2 Samuelsbok 14:26
Når han klipte håret sitt, som han gjorde ved slutten av hvert år fordi det ble for tungt, veide det to hundre skjela etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt, som han gjorde ved slutten av hvert år fordi det ble for tungt, veide det to hundre skjela etter kongens vekt.
Når han klippet håret (han klippet det ved hvert års slutt, for håret ble så tungt for ham), veide han håret på hodet til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret på hodet — det skjedde ved slutten av hvert år når han klipte det, fordi det ble for tungt for ham — veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret på hodet – det gjorde han fra tid til tid når det ble for tungt for ham, og han klippet det – veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt - det var ved slutten av hvert år at han klipte det, for det var tungt på ham, derfor klipte han det - veide han vekten av håret sitt til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet hodet sitt, (for det var ved slutten av hvert år at han klippet det, fordi håret var tungt for ham, derfor klippet han det): veide han håret sitt til to hundre shekler etter kongens vekt.
Når han klippet håret—og det skjedde en gang i året når det ble for tungt for ham, så han måtte klippe det—veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret – det var ved hver tidskyldig tid – for håret ble for tungt for ham, klippet han det, og han veide håret, som var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han lot håret bli klippet – for det var ved slutten av hvert år, fordi håret var så tungt for ham – veide håret på hodet hans to hundre sekler, målt etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han klipte sitt hår – og det gjorde han hvert år fordi det ble for tungt for ham – veide håret hans to hundre sjekel etter kongens vekt.
When he shaved his head—an event that occurred at the end of every year because his hair became heavy for him, so he shaved it—he would weigh the hair of his head, and it weighed two hundred shekels by the royal standard.
Når han klippet håret sitt – det pleide å være på slutten av hvert år at han klippet det, fordi det ble for tungt for ham. Når han klippet det, veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Og naar han ragede sit Hoved, — og det skede, naar hvert Aar var til Ende, at han ragede det, thi det var ham for svart, saa han maatte rage det — da veiede hans Hovedhaar to hundrede Sekel med Kongens Vægt.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled it: because the hair was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
Når han klippet håret sitt, skjedde det en gang i året fordi det ble tungt for ham, veide han håret, og det veide 200 skjeker etter kongens vekt.
And when he cut the hair of his head, (for it was at the end of every year that he cut it: because the hair was heavy on him, therefore he cut it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels by the king's weight.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled it: because the hair was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
Når han klippet håret på hodet (det var på slutten av hvert år han klippet det, fordi det var tungt for ham, derfor klippet han det); han veide håret på hodet til to hundre skjeker, etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt - og det var hvert år han klippet det fordi det var tungt for ham - veide han det, og det var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klipte sitt hode - det var hvert år han klipte det, for det var tungt for ham, derfor klipte han det - veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt (som han gjorde ved slutten av hvert år, fordi det var så tungt for ham), veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
And whan his heade was rounded (that was comonly euery yeare, for it was to heuy for him, so that it must nedes haue bene rounded) the heer of his heade weyed two hudreth Sicles after ye kynges weight.
And when he polled his head, (for at euery yeeres ende he polled it: because it was too heauie for him, therefore he polled it) he weyghed the heare of his head at two hundreth shekels by the Kings weight.
And when he polled his head (for at euery yeres ende he polled it, because the heere was heauy on him therfore he polled it) he weighed the heere of his head at two hundreth sicles, after the kinges wayght.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled [it]: because [the hair] was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
and in his polling his head -- and it hath been at the end of year by year that he polleth `it', for it `is' heavy on him, and he hath polled it -- he hath even weighed out the hair of his head -- two hundred shekels by the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he had his hair cut, (which he did at the end of every year, because of the weight of his hair;) the weight of the hair was two hundred shekels by the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
When he would shave his head– at the end of every year he used to shave his head, for it grew too long and he would shave it– he used to weigh the hair of his head at three pounds according to the king’s weight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Så reiste Joab seg og dro til Geshur, og han hentet Absalom tilbake til Jerusalem.
24Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
25Det var ingen i hele Israel så vakker som Absalom; alle roste ham veldig mye. Fra hodet til foten kunne ingen finne feil ved ham.
23To år senere, da Absalom hadde saueklipping ved Baal-Hazor nær Efraim, inviterte han alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener har sauklipping. Kan kongen og hans tjenere komme til din tjener?'
25Kongen svarte Absalom: 'Nei, sønn, vi bør ikke alle komme, for å unngå å være til byrde for deg.' Selv om han insisterte, ville han ikke gå, men velsignet ham.
27Absalom fikk tre sønner og en datter som het Tamar. Hun var en vakker kvinne.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongens ansikt.
29Deretter sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
5Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, grep dem og kysset dem.
6Absalom gjorde dette mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron for å oppfylle et løfte jeg har gitt til HERREN.»
22Men håret hans begynte å vokse igjen etter at det var blitt klippet.
11Joab sa til mannen som rapporterte: «Hvorfor slo du ham ikke til bakken da du så ham? Jeg ville gitt deg ti sjekel sølv og et belte.»
12Men mannen svarte Joab: «Selv om jeg fikk tusen sjekel sølv, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. Vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Itai å vise hensyn til Absalom.»
30Han tok kronen fra hodet til deres konge. Den hadde en vekt på en talent gull og var besatt med edle steiner. Den ble satt på Davids hode. Han tok også en enorm mengde bytte ut av byen.
1Og du, menneskesønn, ta deg et skarpt sverd. Bruk det til å barbere hodet og skjegget ditt, og del så håret opp i tre seksjoner som et symbol på den kommende dommen.
2David tok den kongelige kronen fra hodet til ammonittenes konge; den veide en talent gull og hadde en edelsten. Kronen ble deretter plassert på Davids hode.
40Når en mann blir skallet, er han bare skallet, han er ren.
41Og hvis han mister håret foran hodet, er han bare skallet ved pannen, han er ren.
26Vekten av gulløreringene han ba om, var tusen syv hundre sjekel gull, foruten de ornamenter, pendilanter og purpurkledde drakter som Midjans konger hadde hatt på seg, og foruten nakkeringene som var på kamlenes halser.
18Mens han fortsatt levde, reiste Absalom opp et minnesmerke for seg selv i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn.» Han kalte minnesmerket etter sitt eget navn, og det står der den dag i dag som Absaloms hånd.
52Salomo svarte: «Hvis han viser seg å være en rettskafne mann, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden. Men hvis ondskap finnes i ham, skal han dø.»
11To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom uten å vite noe om planen.
12Mens Absalom ofret, sendte han bud etter Ahitofel, Davids rådgiver, fra byen Gilo. Sammenkomsten ble sterk, og antallet som støttet Absalom økte.
14Hvert år kom seks hundre og sekstiseks talent gull inn til Salomo,
57Så da David hadde drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. David hadde filisterens hode i hånden.
1Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: ‘Hvorfor kom jeg tilbake fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å bli der.’ Nå vil jeg se kongens ansikt, og hvis jeg har noe å svare for, la ham ta livet mitt.»
33Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
19Hun lot ham sove på fanget sitt, kalte på en mann og lot hans sju hårfletter bli barbert av. Så begynte hun å underkue ham, og hans styrke forlot ham.
10Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, så kom til meg, og ingen skal røre deg igjen.»
11Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»
37Absalom rømte og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle disse dagene.
38Absalom rømte og dro til Gesjur, hvor han oppholdt seg i tre år.
15Han ga også vekten av gull for lysestakene og deres lamper, avhengig av bruken for hver lysestake, og vekten av sølv for lysestakene og deres lamper, alt etter bruken.
2Tidlig om morgenen sto Absalom opp og stilte seg ved veien ved porten. Når en mann kom med en sak for å få dom hos kongen, spurte Absalom ham: «Hvilken by kommer du fra?»
28Av de 1775 sjeklene laget han krokene til stolpene, dekket toppen av dem og laget bånd for dem.
5Din hals er som et elfenbens-tårn. Dine øyne er som dammene i Heshbon, nær byen Bat-Rabbim. Nesen din er som et tårn fra Libanon, som strekker seg mot Damaskus.
7Skaftet på spydet var som en vevbom, og spydspissen veide seks hundre sjekel jern. Foran ham gikk skjoldbæreren.
15Så kom ti av Joabs våpenbærere dit og drepte Absalom.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
9På den syvende dagen skal han barbere av seg alt håret, vaske klærne sine og bade seg i vann, slik at han skal være ren.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
5Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
15Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.
17Så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa: ‘Ingen barberkniv har rørt mitt hode, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak som en hvilken som helst annen mann.’
5Han hadde en kobberhjelm på hodet og var kledd i en skala-brynje av bronse som veide fem tusen sjekel kobber.
4Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.