Dommernes bok 11:32

GT, oversatt fra Hebraisk

Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe, og Herren ga dem i hans hender.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 1:4 : 4 Juda dro opp, og Herren overga kanaaneerne og perisittene i deres hender. De beseiret dem ved Besek og drepte ti tusen menn.
  • Dom 2:18 : 18 Hver gang Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hender, så lenge dommeren levde. For Herren syntes synd på dem på grunn av deres klager under de som undertrykte og plaget dem.
  • Dom 3:10 : 10 Herrens ånd kom over ham, og han ble dommer for Israel. Han dro ut i krig, og Herren overgav Kusjan-Risjatajim, kongen av Aram, til ham. Hans makt seiret over Kusjan-Risjatajim.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å kjempe mot meg. Må Herren være dommer i dag mellom israelittene og ammonittene.

    28Men ammonittenes konge ville ikke høre på ordene som Jefta hadde sendt til ham.

    29Herrens Ånd kom da over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispes Gilead, og fra Mispe Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'

    31da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred etter å ha seiret over ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.'

  • 83%

    1Da ropte mennene fra Efraim og krysset over til nord. De sa til Jefta: 'Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å be oss om å komme med deg? Vi vil sette fyr på huset ditt.'

    2Men Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folkem hadde en alvorlig konflikt med ammonittene. Jeg kalte på dere, men dere kom ikke for å hjelpe meg.'

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, risikerte jeg livet mitt, dro over til ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?'

    4Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn slo Efraim fordi de sa: 'Dere er utenlandsmenn fra Efraim, Gilead ligger midt imellom Efraim og Manasse.'

  • 81%

    1Jefta, gileaditten, var en mektig kriger, men hans mor var en kvinne av dårlig rykte. Gilead ble far til Jefta.

    2Gileads kone fødte ham sønner, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: 'Du vil ikke få del i vår fars eiendom, for du er sønn av en annen kvinne.'

    3Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut sammen med ham.

    4Da begynte ammonittene å krige mot Israel.

    5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: 'Kom og vær vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'

  • 80%

    8De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Nettopp derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Bli med oss og kjemp mot ammonittene. Du skal være vår leder, for hele Gileads befolkning.'

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i mine hender, vil jeg da bli deres leder?'

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'

    11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham som leder og anfører over seg. Jefta gjentok sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge for å spørre: 'Hva har jeg gjort mot deg, siden du kommer mot meg for å føre krig i mitt land?'

    13Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: 'Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og Jordan. Gi det tilbake i fred nå.'

    14Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.

    15Han sa til ham: 'Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes eller ammonittenes land.'

  • 80%

    33Han slo dem fullstendig, fra Aroer til området rundt Minnit, og erobret tyve byer helt til Abel-Keramim. Det var et stort nederlag for ammonittene, og de ble ydmyket av Israel.

    34Da Jefta kom tilbake til sitt hjem i Mispa, så han at datteren hans kom ut imot ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde verken sønn eller datter utenom henne.

    35Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: 'Å, min datter! Du har truffet meg dypt, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.'

    36Hun sa til ham: 'Min far, du har gitt et løfte til Herren. Gjør med meg slik som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'

  • 9Ammonittene krysset Jordan for å angripe Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 8Herren overga dem til Israel, og de slo dem og forfulgte dem til Store Sidon, Misrefot-Majim, og Mispa-dalen mot øst. De slo dem til det ikke var noen overlevende tilbake.

  • 24Israel slo ham med sverdet og inntok hans land fra Arnon til Jabbok, helt til grensene til ammonittene, for ammonittenes grense var sterk.

  • 16Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hånd.

  • 21Men Herren, Israels Gud, ga Sihon og hele hans folk i Israels hender, og de slo dem. Så tok Israel hele landet til amorittene som bodde der.

  • 28Han sa til dem: 'Følg etter meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hender.' De fulgte ham og tok over vadestedene ved Jordan som fører til Moab, og ingen fikk krysse.

  • 11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Menneskene i Jeriko stridte mot dere, likesom amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene, men jeg ga dem alle i deres hånd.

  • 17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.

  • 11Herren sa til Israels barn: Var det ikke fra Egypt, fra amorittene, ammonittene og filisterne som jeg reddet dere?

  • 7Jefta styrte Israel i seks år. Da døde Jefta, gileaditten, og han ble gravlagt i en av Gileads byer.

  • 48Han organiserte en hær og slo amalekittene, og han befridde Israel fra hendene til dem som plyndret dem.

  • 33overga Herren vår Gud ham til oss, og vi slo ham og hans sønner og hele hans folk.

  • 11Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra deres fienders hånd rundt omkring, så dere kunne bo i trygghet.

  • 8Da kom Amalek og angrep Israel i Refidim.

  • 4Og Herren skal gjøre med dem slik han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, som han utslettet, og med deres land.

  • 1Da angrep Nahas fra Ammonittfolket Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»

  • 33Alle Midjanittene, Amalekittene og folket fra øst samlet seg og krysset over. De slo leir i Jisreeldalen.

  • 13Josva beseiret Amalek og hans folk med sverdet.