2 Samuelsbok 22:7

GT, oversatt fra Hebraisk

I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt hellige sted hørte han stemmen min; mitt skrik nådde hans ører.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 116:4 : 4 Da påkalte jeg Herren: «Å Herre, frels min sjel!»
  • Sal 120:1 : 1 En sang om oppstigning til Herren. I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg.
  • Sal 18:6 : 6 Dødens lenker omfavnet meg, og sjelens fengsel grep meg.
  • Sal 34:6 : 6 Se mot ham og lys opp, og deres ansikter skal aldri bli til skamme.
  • Sal 34:15-17 : 15 Vik fra det onde og gjør det gode; søk fred og jag etter den. 16 Herrens øyne er vendt mot de rettferdige, og hans ører er vendt mot deres rop om hjelp. 17 Herrens ansikt er imot dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden.
  • Sal 27:4 : 4 Én ting har jeg bedt Herren om, dette søker jeg: at jeg må få bo i Herrens hus alle mine levedager, for å se Herrens skjønnhet og søke svar i hans tempel.
  • 2 Mos 3:7 : 7 Og Herren sa: 'Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt ropet deres fra slavevokterne, ja, jeg kjenner til deres smerte.'
  • 1 Kong 8:28-30 : 28 Men vend deg til din tjeners bønn og hans kallelse om nåde, Herre min Gud, hør det ropet og den bønn som din tjener bærer fram for ditt ansikt i dag. 29 La dine øyne være åpne mot dette huset både dag og natt, mot dette stedet som du har sagt: 'Mitt navn skal være der,' så du hører på den bønn din tjener ber, vendt mot dette stedet. 30 Hør på din tjeners og ditt folk Israels bønner når de ber, vendt mot dette stedet, hør i din bolig i himmelen, hør og tilgi.
  • Jona 2:4 : 4 Du kastet meg ut i dypet. Strømmer omringet meg, og bølgene dine raste over meg.
  • Jona 2:7 : 7 Til fjellenes røtter sank jeg ned; jordens porter lukket seg for alltid bak meg. Men du førte meg opp fra døden og ga meg liv, Herre min Gud.
  • Hab 2:20 : 20 Men Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for ham, hele jorden!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    6Dødens lenker omfavnet meg, og sjelens fengsel grep meg.

    7I min nød ropte jeg til Herren, og til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min bønn fra sitt tempel, og mitt skrik nådde hans ører.

  • 1En sang om oppstigning til Herren. I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg.

  • 83%

    1Til musikkledelse, en salme av Asaf, til Jeduthun.

    2Min stemme roper til Gud; jeg roper, og min stemme når frem til Gud, og han vil høre meg.

  • 7Til fjellenes røtter sank jeg ned; jordens porter lukket seg for alltid bak meg. Men du førte meg opp fra døden og ga meg liv, Herre min Gud.

  • 4Men Du, Herre, er som et skjold for meg, Du er min ære og den som hever hodet mitt.

  • 1En visdomssang av David, skrevet mens han var i hulen;

  • 8Herre, i din godhet gjorde du meg sterk som et fjell. Da du skjulte ditt ansikt, ble jeg fylte av frykt.

  • 7Hør, Herre, når jeg roper med min stemme, vær meg nådig, og svar meg!

  • 1Herre, jeg roper til deg; kom raskt til min hjelp.

  • 1En bønn fra en lidende når han er overveldet, som utgyter sitt hjerte for Herren.

  • 77%

    1Til sangeren, på strengeinstrumenter. En salme av David.

    2Hør på min bønn, Gud; gi akt på mitt rop!

  • 1Til choirleder. En salme eller sang av David.

  • 5I trengsel ropte jeg til Herren; han svarte meg og førte meg ut i frihet.

  • 6Jeg ropte til Deg fordi Du svarer meg, Gud. Vend Ditt øre mot meg og hør mine bønner!

  • 22Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.

  • 77%

    1En sang om oppstigningene til Herren. Fra dypene roper jeg til deg, Herre.

    2Herre, hør min stemme! La ørene dine være oppmerksomme på stemmen min.

  • 2Herre, hør mine ord, og vær oppmerksom på mine bekymringer.

  • 1Til korlederen, en salme av David med strengeinstrumenter.

  • 76%

    1En sang, en salme av Korahs barn. Til sangmesteren, etter Mahalath Leannoth, en vis sang av Heman, esrahitten.

    2Herre, Gud min frelser, jeg roper til deg både dag og natt.

  • 6De arrogante har lagt ut feller for meg og nett i min vei.

  • 2Da ba Jona til Herren sin Gud fra hvalens mage.

  • 2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt fiendene fryde seg over meg.

  • 75%

    55Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra dypet av graven.

    56Du hørte min røst. Lukk ikke ditt øre for min sukk og mitt rop.

  • 75%

    1Til David. Til deg, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus mot meg. Om du er stille, blir jeg som dem som er på vei til dødsriket.

    2Hør mine inderlige bønner når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige hus.

  • 4Da påkalte jeg Herren: «Å Herre, frels min sjel!»

  • 75%

    1Jeg elsker Herren, for han hører min stemme og mine klager.

    2Fordi han har vendt sitt øre til meg, vil jeg alltid påkalle ham.

  • 2Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å redde meg, så langt unna mine hjelpesløse rop?

  • 4Jeg ropte ut til Herren, og han frelste meg fra mine fiender.

  • 74%

    16Må døden komme over dem; la dem falle ned i avgrunnen, for onde mennesker råder blant dem.

    17Men jeg vil rope til Gud, og Herren vil frelse meg.

  • 7I min nød roper jeg til deg hurtig, for du vil svare meg.

  • 8Da skalv jorden, og himmelens grunnvoller rystet, for han var sint.

  • 6Lovet være Herren, for han har hørt mine suppplikker.

  • 9Trekker bort fra meg, alle dere som gjør ondskap, for Herren har hørt lyden av min gråt.

  • 6Se mot ham og lys opp, og deres ansikter skal aldri bli til skamme.

  • 73%

    5Se til høyre og se; ingen gjenkjenner meg. Jeg føler meg forlatt, uten noen som gir meg beskyttelse.

    6Jeg roper til deg, Herre; jeg sier: Du er mitt skjul, min beskyttelse i de levendes land.

  • 3Herren er min klippe, min festning og min redder. Min Gud er min klippe som jeg søker tilflukt hos. Han er min skjold og min frelses horn, min borg.

  • 17Herrens ansikt er imot dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden.

  • 17Til Ham ropte jeg med min munn, og en lovsang kom over leppene mine.

  • 2Lytt til min bønn, Gud, og se ikke bort fra mitt rop.

  • 2Da folkene fra Zif kom og sa til Saul: 'Er ikke David skjult blant oss?'