2 Mosebok 4:13
Moses sa: 'Å, Herre, send noen andre!'
Moses sa: 'Å, Herre, send noen andre!'
Men han sa: Å, min Herre, send, jeg ber deg, heller den du vil sende.
Men han sa: «Å, Herre, send heller en annen!»
Men han sa: Å, Herre, send den du vil sende!
Men han sa: Å, Herre, jeg ber Deg, send hvem Du vil sende.
Og han sa: Jeg ber deg, Herre, send meg ved den du ønsker å sende.
Moses sa: Å, Herre! Send noen andre, den du finner passende.
Moses sa: "Herre, send noen andre, hvem du vil sende!"
Da sa han: "Å, Herre, jeg ber deg, send ditt budskap med den du vil sende."
Moses svarte: «Herre, send meg, jeg ber deg, ved den mann du vil sende.»
Da sa han: "Å, Herre, jeg ber deg, send ditt budskap med den du vil sende."
Men han sa: «Å, Herre, send en annen, hvem som helst!»
But Moses said, 'Pardon me, Lord. Please send someone else.'
Men han sa: 'Å Herre, send en annen, som du vil sende.'
Og han sagde: (Hør) mig, Herre! send nu, hvem du vil sende.
And he said, O my Lord, send, I pray thee, by the hand of him whom thou wilt send.
Men han sa: Å, Herre, send heller hvem du vil sende.
And he said, O my Lord, send, I pray, by the hand of him whom you will send.
And he said, O my Lord, send, I pray thee, by the hand of him whom thou wilt send.
Han sa: "Å, Herre, vær så snill og send noen andre."
Men han sa: 'Å, Herre, send hvem du vil sende.'
Men han sa: Å, Herre, send nå hvem du vil sende.
Og han sa: Å Herre, send, om du vil, ved enhver det synes deg godt å sende.
And he sayde: oh my Lorde, send I pray the whome thou wilt.
But Moses sayde: My LORDE, sende whom thou wilt sende.
But he saide, Oh my Lorde, sende, I pray thee, by the hande of him, whome thou shouldest sende.
He said: oh my Lorde, sende I pray thee, by the hande of hym whom thou wylt sende.
And he said, O my Lord, send, I pray thee, by the hand [of him whom] thou wilt send.
He said, "Oh, Lord, please send someone else."
and he saith, `O, my Lord, send, I pray thee, by the hand Thou dost send.'
And he said, Oh, Lord, send, I pray thee, by the hand of him whom thou wilt send.
And he said, Oh, Lord, send, I pray thee, by the hand of him whom thou wilt send.
And he said, O Lord, send, if you will, by the hand of anyone whom it seems good to you to send.
He said, "Oh, Lord, please send someone else."
But Moses said,“O my Lord, please send anyone else whom you wish to send!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Moses sa til Herren: 'Å, Herre, jeg har aldri vært veltalende, verken før eller nå som du har talt til din tjener. Jeg har problemer med å tale.'
11Herren sa til ham: 'Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør dem stumme eller døve, seende eller blinde? Er ikke jeg, Herren?'
12Gå nå, og jeg vil være med deg, og lære deg hva du skal si.'
14Da ble Herren harm på Moses og sa: 'Er ikke Aron, din bror, en levitt? Jeg vet at han kan tale godt. Han er allerede på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.'
15Du skal tale til ham og legge ordene i munnen hans. Jeg vil være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre.'
16Han skal tale for deg til folket. Han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham.'
12Moses sa til Gud: "Se, Du sier til meg: 'Før dette folket opp.' Men Du har ikke fortalt meg hvem som skal sendes med meg. Likevel har Du sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i Mine øyne.'"
13Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk."
10Så kom nå, jeg sender deg til Farao, for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt. Det er din oppgave.'
11Moses sa til Gud: 'Hvem er jeg til å dra til Farao og føre israelittene ut av Egypt?'
12Og Han sa: 'Jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet som bevis.'
13Moses sa til Gud: 'Se, når jeg møter israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de spør meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da si til dem for å gi dem trygghet?'
14Gud sa til Moses: 'Jeg er den Jeg er.' Og Han sa: 'Så skal du si til israelittene: Jeg er har sendt meg til dere som deres frelser.'
8Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: 'Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?' Og jeg sa: 'Her er jeg, send meg!'
15Moses talte til Herren og sa:
7Men Herren sa til meg: 'Si ikke: Jeg er ennå ung; for alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.'
26Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
14Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'
1Herren talte til Moses og sa:
17Derfor, Herre, la din kraft vise seg stor, som du har sagt:
16Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.'
1Moses svarte: 'Hva om de ikke tror meg eller lytter til min stemme? De vil si: Herren har ikke åpenbart seg til deg.'
2Herren spurte ham: 'Hva har du i hånden?' 'En stav,' svarte han.
1Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg har gjort deg til en gud for farao, og din bror Aron skal være din profet.'
2Du skal tale alt jeg befaler deg, og din bror Aron skal tale til farao, så han lar israelittene dra ut av sitt land.
15Dersom du vil fortsette å behandle meg slik, ber jeg deg: vær så snill å drepe meg. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg slippe å se min elendighet.
28Moses fortalte Aron alt Herren hadde sagt til ham, og alle tegnene han hadde blitt befalt å gjøre.
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.
10Da talte Herren til Moses og sa:
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
15Moses sa til Ham: "Hvis Ditt nærvær ikke går med oss, før oss ikke opp herfra."
28Moses sa: "Ved dette skal dere vite at det er Herren som har sendt meg til å gjøre alt dette, og at det ikke er av meg selv.
23Men Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for kort? Nå skal du se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.»
22Da vendte Moses seg til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du behandlet dette folket slik? Hvorfor har du sendt meg?
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
29talte Herren til Moses og sa: 'Jeg er Herren. Si til farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.'
30Men Moses sa foran Herrens ansikt: 'Se, jeg har problemer med å snakke, hvordan skal da farao høre på meg?'
9og sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønn for ham:'
1Og HERREN sa til meg: 'Selv om Moses og Samuel står foran meg, ville jeg ikke ha medfølelse med dette folket. Send dem bort fra mitt nærvær, så de kan forlate det jeg har gitt dem.'
12Og han ba: «Herre, min herre Abrahams Gud, la det lykkes i dag og vis godhet mot min herre Abraham.»
18Moses sa: "Vis meg Din herlighet!"
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av tornebusken og sa: 'Moses, Moses!' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
1Herren sa til Moses:
16Herren sa til ham: 'Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.'
17Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'
13Herren talte til Moses og sa:
1JHVH talte til Moses og sa:
18Herren svarte Moses: «Ta Josva, sønn av Nun, en mann som har ånd i seg, og legg hånden din på ham.