Jesaja 49:20

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Barna som du mistet, skal enda si i ørene dine: Dette stedet er for trangt for meg, gjør plass for meg så jeg kan bo.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 17:14-16 : 14 Josefs barn talte til Josva og sa: 'Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del til arv, når jeg er et stort folk, ettersom Herren har velsignet meg så rikelig?' 15 Josva sa til dem: 'Om du er et stort folk, gå så opp til skoglandet og rydd deg jord der i perisittenes og refaittenes land, da Efraims fjell er trangt for deg.' 16 Josefs barn svarte: 'Fjelllandet er ikke nok for oss. Alle kanaanittene som bor i dalenes land har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean og dens byer, og de som er i Jisreeldalen.'
  • 2 Kong 6:1 : 1 Profetlærlingene sa til Elisja: 'Se, stedet der vi sitter foran deg, er for trangt for oss.'
  • Jes 51:3 : 3 For Herren trøster Sion, han trøster alle dens ruiner. Han gjør ørkenen hennes som Eden og hennes ødemark som Herrens hage. Glede og fryd skal finnes i den, takk og lovsang.
  • Jes 54:1-3 : 1 Juble, du ufruktbare som ikke har født; bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har vært i fødselsveer! For de ensommes barn er flere enn de som har mann, sier Herren. 2 Gjør plassen for teltet ditt større, strekk ut teppedukene dine uten å holde tilbake; forleng snorene og gjør pluggene sterke. 3 For du vil spre deg til høyre og venstre, og dine etterkommere vil arve nasjoner og bo i ødelagte byer.
  • Jes 60:4 : 4 Løft blikket rundt omkring og se: De samles alle sammen, de kommer til deg. Dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 19For dine ruiner og dine ødelagte steder og ditt ødelagte land skal bli for trangt for innbyggerne, og de som slukte deg, skal være langt borte.

  • 80%

    21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og alene, landsforvist og bortdrevet. Hvem har oppdratt disse for meg? Jeg var alene igjen, hvor var de?

    22Så sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd til folkeslagene, jeg reiser mitt banner for folkene, og de skal bringe dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på sine skuldre.

  • 76%

    15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sønn av sitt skjød? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.

    16Se, jeg har tegnet deg på mine hender, dine murer står alltid for meg.

    17Dine barn skynde seg, dine ødeleggere og de som ødela deg, skal gå bort fra deg.

  • 74%

    1Juble, du ufruktbare som ikke har født; bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har vært i fødselsveer! For de ensommes barn er flere enn de som har mann, sier Herren.

    2Gjør plassen for teltet ditt større, strekk ut teppedukene dine uten å holde tilbake; forleng snorene og gjør pluggene sterke.

    3For du vil spre deg til høyre og venstre, og dine etterkommere vil arve nasjoner og bo i ødelagte byer.

  • 41Sønner og døtre skal du føde, men du skal ikke beholde dem, for de skal gå i fangenskap.

  • 32Dine sønner og døtre skal bli gitt til et annet folk, dine øyne skal se det og lengte etter dem hele dagen, men håpløst er din manns arm i hjelpeløshet.

  • 19Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg?

  • 11La dine farløse barn være, jeg skal holde dem i live, og dine enker kan stole på meg.

  • 55Han vil ikke gispe av smerte, og han vil forakte dem, slik at han ikke trenger å gi til noen av dem fra kjøttet av sine egne barn, som han vil spise, i den trengsel og angst som dine fiender vil påføre deg.

  • 12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg frata dem barna, så det ikke skal være noen mann igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem.

  • 19Din ætt ville vært som sanden, og dine etterkommere som dets korn. Deres navn ville ikke bli utryddet eller slettet bort fra mitt ansikt.

  • 57Mellom sine ben vil hun spise sin etterbyrd og sine nyfødte, i skjul for den mangel på alt hun vil lide under beleiringen og i nøden som dine fiender vil påføre deg i byene dine.

  • 39De små barna deres, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som i dag ikke kjenner godt fra ondt, de skal komme der inn. Til dem vil jeg gi det, og de skal innta det.

  • 22Hele landet er svovel og salt, brent uten at det kan sås eller gi liv. Det er i likhet med tilintetgjørelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og harme.

  • 18'Av dine egne sønner, som skal stamme fra deg, skal noen bli tatt, og de skal bli hoffmenn i kongens palass i Babylon.'

  • 20Mitt telt er ødelagt, og alle mine stenger er brukket. Mine barn er gått bort fra meg, og de er ikke mer; det er ingen til å reise teltet mitt eller sette opp mine tepper.

  • 9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres hyggelige hjem. Fra deres små barn tar dere min pryd bort for alltid.

  • 3For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født her, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:

  • 68%

    19Derfra skal det komme takksigelse og lyden av fest, jeg vil gjøre dem mange, og de skal ikke bli færre, jeg vil gjøre dem ærverdige, og de skal ikke fornedres.

    20Hans barn skal være som før, og hans menighet skal stå fast for mitt ansikt, og jeg vil straffe alle dem som undertrykker ham.

  • 17Det er håp for din framtid, sier Herren, dine barn skal vende tilbake til sitt eget land.

  • 16De føres dit i glede og jubel, de går inn i kongens palass.

  • 22Men se, noen av dem skal bli igjen, sønner og døtre, som skal bli ført ut. Når de kommer til dere, og dere ser deres vei og deres gjerninger, da skal dere trøste dere over ulykken som jeg har ført over Jerusalem, alt det jeg har ført over det.

  • 4Løft blikket rundt omkring og se: De samles alle sammen, de kommer til deg. Dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen.

  • 5De mette må arbeide for brød, mens de sultne har fått hvile. Den barnløse føder sju, mens hun som hadde mange barn, visner bort.

  • 12Jeg vil føre mennesker over dere, mitt folk Israel, og de skal ta dere i eie, og dere skal være deres eiendom. Dere skal ikke lenger la dem miste barn.

  • 7Og noen av dine sønner, som skal stamme fra deg, skal de ta, og de skal bli hoffmenn i kongen av Babylons palass."

  • 17Samle opp eiendelene dine fra landet, du innbygger under beleiring!

  • 15For se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, foraktet blant menneskene.

  • 1Profetlærlingene sa til Elisja: 'Se, stedet der vi sitter foran deg, er for trangt for oss.'

  • 3Han skal stå og vokte sin flokk i Herrens kraft, i sin Guds navns herlighet. Og de skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ytterste grenser.

  • 10La hans barn vandre omkring og tigge, la dem søke sitt brød på avsides steder.

  • 19Da dere var få i antall, en liten gruppe og fremmede der.

  • 11se hvordan de lønner oss ved å komme og drive oss ut av din eiendom som du har gitt oss til arv.

  • 16Riv av deg håret i sorg for barna dine, gjør det så bredt som en ørns vinger, for de har blitt bortført fra deg.

  • 53Du skal spise dine egne barn, kjøttet av dine sønner og døtre, som Herren din Gud har gitt deg, i den trengsel og nød som dine fiender påfører deg.

  • 20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort slik. Skal kvinner spise sin frukt, sine duggvåte spedbarn? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?

  • 22Du kalte som på en høytidsdag mine fryktede alle veier rundt. Ingen har på Herrens vredes dag riddet eller sluppet unna. De jeg har båret og oppdratt min fiende har fortært.

  • 9I mine ører, sa Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, mange hus skal bli ødelagt, store og vakre, men ingen skal bo i dem.

  • 19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et ønsket land, en prektig arv blant nasjonene? Jeg sa: Du skal kalle meg Far og ikke vende deg bort fra meg.

  • 9Enker sender du bort tomhendte, og de farløses armer blir knust.

  • 10Hans barn må betale fattige godtgjørelse, og hans hender må gi tilbake hans rikdom.

  • 22Dere skal dele det som arv til dere og de fremmede som bor blant dere og har fått barn blant dere. De skal være for dere som innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer.