Nehemja 4:12
Hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent fast ved hoftene sine mens de arbeidet, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
Hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent fast ved hoftene sine mens de arbeidet, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
Da jødene som bodde nær dem, kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vender dere, vil de falle over dere.
Og hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet om livet mens de bygde. Han som blåste i hornet, sto ved siden av meg.
Hver av byggerne hadde sverdet festet ved hoften mens de bygde. Hornblåseren sto ved min side.
Bygningsmennene hadde hvert sitt sverd festet til hoften mens de bygde, og den som blåste i hornet stod ved siden av meg.
Det skjedde da jødene som bodde nær dem kom og sa til oss ti ganger: Fra hvert sted hvor dere vender tilbake til oss vil de være der.
Og det skjedde at når jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
Da de jødene som bodde nær dem kom og sa dette til oss ti ganger fra alle steder de kunne komme fra,
Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vil vende tilbake, vil de være over dere.
Og det skjedde at da de jødene som bodde i nærheten kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vil vende tilbake, vil de være over dere.
Og hver bygningsmann hadde sitt sverd festet ved hoften mens de bygget, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
Every builder had his sword strapped to his side as he worked, and the one who sounded the trumpet stood beside me.
Hver av bygningsarbeiderne hadde sverdet spent ved sin side mens de bygde, og hornblåseren sto ved min side.
Og det skede, der Jøderne, som boede hos dem, kom og sagde os det (vel) ti Gange, af alle Steder, af hvilke I kunde komme tilbage til os,
And it came to pass, that when the Jews which dwelt by them came, they said unto us ten times, From all places whence ye shall return unto us they will be upon you.
Da de jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: De vil være over dere fra alle de stedene hvor dere skal vende tilbake til oss.
And when the Jews who lived near them came, they said to us ten times, From whatever place you turn, they will be upon us.
And it came to pass, that when the Jews which dwelt by them came, they said unto us ten times, From all places whence ye shall return unto us they will be upon you.
Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
Da jødene som bodde nær oss kom inn og sa til oss ti ganger fra alle kantene: De er mot oss.
Da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger, Fra alle retninger kommer de mot oss.
But whan the Iewes that dwelt besyde them, came out of all the places where they dwelt aboute vs, and tolde vs as good as te tymes,
But when the Iewes (which dwelt beside them) came, they told vs ten times, From all places whece ye shal returne, they wil be vpon vs.
But when the Iewes which dwelt beside them, came, they told vs as good as ten times, that in all places where ye go vnto, they are appoynted to fal vpon vs.
And it came to pass, that when the Jews which dwelt by them came, they said unto us ten times, From all places whence ye shall return unto us [they will be upon you].
It happened that when the Jews who lived by them came, they said to us ten times from all places, You must return to us.
And it cometh to pass, when the Jews have come who are dwelling near them, that they say to us ten times from all the places whither ye return -- `they are' against us.
And it came to pass that, when the Jews that dwelt by them came, they said unto us ten times from all places, Ye must return unto us.
And it came to pass that, when the Jews that dwelt by them came, they said unto us ten times from all places, Ye must return unto us.
And it came about that when the Jews who were living near them came, they said to us ten times, From all directions they are coming against us.
It happened that when the Jews who lived by them came, they said to us ten times from all places, "Wherever you turn, they will attack us."
So it happened that the Jews who were living near them came and warned us repeatedly about all the schemes they were plotting against us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da jødene som bodde nær dem, kom og fortalte oss ti ganger fra alle steder hvor de skulle vende tilbake til oss, sa vi...
7deretter stilte jeg folket opp etter slekter, i lavere områder bak muren, på åpne steder, med sverdene, spydene og buene deres.
8Jeg så dette, sto opp og sa til de adelige, lederne og resten av folket: 'Vær ikke redde for dem. Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.'
9Da fienderne våre hørte at vi hadde fått vite om komplottet, og at Gud hadde gjort rådslagningen deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sin oppgave.
10Fra den dagen arbeidet halvparten av tjenerne mine med byggingen, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer. Lederne sto bak hele folket i Juda.
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet med én hånd og holdt våpen i den andre.
13Jeg sa til de adelige, lederne og resten av folket: 'Arbeidet er stort og bredt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.'
14Der hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
15Vi fortsatte å arbeide. Halvparten holdt spyd fra morgen til stjernenes frembrudd.
16På den tiden sa jeg også til folket: 'Hver mann og hans tjenerskal oppeholde seg i Jerusalem, så de kan være vakter for oss om natten og arbeide om dagen.'
1I den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen, da kongens befaling og lov skulle bli utført, var dagen kommet da jødenes fiender hadde håpet å få overmakt over dem, men det snudde seg slik at jødene fikk makten over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som søkte å skade dem, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkeslagene.
12La det bli kjent for kongen at jødene som dro opp fra deg, har kommet til oss i Jerusalem. De bygger den gjenstridige og onde by, og ferdigstiller murene og setter fundamentene på plass.
13La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp og murene blir fullført, vil de hverken betale skatt, tributt, eller toll, og kongenes inntekter vil lide.
16Da alle våre fiender hørte om dette, og alle folkeslagene rundt oss så det, følte de seg svært ydmyket, for de innså at denne gjerningen hadde blitt gjort ved vår Guds hjelp.
9For de forsøkte alle å skremme oss og tenkte: «De vil miste motet i arbeidet, og det vil ikke bli fullført.» Men nå, styrk mine hender!
10Jeg gikk inn i Semajas hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke tempeldørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å ta livet ditt.»
1Da folket fra Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at muren i Jerusalem ble gjenoppbygget og at åpningene begynte å bli tettet igjen, ble de svært sinte.
2De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
3Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakter både dag og natt for å forsvare oss mot dem.
4Juda sa: 'Kraften hos bærerne svikter, og det er så mye grus. Vi klarer ikke å bygge muren.'
5Mens jeg og hele hæren som er med meg, skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, skal vi flykte for dem.
6De vil forfølge oss, og vi skal lokke dem bort fra byen. De vil si: 'De flykter for oss som før,' og vi skal flykte for dem.
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre fiendene våre at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den — men på den tiden hadde jeg ennå ikke satt opp dørene i portene —
2sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.» De planla nemlig å skade meg.
17Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent av ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skamme.
4Fire ganger sendte de det samme budet til meg, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.
18De ropte med høy røst på jødisk til folket i Jerusalem, som var på muren, for å skremme dem og få dem til å panikere, slik at de kunne innta byen.
21Men jeg advarte dem og sa: ''Hvorfor overnatter dere mot muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere!'' Etter det kom de ikke mer på sabbaten.
19Men da Sanballat fra Horon, Tobia, den ammonittiske tjeneren, og Gesem, araber, hørte om det, lo de av oss og foraktet oss. De sa: Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
1Da hørte motstanderne til Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskap, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
4Da forsøkte folket i landet å svekke hendene til Judas folk og gjøre dem motløse, slik at de ikke fikk bygget.
4Da sa vi til dem dette: 'Hva heter mennene som bygger denne bygningen?'
11se hvordan de lønner oss ved å komme og drive oss ut av din eiendom som du har gitt oss til arv.
10Kom, la oss handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. Hvis det kommer krig, kan de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så dra bort fra landet.
10Da Sanballat fra Horon og Tobia, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de svært bekymret over at det hadde kommet noen for å søke israelittenes velferd.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdets egg, og forårsaket ødeleggelse og død, og de gjorde som de ønsket med dem som hatet dem.
10Men nå har du kastet oss bort og ydmyket oss, og drar ikke ut med våre hærer.
9Vi spurte da de eldste og sa til dem: 'Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
11Hvor kongen ga jødene som var i hver by lov til å samle seg for å beskytte deres liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrkene fra hvilket som helst folk eller provins som angrep dem, inkludert barn og kvinner, og å beholde deres eiendom.
11Men da babylonerkongen Nebukadnesar kom mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å flykte fra kaldeernes hær og arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.
23Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Sjimsjai, skriveren, og deres lagkamerater, dro de straks til jødene i Jerusalem, og ved makt og ved styrke stanset de dem.
16De andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg også for å beskytte livet sitt og få ro fra sine fiender. De drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de rørte ikke ved byttet.
40De vil komme mot deg i flokker, og de skal steine deg og hugge deg ned med sine sverd.
13Skriftene skulle gis ut som en lov i hver provins, åpenbart for alle folkeslagene, slik at jødene kunne være forberedt på den dagen til å ta hevn over sine fiender.
8Jeg sa: 'Vi har, så godt vi kunne, løst våre jødiske brødre som ble solgt til fremmede folk. Nå vil dere selge deres brødre, så de må bli solgt tilbake til oss!' De var tause og hadde ingen svar.