1 Samuelsbok 14:13

GT, oversatt fra Hebraisk

Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 26:7-8 : 7 Dere skal forfølge fiendene deres, og de skal falle for sverdet foran dere. 8 Fem av dere skal jage hundre, og hundre av dere skal jage ti tusen. Fiendene deres skal falle for sverdet foran dere.
  • 5 Mos 28:7 : 7 Herren skal slå ned fiendene dine som reiser seg mot deg; de vil komme mot deg på én vei, men flykte fra deg på sju veier.
  • 5 Mos 32:30 : 30 Hvordan kan én jage tusen, og to få ti tusen til å flykte, hvis ikke deres klippe hadde solgt dem, og Herren hadde overgitt dem?
  • Jos 23:10 : 10 Én av dere kan jage tusen, for det er Herren deres Gud som kjemper for dere, slik han har lovet dere.
  • Sal 18:29 : 29 Du gir meg lys; Herren, min Gud, lyser opp mitt mørke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    11Så viste de seg begge for filistenes vaktpost, og filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut av hulene hvor de har gjemt seg.»

    12Mennene fra posten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Jonatan sa da til sin våpenbærer: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»

  • 84%

    14Men det var ved den første angrepet som Jonatan og hans våpenbærer gjorde, at omtrent tyve menn også falt under angrepet over et område på en halv ploglengde.

    15Det oppsto en stor redsel i leiren og på marken, blant alt folket. Det spredte seg en redsel også blant vaktpostene og urentropper, og jorden skalv—det ble en frykt fra Gud.

    16Vaktene til Saul i Gibea av Benjamin så at folkemengden spredte seg og løp hit og dit.

    17Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.

  • 81%

    4Mellom passasjene som Jonatan søkte å krysse for å nå filisternes vaktpost, var det et bratt klippepunkt på hver side; den ene het Bozez og den andre Senne.

    5Den ene klippen sto på nordsiden mot Mikmash, og den andre på sørsiden mot Geba.

    6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»

    7Den unge mannen som bar våpenet, svarte: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå, jeg er med deg, akkurat slik du bestemmer.»

    8Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.

  • 25Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan er drept på dine høyder, noe som gir meg stor sorg.

  • 78%

    1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet i frykt for filisterne. Mange falt på Gilboafjellet.

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte hans sønner Jonatan, Abinadab og Malkishua, som var hans arvinger.

  • 78%

    1Filisterne kjempet mot israelittene, og israelittene flyktet fra filisterne. Mange falt, og de ble slått ubarmhjertig på Gilboafjellet.

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan først, så Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 22Så på krigens dag fantes det verken sverd eller spyd hos noen av de med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.

  • 77%

    20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, der var det at hvert sverd var vendt mot sin neste, en veldig forvirring.

    21De hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og hadde gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå også til israelittene som var med Saul og Jonatan.

    22Når alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellområde hørte at filisterne hadde flyktet, sluttet de seg og til kampen og forfulgte dem.

  • 77%

    4Saul sa til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og stikk meg med det, så ikke disse uomskårne kommer og vanhelliger meg." Men våpenbæreren ville ikke, fordi han var så redd. Så Saul tok sverdet og kastet seg over det.

    5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet og døde.

  • 76%

    4Da sa Saul til hofsvennen sin: 'Trekk sverdet ditt og drep meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men hofsvennen kunne ikke, fordi han var livredde. Så grep Saul sverdet selv og kastet det i seg.

    5Da våpensveinen så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.

  • 22Fra de dødedes blod, fra heltenes fett, trakk Jonatans bue seg aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.

  • 11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.

  • 75%

    40Jonatan gav sine våpen til gutten sin og sa til ham: 'Gå, bring dem til byen.'

    41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.

  • 75%

    2Saul valgte seg tre tusen menn fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og i fjellet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver mann til sitt telt.

    3Jonatan slo filistrenes garnison som var i Geba, og filistrene fikk høre om det. Saul blåste i trompeten over hele landet og sa: 'La hebreerne høre!'

  • 4David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'

  • 74%

    42Saul sa: «Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.

    43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan sa til ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg er villig til å dø.»

    44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»

    45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan, som har gitt denne store frelsen til Israel, dø? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke ett hår fra hans hode falle til jorden, for han har arbeidet med Gud i dag.» Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.

  • 35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.

  • 4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 16Saul, hans sønn Jonatan og de folkene som var med dem, ble værende i Geba i Benjamin, mens filistrene leiret seg ved Mikmas.

  • 39For så sant Herren, Israels frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

  • 21Da hånte han Israel, drepte Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, en heldig mann som viste stort mot.

  • 7Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Davids bror Shimea, drepte denne fienden.

  • 14De stilte seg opp midt på åkeren og forsvarte den, og de slo filisterne, og Herren ga dem en stor seier.

  • 27Hvordan har heltene falt, og kampens våpen gått tapt! Det er et dypt tap for Israel.

  • 37Når gutten kom til stedet hvor Jonatan hadde skutt pilen, ropte Jonatan etter gutten og sa: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'

  • 16Sauls sønn Jonatan sto opp og dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

  • 27Men Jonatan hadde ikke hørt faren sin sverge med folket, så han rakte ut enden av staven som var i hånden hans og dyppet den i en bikake og førte hånden til munnen, og øynene lyste opp.

  • 12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 13Han brakte knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, opp derfra, og de samlet knoklene av de hengte for å gi dem en verdig begravelse i sitt land.