9Så sa de til hverandre: 'Vi gjør ikke rett; i dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille! Hvis vi venter til morgengry, vil vi få straff for vår taushet. La oss gå og melde det til kongepalasset.'
10Så de gikk og ropte til byportvaktene og sa: 'Vi kom til arameernes leir, og se, det var ingen der – ikke en lyd av et menneske, bare bundne hester og esler, og teltene som de var.'
11Portvaktene ropte det ut, og det ble meldt til kongepalasset.
12Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'
13En av hans tjenere svarte: 'La oss ta fem av de hestene som fortsatt er igjen i byen, slik hele Israels folkegruppe her er, slik er også hele Israels folkemengde som er gått til grunne. La oss sende dem ut og se.'
14Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: 'Gå og se.'
15De fulgte etter dem helt til Jordan og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budbringerne kom tilbake og meldte det til kongen.
16Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir. Så var en seà fine mel verdt en sjekel, og to seà bygg verdt en sjekel, slik som Herrens ord hadde sagt.