Til korlederen: «Ødelegg ikke.» En skrift av David.

Taler dere virkelig rettferdighet i stillhet, dommere? Feller dere rettferdige dommer over menneskene?

Nei, med deres hjerter planlegger dere urettferdighet; deres hender utfører vold på jorden.

De onde er frafalne fra fødselsøyeblikket; løgnere av naturen, de går på avveie fra mors liv.

Deres gift er som slangens gift, som en døv kobras slange som lukker øret sitt,

for å ikke høre røsten til trollmenn, til den som er kyndig i å hviske frem fortryllelser.

Gud, knus tennene i deres munn; HERRE, bryt løvens kraftkjel, så de ikke kan skade.

La dem forsvinne som vann som renner bort; når de retter sine piler, la dem være som saktmodige som brytes.

La dem være som en snegle som smelter mens den beveger seg, som et unge foster som aldri ser solen.

Før deres gryter kan kjenne en tornebusk, i stormens vrede vil han bære bort både levende og brennende.

Den rettferdige vil glede seg når han ser hevn; han vil vaske sine føtter i de ondes blod.

Så vil menneskene si at det virkelig er en frukt for den rettferdige; ja, det finnes en Gud som dømmer på jorden.