Jesaja 10:4
uten å bøye seg for fangenes byrde, og uten å falle under de døde; på tross av alt dette vender ikke hans vrede tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
uten å bøye seg for fangenes byrde, og uten å falle under de døde; på tross av alt dette vender ikke hans vrede tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg må de knele blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut.
Uten meg skal de bøye seg under fanger og falle blant de drepte. For alt dette vendes ikke hans vrede bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de skal falle under de drepte.
I frykt for at alle blir bøyd under fangene og faller blant de drepte? I alt dette vil ikke hans vrede vende tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten å knele sammen med fangene, vil de falle blant de drepte. Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg blant fangene og falle blant de slagne. Og likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg under fangene, og de vil falle blant de drept; for alt dette er ikke nok til å stilne hans vrede – hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg skal de bøye seg blant fangene og falle blant de slagne. Og likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten å knele under fangenskap, og falle blant de drepte? Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
There will be nothing left but to bow down among prisoners or fall among the slain. Yet for all this, His anger has not turned away, and His hand is still stretched out.
Uten annet valg enn å bøye dere blant fangene eller falle blant de drepte. Med alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
at Enhver ikke skulde blive bøiet under de Bundne og falde under de Ihjelslagne? i alt dette vender ikke hans Vrede tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Uten meg skal de bøye seg blant de fangne, og de skal falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Without me, they shall bow down among the prisoners, and they shall fall among the slain. For all this, his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
De skal bare bøye seg ned blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Uten meg vil de bøye seg i fangenskapens sted, og falle blant de drepte. Likevel har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
De vil bare bøye seg under fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
... For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
that ye come not amonge the presoners, or lye amonge the deed? After all this shal not the wrath of the LORDE ceasse, but yet shal his honde be stretched out still.
Without me euery one shall fall among them that are bound, and they shall fall downe among the slayne: yet for all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
That when I withdrawe my hand, ye come not among the prysoners, nor lye among the dead? After all this doth not the wrath of the Lorde ceasse, but yet is his hande stretched out styll.
Without me they shall bow down under the prisoners, and they shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Without Me it hath bowed down In the place of a bound one, And in the place of the slain they fall. With all this not turned back hath His anger, And still His hand is stretched out.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
... For all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
They will only bow down under the prisoners, and will fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
You will have no place to go, except to kneel with the prisoners, or to fall among those who have been killed. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Ve Assur, mitt redskap for vrede, og stokken i deres hånd er min harme.
6Jeg sender ham mot et folk som er opprørere, og til et folk jeg er sint på, befaler jeg ham, for å ta for seg og plyndre dem, og for å gjøre dem til trampested som leiren i gatene.
25Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han løftet hånden mot dem og slo dem. Fjellene skjalv, og deres lik lå som avfall i gatene. Men for alt dette vendte hans vrede ikke bort; hans hånd er fortsatt utstrakt.
26Han hever et signal for en nasjon langt borte, han plystrer på dem fra jordens ender; se, med hast vil de komme.
12Men folket vender ikke om til ham som har slått dem, og de søker ikke hærskarenes Herre.
13Så Herren hogg av Israel hode og hale, gren og siv, på én dag.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Frykt ikke, mitt folk som bor på Sion, for Assur! Han skal slå deg med sin stav og heve sin stokk over deg, som Egypten gjorde.
25For om litt, bare en liten stund, og min indignasjon vil opphøre, og min vrede skal rette seg mot deres undergang.
26Og Herren, hærskarenes Gud, vil løfte en svøpe over ham, som da Midians folk ble slått på Oreb-klippen, og hans stav skal hvile over havet, og han vil svinge den som han gjorde mot Egypten.
8Assyreren skal falle for et sverd, men ikke av menneskehånd; et sverd skal fortære ham, men ikke av en menneske. Han skal flykte fra sverdet, og hans unge menn skal bli tvunget til å bli slaver.
9Hans klippe skal knuses av frykt, og hans ledere skal bli vettskremte av banneret, sier Herren, som har ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
12Når Herren har fullført alt sitt arbeid på Sions høyde og i Jerusalem, vil jeg straffe Assurs konge og hans stolte blikk.
13For han sier: «Ved min egen hånd har jeg gjort dette, og ved min visdom, for jeg er kløktig; jeg har fjernet folkene sine grenser og plyndret deres skatter; som en mektig har jeg slått ned dem som sitter i makt.
4Hvis de blir tatt til fange av sine fiender, skal jeg befale sverdet å ramme dem der. Jeg vil se til dem for ulykke, ikke for lykke.
25Jeg skal knuse assyreren i mitt land og knuse ham på mine fjell. Hans åk skal tas bort fra dem, og hans byrde løftes av deres skulder.
26Dette er den plan som er bestem om hele jorden, og dette er den hånd som er utstrakt over alle nasjonene.
2Hvis de graver seg ned i dødsriket, skal min hånd hente dem der. Og hvis de stiger opp til himmelen, skal jeg dra dem ned igjen.
31For ved Herrens stemme skal Assur bli slått med redsel; når Herren slår med sin stav.
32Hver slag av den fastsatte staven som Herren lar falle på ham, skal være med trommer og harper.
14Jeg skal la dine fiender føre deg bort til et land du ikke kjenner. For en ild er opptent i min vrede, som skal brenne mot dere.
8Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.
13Han vil sende sin hånd mot nord og ødelegge Assyria. Han skal gjøre Ninive til en ødemark, tørt som en ørken.
11De skal gå gjennom havet i nød, men han skal slå bølgene og gjøre dypet i Nilen tørt. Assurs overmot skal bli nedkjempet, og Egypts makt skal vike bort.
5Jeg vil selv kjempe mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, med stor vrede.
5De skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assyria skal bli deres konge, fordi de nektet å vende om.
6Sverdet skal rase i byene deres, det skal ødelegge deres festninger og fortære dem på grunn av deres egne planer.
3Hva vil dere gjøre på dommens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil dere flykte for hjelp, og hvor vil dere etterlate deres rikdom?
10'Ved sverdet skal alle syndere i mitt folk falle, de som sier: 'Ulykken skal ikke ramme oss.'
6Du har sviktet meg, sier HERREN, du går din egen vei. Derfor løfter jeg min hånd mot deg og vil ødelegge deg; jeg vil ikke angre på det.
4Han spente sin bue som en fiende; hans høyre hånd stod opp som en motstander. Han drepte alle de kjære for øynene i Sions telt, og utøste sin vrede som ild. Sela.
17For ugudelighet brenner som ild; den fortærer torner og tistler, og antenner buskene i skogen, som hoper seg opp i røykskyer.
15Selv om jeg har straffet dem og styrket armene deres, fortsetter de å planlegge det onde.
6Han som slo folk uten nåde, som hersket med vold og raseri, og som forfulgte dem uten den minste medfølelse.
13Gud gir ikke etter; selv Rahabs krigere bøyer seg for ham.
11Når greinene tørker og knekker, kommer kvinner for å brenne dem. For dette er et folk uten innsikt; derfor vil deres Skaper ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem vil ikke ha nåde for dem.
38Jeg forfølger mine fiender og innhenter dem, og vender ikke tilbake før jeg har nedkjempet dem.
18Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt alle disse landene og rike.
11Herre, din hånd er løftet, men de ser det ikke. La dem se den, så skal de bli skamfulle, på grunn av sjalusi mot folket. Ja, la ill fortære fiendene dine.
23Jeg legger det i hendene på dine undertrykkere, som sa til deg: «Legg deg ned, så vi kan gå over deg.» Og du la deg ned som jorden, som gater for dem som gikk over.
10Når tiden er inne, vil jeg dømme dem. Folk skal samles mot dem, i visshet om at de står ansvarlige for sine handlinger.
8Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.
4Fra ham skal hjørnestenen komme, fra ham den sterke pælen, fra ham stridsbuen og fra ham alle herskere sammen.
31Så sier Herren Gud: Fjern turbanen og løft kronen. Det skal ikke være slik mer. De lave skal heves, og de høye skal ydmykes.
14Mine overtredelser er bundet som et åk om hans hånd, de er snoet rundt min hals; han har svekket min styrke. Herren har gitt meg i hendene på dem jeg ikke kan stå imot.
18Dine hyrder, Assyrias konge, sover; dine helter hviler; ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
12Så sier Herren: Selv om de er mange, vil jeg hogge dem ned; de skal forsvinne. Dette vil ikke skje igjen.
6Og Jakobs rest skal være midt blant mange folk, som dugg fra Herren, som regnskur på gresset, som ikke venter på menneskers hjelp og ikke håper på noe fra mennesker.
4De som faller, skal falle i kaldeisk land og bli trammet ned i gatene.