Jona 2:3

GT, oversatt fra Hebraisk

Jona sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsriket ropte jeg, og du hørte stemmen min.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 42:7 : 7 Min Gud, jeg er i dyp nød; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons fjell, fra Misars høyder.
  • Klag 3:54 : 54 Vann strømmet over mitt hode, jeg sa: Jeg er avskåret.
  • Sal 69:1-2 : 1 For sangeren, til melodien «Liljene». Av David. 2 Frels meg, Gud, for min sjel er oversvømt av dype vann.
  • Sal 69:14-15 : 14 Men jeg, min bønn er til deg, Herre, på en nådens tid. Gud, i din store barmhjertighet, svar meg med din sikre frelse. 15 Red meg ut av gjørmen, la meg ikke bli trukket ned. Frels meg fra dem som hater meg, og fra dypet.
  • Sal 88:5-8 : 5 Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten styrke. 6 Frigjort blant de døde, som de falne som ligger i graven, de som ikke lenger huskes og er skilt fra din hånd. 7 Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørke steder, i dypet. 8 Din vrede hviler tungt over meg; dine bølger har feid over meg.
  • Jona 1:12-16 : 12 Han svarte: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil sjøen bli stille for dere. For jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.' 13 Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de maktet det ikke, for havet stormet stadig verre mot dem. 14 Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under for dette menneskets skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du vil.' 15 Så tok de Jona og kastet ham i havet. Og havet ble stille. 16 Da ble mennene svært redde for Herren, de ofret et offer til Herren og avla løfter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    4Du kastet meg ut i dypet. Strømmer omringet meg, og bølgene dine raste over meg.

    5Jeg tenkte: Jeg er bortført fra din nærhet, men jeg vil fortsatt se ditt hellige tempel.

    6Vann flommet over meg til sjelen, dypet omsluttet meg, sjøgress kveilet seg rundt hodet mitt.

    7Til fjellenes røtter sank jeg ned; jordens porter lukket seg for alltid bak meg. Men du førte meg opp fra døden og ga meg liv, Herre min Gud.

  • 7Min Gud, jeg er i dyp nød; derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermons fjell, fra Misars høyder.

  • 83%

    1En stor hval slukte Jona, og Jona var i hvalens mage i tre dager og tre netter.

    2Da ba Jona til Herren sin Gud fra hvalens mage.

  • 81%

    5Dødens bølger omfavnet meg, og de dype strømmene fra mørket truet meg.

    6Dødsrikets snarer omringet meg, feller fra døden overfalt meg.

  • 81%

    6Frigjort blant de døde, som de falne som ligger i graven, de som ikke lenger huskes og er skilt fra din hånd.

    7Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørke steder, i dypet.

  • 79%

    53De har stengt mitt liv i en grav og kastet stein på meg.

    54Vann strømmet over mitt hode, jeg sa: Jeg er avskåret.

    55Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra dypet av graven.

  • 79%

    1For sangeren, til melodien «Liljene». Av David.

    2Frels meg, Gud, for min sjel er oversvømt av dype vann.

  • 17Han rakte ut fra det høye og grep meg; han dro meg opp av dype vann.

  • 76%

    4Jeg roper til Herren, som er verdig til lovprisning, og jeg blir frelst fra mine mektige fiender.

    5Dødens reip omkranset meg, og flommene av urett skremte meg.

  • 3Døden omfattet meg, og jeg var overveldet av sorg; jeg fant bare nød og smerte.

  • 16Havets bunnvelv ble synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra din vrede.

  • 12Er jeg havet eller et sjøuhyre, at du føler behov for å overvåke meg?

  • 1En sang om oppstigningene til Herren. Fra dypene roper jeg til deg, Herre.

  • 75%

    14Men jeg, min bønn er til deg, Herre, på en nådens tid. Gud, i din store barmhjertighet, svar meg med din sikre frelse.

    15Red meg ut av gjørmen, la meg ikke bli trukket ned. Frels meg fra dem som hater meg, og fra dypet.

  • 12Han svarte: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil sjøen bli stille for dere. For jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.'

  • 16Har du gått til dybdenes kilder, eller har du vandret på havets bunn?

  • 74%

    4Da ville vannene ha oversvømt oss; de ville ha druknet oss i sine rasende bølger.

    5Da ville de overveldende vannene ha slukt oss helt.

  • 22Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.

  • 3Elvene hever stemmen, elvene bruser med kraft.

  • 5De dype vannmasser dekket dem; de sank til bunns som en stein.

  • 10Jeg har spist støv som brød og blandet min drikke med tårer.

  • 10Du blåste med din pust, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.

  • 4Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.

  • 16Du forløste folket ditt med din sterke hånd, Jakobs og Josefs etterkommere. Sela.

  • 22Du løfter meg opp som vinden og kaster meg bort; du presser meg ned.

  • 34Men da du ble knust av havene i de dypeste vann, falt handelsvarene dine og hele menigheten med deg.

  • 11Havet kløvde du foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen. Men deres forfølgere kastet du i dypet som steiner i veldige vannmasser.

  • 16Jeg er plaget og nær ved å dø, helt fra jeg var ung; jeg har båret dine redsler og er motløs.

  • 14Som en flom stormer de frem, og ruller inn i ødeleggelsen.

  • 26De steg opp til himmelen og sank ned i dypet; sjelen deres var fylt med angst.

  • 8Med din ånde hoper vannene seg opp; de raskstrømmende vannene står som en mur; avgrunnene stivner i hjertet av havet.

  • 2For du er Gud, min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre omkring i sorg, presset av fienden?

  • 20Du som har vist meg mange og bitre trengsler, du skal atter gi meg liv; fra jordens dyp skal du igjen føre meg opp.

  • 26Mennene som fraktet lasten din, førte deg ut på dype vann, men en østlig vind knuste deg i havets midte.

  • 6Han har plassert meg i mørket som en død.

  • 3Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

  • 11Det er mørkt, så du ikke kan se, og vannmassene dekker deg.

  • 3Jeg åpner mitt hjerte for ham; jeg forteller om min nød.