person common singular (with waw consecutive) - and I said", "*ləḵā*": "preposition + 2nd person masculine singular suffix - to you", "*ʿaḇdî-ʾattâ*": "noun, masculine singular + 1st person common singular suffix + pronoun, 2nd person masculine singular - you are my servant", "*bəḥartîḵā*": "verb, qal perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I have chosen you", "*wəlōʾ*": "conjunction + negative particle - and not", "*məʾastîḵā*": "verb, qal perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I have rejected you" }, "variants": { "*heḥĕzaqtîḵā*": "took hold of you/seized you/took you/grasped you", "*qəṣôt*": "ends/extremities/remote parts", "*ʾăṣîleyhā*": "its corners/remote parts/nobles", "*qərāʾtîḵā*": "called you/summoned you/invited you", "*məʾastîḵā*": "rejected you/refused you/despised you" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra dens ytterste hjørner, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
Original Norsk Bibel 1866
du, hvem jeg tog fat paa (og hentede) fra Jordens Ender, og kaldte dig fra dens Ypperste, og sagde til dig: Du er min Tjener, jeg udvalgte dig og forkastede dig ikke!
King James Version 1769 (Standard Version)
Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.
KJV 1769 norsk
Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra de fremste mennene der, og sagt til deg, Du er min tjener; jeg har utvalgt deg, og ikke kastet deg bort.
KJV1611 - Moderne engelsk
You whom I have taken from the ends of the earth, and called you from the chief men thereof, and said to you, You are my servant; I have chosen you, and not cast you away.
King James Version 1611 (Original)
Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.
Norsk oversettelse av Webster
du som jeg har grepet fatt i fra jordens ender, og kalt fra dets hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort;
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens nærmeste steder, og jeg sier til deg, min tjener er du. Jeg har valgt deg, og ikke forkastet deg.
Norsk oversettelse av ASV1901
du som jeg har grepet fra jordens ender og kalt fra dens hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg;
Norsk oversettelse av BBE
Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fjerneste deler, og sagt til deg: Du er min tjener, som jeg har valgt for meg selv, og som jeg ikke har gitt opp.
Coverdale Bible (1535)
whom I led from the endes of the earth by the honde: For I called the from farre, & saide vnto the: Thou shalt be my seruaunt: I haue chosen the, & will not cast ye awaye:
Geneva Bible (1560)
For I haue taken thee from the endes of the earth, and called thee before the chiefe thereof, and saide vnto thee, Thou art my seruant: I haue chosen thee, and not cast thee away.
Bishops' Bible (1568)
Thou art he whom I led from the endes of the earth: for I called thee euen from among the glorious men of it, and sayd vnto thee, Thou art my seruaunt, I haue chosen thee, and not cast thee away.
Authorized King James Version (1611)
[Thou] whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou [art] my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.
Webster's Bible (1833)
you whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners of it, and said to you, You are my servant, I have chosen you and not cast you away;
Young's Literal Translation (1862/1898)
Whom I have taken hold of, from the ends of the earth, And from its near places I have called thee, And I say to thee, My servant Thou `art', I have chosen thee, and not rejected thee.
American Standard Version (1901)
thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;
Bible in Basic English (1941)
You whom I have taken from the ends of the earth, and sent for from its farthest parts, saying to you, You are my servant, whom I have taken for myself, and whom I have not given up:
World English Bible (2000)
You whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from its corners, and said to you, 'You are my servant, I have chosen you and not cast you away;'
NET Bible® (New English Translation)
you whom I am bringing back from the earth’s extremities, and have summoned from the remote regions– I told you,“You are my servant.” I have chosen you and not rejected you.
Referenced Verses
- 5 Mos 7:6-7 : 6 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har valgt deg til å være et spesielt folk for seg, blant alle folk på jordens overflate. 7 Herren elsket dere ikke og valgte dere ikke fordi dere var mer tallrike enn alle andre folk, for dere var det minste av alle folk.
- Jos 24:2-4 : 2 Josva sa til hele folket: «Så sier Herren, Israels Gud: For lenge siden bodde deres fedre bak Eufratelven – Tarah, far til Abraham og far til Nahor – og de dyrket andre guder. 3 Men jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven og førte ham gjennom hele Kanaans land. Jeg ga ham mange etterkommere og ga ham Isak. 4 Til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Se'irs fjellområde til Esau for å besitte det, mens Jakob og hans sønner dro ned til Egypt.
- 1 Sam 12:22 : 22 For sitt store navns skyld vil Herren ikke forkaste sitt folk, for det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
- Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren Gud som utvalgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte tro for deg og inngikk en pakt med ham om å gi Kanaanittenes, Hetittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasjittenes land til hans ætt, og du holdt ditt ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag. 11 Du kløvde havet foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen, men kastet deres forfølgere i dypet som en stein i det mektige vannet. 12 Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, ga dem rette lover og sannferdige forskrifter, gode bud og lover. 14 Du gjorde dem kjent med din hellige sabbats dag, og du ga dem bud, forskrifter og lov ved din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann strømme ut av klippen for deres tørst, og du befalte dem å gå inn og ta landet i eie, det landet du med oppløft hånd hadde lovet å gi dem. 16 Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud. 17 De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke. 18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store hån, 19 forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre. 20 Du ga dem din gode ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til munnene deres, og du ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsørget du dem i ørkenen: de manglet ikke noe, klærne deres ble ikke utslitt og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem riker og folk og delte dem ut til grenser. De tok til eie landet til Sihon og landet til kongen av Heshbon, og landet til Og, kongen av Basan. 23 Du gjorde deres barn mange som himmelens stjerner og førte dem inn i landet du hadde sagt til deres fedre de skulle gå inn i og ta i eie. 24 Så kom barna inn og tok landet i eie. Du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og overga dem i deres hender, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem etter sitt ønske. 25 De inntok befestede byer og et fruktbart land og tok i eie hus fulle av alle gode ting, uthugde brønner, vingårder, oljetrær og frukttrær i mengde. De åt og ble mette, ble velnært og frydet seg i din store godhet. 26 Men de handlet trassig og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som advarte dem for å bringe dem tilbake til deg, og de begikk store fornærmelser. 27 Da ga du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men straks de hadde ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt, og du overlot dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Da vendte de tilbake og ropte til deg, og du hørte dem fra himmelen, og mange ganger frelste du dem etter din store barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de opphøyde seg, adlød ikke dine bud og syndet mot dine lover, som om et menneske holder dem, vil han leve ved dem. De vendte den gjenstridige skulder til og var sta, og de hørte ikke. 30 Du holdt ut i mange år med dem og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de lyttet ikke. Derfor overga du dem i hendene på folk fra landene. 31 Men i din store barmhjertighet utslettet du dem ikke og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå, vår Gud, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som holder pakten og nåden, la ikke alt dette onde som har rammet oss virke lite for deg, det som har rammet våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag. 33 Men du er rettferdig i alt som er kommet over oss, for du har handlet trofast mens vi har handlet urettferdig. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre oppfylte ikke din lov. De hørte ikke på dine befalinger og de advarsler du ga dem. 35 De tjente deg ikke i sitt kongedømme og i de gode goder som du ga dem, eller i det store og fruktbare land du stilte frem for dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger: 36 Se, vi er i dag slaver, og landet du ga våre fedre til å ete frukten av og dens gode gaver, se, vi er slaver på det. 37 Og dets rike avkastning tilhører kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og våre husdyr som de vil, og vi er i stor nød.
- Sal 94:14 : 14 For Herren vil ikke forkaste sin folk, og sin arv vil han ikke forlate.
- Sal 107:2-3 : 2 Måtte Herrens forløste si slik, de som han har forløst fra fiendens makt, 3 og samlet fra landene, fra øst og vest, fra nord og syd.
- Jes 41:2 : 2 Hvem har vekket ham fra øst, rettferdighet kaller ham til å følge sine føtter. Han gir folkeslag foran ham og bringer konger til fall. Han gjør dem til støv for hans sverd, til strå som vinden blåser bort for hans bue.
- Jes 41:8 : 8 Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, etterkommer av Abraham, min elskede.
- Jes 43:5-6 : 5 Frykt ikke, for jeg er med deg. Fra øst vil jeg bringe din ætt, og fra vest vil jeg samle deg. 6 Jeg vil si til nord: Gi fra deg! Og til sør: Hold ikke tilbake! Bring mine sønner fra det fjerne, og mine døtre fra jordens ender,
- Jer 33:25-26 : 25 Så sier Herren: Hvis ikke min pakt med dagen og natten består, hvis jeg ikke har fastsatt lover for himmelen og jorden, 26 da vil jeg forkaste Jakobs og Davids ætt, så jeg ikke tar noen av dem til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil føre fangenskapet tilbake og vise dem nåde.