5 Mosebok 9:8
Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.
Også i Horeb provoserte dere Herren til vrede, så Herren var sint på dere og ville ødelegge dere.
Og ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at han ville utslette dere.
Ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren var så harm på dere at han tenkte å ødelegge dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
Ved Horeb opprørt du også Herren, og han ble så sint på deg at han ønsket å utslette deg.
Even at Horeb, you provoked the LORD to anger, and the LORD was angry enough with you to destroy you.
Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.
Og I fortørnede Herren ved Horeb, og Herren blev vred paa eder, at han vilde ødelagt eder,
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have stroyed you.
Også ved Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble så harm på dere at han ville ødelegge dere.
Also in Horeb you provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to destroy you.
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have destroyed you.
Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.
Selv i Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at Han ville ødelegge dere.
Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.
Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.
Also in Horeb ye angred the Lorde so that the Lorde was wroth with you, eue to haue destroyed you,
For in Horeb ye angred the LORDE, so that of wrath he wolde haue destroyed you,
Also in Horeb ye prouoked the Lorde to anger so that the Lord was wroth with you, euen to destroy you.
Also in Horeb ye prouoked the Lord to anger, so that the Lorde was wroth with you, euen to haue destroyed you.
Also in Horeb ye provoked the LORD to wrath, so that the LORD was angry with you to have destroyed you.
Also in Horeb you provoked Yahweh to wrath, and Yahweh was angry with you to destroy you.
even in Horeb ye have made Jehovah wroth, and Jehovah sheweth Himself angry against you -- to destroy you.
Also in Horeb ye provoked Jehovah to wrath, and Jehovah was angry with you to destroy you.
Also in Horeb ye provoked Jehovah to wrath, and Jehovah was angry with you to destroy you.
Again in Horeb you made the Lord angry, and in his wrath he would have put an end to you.
Also in Horeb you provoked Yahweh to wrath, and Yahweh was angry with you to destroy you.
At Horeb you provoked him and he was angry enough with you to destroy you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj Barnea og sa: 'Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herren og stolte ikke på ham.
24Hele tiden har dere vært opprørske mot Herren.
25Så jeg bøyde meg ned for Herren i de førti dagene og førti nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
7Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.
15Da vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet mens det brant av ild. De to paktens tavlene holdt jeg i mine hender.
16Jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde raskt vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.
17Jeg tok de to tavlene, kastet dem ut av mine hender og knuste dem foran øynene deres.
18Deretter bøyde jeg meg ned for Herren som før, i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle de syndene dere hadde begått ved å gjøre det som var galt i Herrens øyne.
19Jeg var redd for den vrede og raseri som Herren følte mot dere, for han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.
20Herren var også veldig sint på Aron og ville ødelegge ham. Derfor ba jeg også for Aron på den tiden.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.
37Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.
8Dere vekker min vrede ved de handlingene dere gjør, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har kommet for å bo. På denne måten gjør dere deres egne liv til en forbannelse og til skamme blant alle folkeslag.
27Dere murmuret i teltene deres og sa: Herren er imot oss; derfor førte han oss ut fra Egypt for å overgi oss til amorittenes hender og ødelegge oss.
15For Herren deres Gud, som er midt iblant dere, er en nidkjær Gud. Hvis dere provoserer ham, vil han utrydde dere fra jordens overflate.
16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik dere gjorde ved Massa.
43Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.
10Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:
14fordi dere var ulydige mot mitt ord i Sin-ørkenen, i forbindelse med menighetens klage, da dere skulle hellige meg ved vannet.’ Dette er Meribah-vannene i Kadesh, i Sin-ørkenen.
40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
17Da vil Herrens vrede bli tent mot dere, og han vil stenge himlene, så det ikke faller regn, og jorden bærer ikke sin grøde. Dere vil snart bli utryddet fra det gode landet Herren gir dere.
26Men Herren var sint på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.'
2Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, tavlene med pakten som Herren hadde inngått med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, der alle ordene som Herren talte til dere på fjellet fra ilden var innskrevet.
11Da jeg gikk opp på fjellet for å motta de steintavlene, tavlene med pakten som Herren hadde inngått med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter uten å spise noe.
12Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypt har fordervet sine gjerninger. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg har befalt dem å følge; de har laget seg et støpt bilde.'
58De vakte hans harme med sine offersteder og egget ham til vrede med sine utskårne bilder.
59Da Gud hørte det, ble han vred, og han avviste Israel fullstendig.
9Herrens vrede ble tent mot dem, og han gikk bort.
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen til dere kom til dette stedet.
18Men vil dere vende dere bort fra Herren i dag? I dag gjør dere opprør mot Herren, og i morgen vil Hans vrede komme over hele Israels menighet.
7Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, og dere har gjort meg sint med deres egne gjerninger, og dere vil lide konsekvensene.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
21Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel,
27Så rykket Herren dem opp fra deres land i vrede, i raseri og i stor harme, og kastet dem inn i et andet land, som det er denne dag.
28Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Det var fordi Herren ikke kunne føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, at han førte dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
32De hisset ham opp ved Meribas vann, og det gikk galt for Moses på grunn av dem,
20Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
32Til tross for dette stole dere ikke på Herren deres Gud, som alltid har vært trofast mot dere.
51fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved Meribat-Kadesj, i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
16Hvis dere svikter Herren deres Guds pakt som han har befalt dere, og går og tjener andre guder og tilber dem, skal Herren i sin vrede bli tent mot dere, og dere skal bli utryddet fra dette gode landet som han har gitt dere.»
17Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot Den høyeste i det tørre landet.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Og vi kom til Kadesh-Barnea.
21Herren var også så vred på meg for deres skyld, så han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
16Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.
8Herd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dag ved Massa i ørkenen, da de satt Gud på prøve.