1 Mosebok 35:16
Så drog de videre fra Betel. Det var ennå et stykke vei igjen til Efrat, og Rakel fødte. Hun hadde store fødselsvansker.
Så drog de videre fra Betel. Det var ennå et stykke vei igjen til Efrat, og Rakel fødte. Hun hadde store fødselsvansker.
Så brøt de opp fra Betel. De hadde ennå et lite stykke igjen til Efrata da Rakel begynte å føde, og hun hadde harde veer.
De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige fødsler.
De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, men hun hadde vanskeligheter med fødselen.
De reiste fra Betel, og det var bare en kort vei til Efrat. Da fødte Rakel, men hennes fødsel var vanskelig.
Og de dro fra Betel; det var bare en kort vei til Efrath; da fødte Rakel, og hun hadde store smerter.
De dro fra Betel, og da de ennå var et lite stykke fra Efrat, fødte Rakel. Det var en hard fødsel.
Så dro de fra Betel. Men da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige veer.
Da de dro fra Betel, og det ennå var et stykke til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige veer.
De dro videre fra Betel, og det var bare en kort vei til Efrat. Rachel fødte, og hun fikk et vanskelig fødselsskift.
Da de dro fra Betel, og det ennå var et stykke til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige veer.
De dro fra Betel, og da det ennå var et stykke til Efrata, fødte Rakel. Hun hadde vanskelige fødselsveer.
Then they set out from Bethel. While they were still some distance from Ephrath, Rachel began to give birth and had great difficulty.
De dro fra Betel. Da de ennå hadde et stykke igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en vanskelig fødsel.
Og de reiste fra Bethel, og der de vare endnu ikkun en Bymark fra Ephrath, da fødte Rachel; og det gik hende haardeligen, der hun fødte.
And they journeyed from Beth-el; and there was but a little way to come to Ephrath: and Rachel travailed, and she had hard labour.
De dro fra Betel, og mens det ennå var et stykke igjen til Efrat, begynte Rakel å føde og hadde store fødselsveer.
And they journeyed from Bethel; and there was only a little way to come to Ephrath: and Rachel was in labor, and she had hard labor.
And they journeyed from Bethel; and there was but a little way to come to Ephrath: and Rachel travailed, and she had hard labour.
De dro videre fra Betel. De hadde ennå et stykke igjen til Efrat, da Rachel skulle føde, og hun hadde hard fødsel.
De dro videre fra Betel, og da det ennå var et stykke igjen til de nådde Efrata, fødte Rakel og hadde sterke fødselsveer.
De dro fra Betel, og enda var det et stykke vei til Efrat da Rakel skulle føde, og hun hadde harde veer.
Så dro de videre fra Betel. Da de ennå var et stykke fra Efrat, fikk Rakel veer og fødselen var vanskelig.
And they departed from Bethel and when he was but a feld brede from Ephrath Rahel began to trauell. And in travelynge she was in perell.
And he departed from Bethel: and whan he was yet a felde brode from Ephrath, Rachel traueyled, & the byrth came harde vpon hir.
Then they departed from Beth-el, and when there was about halfe a daies iourney of ground to come to Ephrath, Rahel trauailed, and in trauailing she was in perill.
And they departed from Bethel: and when he was but a fielde breadth from Ephrath, Rachel began to trauell, and in trauayling, she was in perill:
¶ And they journeyed from Bethel; and there was but a little way to come to Ephrath: and Rachel travailed, and she had hard labour.
They traveled from Bethel. There was still some distance to come to Ephrath, and Rachel travailed. She had hard labor.
And they journey from Bethel, and there is yet a kibrath of land before entering Ephratha, and Rachel beareth, and is sharply pained in her bearing;
And they journeyed from Beth-el; and there was still some distance to come to Ephrath: and Rachel travailed, and she had hard labor.
And they journeyed from Beth-el; and there was still some distance to come to Ephrath: and Rachel travailed, and she had hard labor.
So they went on from Beth-el; and while they were still some distance from Ephrath, the pains of birth came on Rachel and she had a hard time.
They traveled from Bethel. There was still some distance to come to Ephrath, and Rachel travailed. She had hard labor.
They traveled on from Bethel, and when Ephrath was still some distance away, Rachel went into labor– and her labor was hard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og da hun slet tungt med fødselsveene, sa jordmoren til henne: 'Vær ikke redd, for også denne gangen har du fått en sønn.'
18Og da hun utåndet, for hun døde, kalte hun barnet Ben-Oni, men faren kalte ham Benjamin.
19Rakel døde, og hun ble begravd på veien til Efrat, det vil si Betlehem.
20Jakob reiste en steinmarkering over hennes grav. Det er betegnelsen ‘Rakel grav’, som er der den dag i dag.
21Israel dro videre og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.
7Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land, på veien fordi det ennå var et stykke igjen til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, som nå er Betlehem.
22Da husket Gud Rakel. Gud hørte hennes bønn og åpnet livmoren hennes.
23Hun ble gravid og fødte en sønn. Rakel sa: 'Gud har fjernet min skam.'
24Hun kalte ham Josef og sa: 'Måtte Herren gi meg enda en sønn.'
25Etter at Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: 'La meg reise hjem til mitt eget land.'
15Og Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
1Da Rakel så at hun ikke hadde fått barn med Jakob, ble hun frustrert og misunnelig på søsteren.
2Jakob ble veldig sint på Rakel og sa: 'Er jeg Guds sted, som har hindret deg i å få barn?'
3Da sa hun: 'Se, min slavekvinne Bilha! Kom til henne, så kan hun føde barn som jeg kan ta opp på mine knær.'
27Da tiden kom for henne å føde, se, tvillinger var i hennes livmor.
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun var gjeter.
10Da Jakob så Rakel, Laban sin datter, og Laban sine sauer, gikk han bort, rullet stenen bort fra brønnen, og vannet sauene til Laban, sin mors bror.
11Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt.
12Jakob fortalte Rakel at han var familiens slektning, og at han var Rebekkas sønn. Hun løp og fortalte dette til faren sin.
7Bilha, Rakels slavekvinne, ble igjen gravid og fødte Jakob en annen sønn.
8Rakel sa: 'Jeg har kjempet med Gud og min søster, og jeg har fått seier.' Derfor kalte hun ham Naftali.
5Bilha ble gravid og fødte Jakob en sønn.
16Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
24Rakels sønner: Josef og Benjamin.
6Jakob og hele sin husstand kom til Luz, det vil si Betel, i Kanaans land.
19Sønnene til Rakel, Jakobs kone, var Josef og Benjamin.
6Så spurte han: Har han det bra? De svarte: Ja, han har det bra. Og se, der kommer Rakel, hans datter, med sauene.
24Da tiden kom for henne å føde, viste det seg at det var tvillinger.
31For HERREN så at Lea var hatet, og åpnet hennes morsliv, men Rakel var barnløs.
34Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalens kurv og satte seg på dem. Laban lette gjennom hele teltet, men fant dem ikke.
15Så sier Herren: «Hold tilbake din røst fra gråt og øynene fra tårer, for din innsats skal belønnes, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»
14Rakel og Lea svarte og sa til ham: "Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?"
19Mens Laban var bortreist for å klippe sauene sine, stjal Rakel sin fars husguder.
4Jakob kalte på Rakel og Lea til marken der flokken hans beitet.
22Disse var sønnene til Rakel, Jakobs kone. De utgjorde i alt fjorten personer.