Jeremia 22:23

GT, oversatt fra Hebraisk

Du som bor på Libanon og bygger rede blant sedertreene, hvordan skal du skrike når veene kommer over deg, smertene som rammer en fødende kvinne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 6:24 : 24 Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
  • Jer 4:30-31 : 30 Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? For selv om du kler deg i skarlagen og pryder deg med gullsmykker, hjelper det ikke; dine elskere har forlatt deg og søker ditt liv. 31 For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»
  • Jer 22:6 : 6 For slik sier Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som Libanons topp, men jeg vil gjøre deg til en ødemark, byer som ikke lenger er befolket.
  • Jer 30:5-6 : 5 For så sier Herren: Vi hører et skrik av skrekk, frykt og mangel på fred. 6 Spør nå og se, hvordan kan en mann stå i fødselsrier? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter er blitt hvite som døden?
  • Jer 48:28 : 28 Forlat byene og bo i klippen, dere innbyggere av Moab; vær som en due som bygger sitt rede helt inne i hulens munning.
  • Jer 49:16 : 16 Din fryktinngytende styrke har forledet deg, du arrogante i ditt hjerte, som bor i klippehuler, som har tilhold på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg likevel kaste deg ned derfra, sier Herren.
  • Jer 50:4-5 : 4 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels og Judas barn komme sammen og gå gråtende mens de søker Herren, sin Gud. 5 De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt mot den. 'Kom, la oss inngå en evig pakt med Herren som aldri skal glemmes.'
  • Hos 5:15-6:1 : 15 Jeg vil gå tilbake til mitt sted, inntil de innser sin synd og søker mitt ansikt. I sin nød skal de lete ivrig etter meg. 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet oss, men han vil lege oss. Han har slått oss, men han vil helbrede sårene våre.
  • Hos 7:14 : 14 De roper ikke til meg med hele sitt hjerte når de skriker til sengene sine. De samler seg for korn og vin, men vender seg bort fra meg.
  • Amos 9:2 : 2 Hvis de graver seg ned i dødsriket, skal min hånd hente dem der. Og hvis de stiger opp til himmelen, skal jeg dra dem ned igjen.
  • Obad 1:4 : 4 Om du hever rede høyt som ørnen, og om du setter ditt bo blant stjernene, også derfra skal jeg styrte deg ned, sier Herren.
  • Hab 2:9 : 9 Ve den som bygger sitt hus på urettferdig vinning, og hever sitt rede høyt for å redde seg fra nød!
  • Sak 11:1-2 : 1 Åpne dørene dine, Libanon, så ilden kan innta dine sedrer. 2 Sypress, klag høyt, for sedertreet har falt. De storslåtte trærne er blitt ødelagt, og eiketrærne i Basan Jamrer, for den tette skogen er lagt øde.
  • Jer 21:13 : 13 Se, jeg vil stå imot deg som bor i dalen, på klippen i sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem tør komme ned mot oss? Og hvem vil komme inn i våre hjem?
  • 4 Mos 24:21 : 21 Så så han kenittene og fremførte sitt orakel: 'Din bolig er trygg, og ditt rede er satt på klippen.'
  • Jer 3:21 : 21 En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    9Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?

    10Vri deg i smerte og stå opp, Sions datter, som en fødende kvinne! Du må forlate byen og bo ute. Du skal komme til Babel; der skal du bli reddet, og der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.

  • 79%

    20Løft blikket og se dem som kommer fra nord. Hvor er de som ble gitt deg, den strålende hjorden din?

    21Hva skal du si når han gir dem makt over deg, de du selv har opplært til å lede? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødsel?

    22Når du tenker: «Hvorfor har dette hendt meg?» så vit at det er på grunn av dine mange synder at klærne dine er blitt hevet opp, og hælene dine er blitt skadet.

  • 22Alle dine gjeterne skal bli feid bort av vinden, og dine elskerinner skal tas i fangenskap. Da skal du skamme deg og bli ydmyket for all din ondskap.

  • 24Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.

  • 76%

    17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødsel, vrir og skriker i smertene sine, slik har vi vært i din nærhet, Herre.

    18Vi var gravide, vi hadde rier, men vi fødte som om vi bare fikk vind. Vi førte ikke frelse til jorden, og ingen ble født til å bo i verden.

  • 31For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»

  • 3Derfor er mine hofter fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg som en kvinne i fødsel. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er skrekkslagen ved å se.

  • 19To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • 43Babylons konge har hørt ryktet om dem, og hans hender faller slapt ned. Angst har grepet ham, smerte som en fødende kvinne.

  • 73%

    6For slik sier Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som Libanons topp, men jeg vil gjøre deg til en ødemark, byer som ikke lenger er befolket.

    7Jeg vil tilkalle ødeleggere mot deg, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine beste sedertre og kaste dem på ilden.

  • 73%

    6Spør nå og se, hvordan kan en mann stå i fødselsrier? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter er blitt hvite som døden?

    7Å ve, den dagen er stor, ingen er som den; det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal frelses ut av den.

  • 26Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.

  • 15Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

  • 72%

    1Åpne dørene dine, Libanon, så ilden kan innta dine sedrer.

    2Sypress, klag høyt, for sedertreet har falt. De storslåtte trærne er blitt ødelagt, og eiketrærne i Basan Jamrer, for den tette skogen er lagt øde.

  • 24Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.

  • 13Fødselsveene kommer over ham; han er som en sønn som ikke kan holde ut. Når tiden for fødsel er inne, vil han ikke kunne fødes; slik er hans tilstand.

  • 16Din fryktinngytende styrke har forledet deg, du arrogante i ditt hjerte, som bor i klippehuler, som har tilhold på høydene. Om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg likevel kaste deg ned derfra, sier Herren.

  • 71%

    11Skjelv, dere sorgløse kvinner! Bli bekymret, dere selvsikre kvinner! Ta av dere klærne, vær nakne, og bind sekk om livet.

    12De slår seg på brystene for de vakre markene, for den fruktbare vinrankens gjenklang.

  • 22Alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til fyrstesønner i kongen av Babylons hær. De skal si: 'Dine venner har lokket deg og overvunnet deg. Foten din sank i gjørmen, og de har trukket seg tilbake.'

  • 8De vil bli forferdet; angst og skrekk vil gripe dem; de vil rulle seg rundt som en kvinne i fødsel. De vil se på hverandre med fortvilede ansikter, mens ansiktene deres blir som flammeskinn.

  • 24Damaskus er blitt svak, har vendt seg for å flykte; frykt har grepet henne, hun kjenner smerte og angst, som en fødende kvinne.

  • 20Se, Herre, og se til hvem du har handlet slik. Skal kvinner spise sin egen frukt, barna de har båret? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.

  • 20For døden har steget opp gjennom våre vinduer; den har kommet inn i våre palasser. Den utrydder barn på gatene og unge menn på torgene.

  • 17Se, Herren vil kaste deg langt bort, du som er mektig, og dekke deg helt til.

  • 13Hva skal jeg vitne om deg? Hva kan jeg sammenligne med deg, datter Jerusalem? Hva kan jeg likne med deg for å trøste deg, jomfruen Sions datter? For ditt fall er stort som havet; hvem kan lege deg? Sela.

  • 20Gå opp til Libanon og rop, og løft stemmen din i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskerinner er knust.

  • 22Se, fienden stiger opp som en ørn og sprer sine vinger over Bosra. På den dagen skal Edoms modige hjerte bli som en kvinnes i fødselsveer.

  • 10Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.

  • 9Hun som fødte syv er blitt maktesløs, hennes sjel er tapt. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og vanæret. Resten av dem skal jeg overgi til sverd foran fiendene, sier HERREN.

  • 3Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.

  • 12Han sa: «Du skal ikke juble mer, du falne skjøge, datter av Sidon. Stå opp, dra over til Kittim; selv der vil du ikke finne hvile.»

  • 57Hun vil heller spise det som kommer fra sin egen kropp, både det som er fra sine barn og det de føder, i hemmelighet, på grunn av den store nød.

  • 5Når nyheten om Tyrus når Egypt, vil de skjelve av angst for all dens storhet.

  • 15Dette er den stolte byen som trodde på sin sikkerhet: 'Jeg er, og ingen er lik meg.' Hvordan har den blitt til en ørken, et tilholdssted for ville dyr! Alle som passerer forbi, skal plystre og vifte med hånden i hån.

  • 5For hvem vil vise deg medfølelse, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil engang spørre hvordan det står til med deg?

  • 8Av denne grunn vil jeg klage og gråte; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og klage som strutser i sorg.

  • 16De som flykter, skal unnslippe og være på fjellene som unge duer som klager over sin skjebne; de klager, hver på sin egen synd.

  • 32I sin sørgesang skal de sørge høyt for deg. De skal si: 'Hvem er som Tyrus, som stilnet i dypt hav?'

  • 26Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.

  • 17De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'

  • 1Hvordan sitter byen, som en gang var så folkerik, nå alene som en enke? Hun som var stor blant nasjonene, er nå blitt en slave blant provinsene.