Klagesangene 5:6
Vi rakte ut hånden til Egypt og Assyria for å få stillhet for vår sult.
Vi rakte ut hånden til Egypt og Assyria for å få stillhet for vår sult.
Vi har rakt hånden til egypterne og assyrerne for å få brød.
Til Egypt rakte vi ut hånden, til Assur for å få nok brød.
Vi har underkastet oss Egypt og Assur for å få brød.
Vi har rakt våre hender til egypterne og assyrerne for å få mettet oss med brød.
Vi har strukket ut hånden til egypterne og assyrerne for å få tak i brød.
Vi må gi hånden til egypterne, ja, til assyrerne, for å få brød.
Vi rakte våre hender til Egypt og Assyria for å få brød å spise.
Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.
Vi har gitt vår hånd til egypterne og assererne for å skaffe brød.
Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.
Vi har strakt hånden ut til Egypt og Assyria for å få brød nok til mat.
We submitted to Egypt and Assyria to get enough bread.
Vi har rakt ut hånden til Egypt og Assyria for å få nok brød.
Vi maae give Ægypterne Haand, (ja) Assyrerne, for at mættes af Brød.
We have given the hand to the Egyptians, and to the Assyrians, to be satisfied with bread.
Vi har strakt ut hånden mot egyptere og assyrere for å få brød.
We have given our hand to the Egyptians and to the Assyrians to be satisfied with bread.
We have given the hand to the Egyptians, and to the Assyrians, to be satisfied with bread.
Vi har rukket hånden til egypterne, til assyrerne, for å få brød.
Vi har rakt ut en hånd til Egypt, til Assur, for å bli mettet med brød.
Vi har gitt vår hånd til egypterne og assyrerne for å få brød.
Vi har gitt våre hender til egypterne og assyrerne for å få nok brød.
We have given the hand to the Egyptians, And to the Assyrians, to be satisfied with bread.
Afore tyme we yelded oure selues to the Egipcians, and now to the Assirians, only that we might haue bred ynough.
We haue giuen our handes to the Egyptians, and to Asshur, to be satisfied with bread.
Aforetime we yeelded our selues to the Egyptians, and nowe to the Assyrians, onlye that we might haue bread inough.
We have given the hand [to] the Egyptians, [and to] the Assyrians, to be satisfied with bread.
We have given the hand to the Egyptians, To the Assyrians, to be satisfied with bread.
`To' Egypt we have given a hand, `To' Asshur, to be satisfied with bread.
We have given the hand to the Egyptians, And to the Assyrians, to be satisfied with bread.
We have given the hand to the Egyptians, And to the Assyrians, to be satisfied with bread.
We have given our hands to the Egyptians and to the Assyrians so that we might have enough bread.
We have given the hand to the Egyptians, To the Assyrians, to be satisfied with bread.
We have submitted to Egypt and Assyria in order to buy food to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Vi er blitt foreldreløse; våre mødre sørger som enker.
4Vi må betale for vannet vi drikker; veden må vi skaffe.
5Vi blir forfulgt med lenker; vi er utmattet og finner ikke hvile.
7Våre fedre syndet, og vi må bære deres skyld.
8Slaver hersker hardt over oss; ingen redder oss fra deres grep.
9Vi skaffer vårt brød på livsfare; vi frykter sverdene i ørkenen.
10Vårt skinn er brent som en ovn av sultens hete.
6Men egypterne behandlet oss urettferdig, undertrykte oss og påla oss hardt arbeid.
7Da ropte vi til Herren, vår fedres Gud, og Herren hørte vår bønn. Han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
6Vi har syndet, akkurat som våre forfedre, vi har gjort urett og vært onde.
15'Våre fedre dro ned til Egypt, hvor de bodde lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre svært hardt og urettferdig.'
2Noen sa: 'Vi er mange med våre sønner og døtre, og vi trenger korn for å overleve.'
3Andre sa: 'Vi må pantsette våre åkrer, vingårder og hus for å få korn under denne hungersnøden.'
4Andre igjen sa: 'Vi har lånt penger til kongens skatt med våre åkrer og vingårder som pant.'
5Nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, og våre barn er deres barn. Likevel må vi tvinge våre sønner og døtre til å bli tjenere. Noen av våre døtre er allerede blitt underkastet, men vi har ikke makt til å gjøre noe, for våre åkrer og vingårder tilhører andre.'
14Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt, med en kraftfull hånd og gjorde deg selv et navn som varer til denne dag – vi har syndet og vært onde.
36Se, vi er slaver i dag, ja, i det landet du ga våre fedre så de kunne nyte dets frukt og gode gaver, se, vi er slaver i det.
37Og avlingene fra dette landet tilhører de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder over våre liv og vårt husdyr, og vi er i stor nød.
14'men sier: Nei, vi vil dra til Egypt, for der ser vi ikke krig, hører ikke lyden av basunen og er ikke sultne for brød. Der vil vi bo,'
11Du lar oss trekke oss tilbake fra fienden, og våre hatere plundrer oss.
4For så sier Herren Gud: Mitt folk dro i tidligere tider ned til Egypt for å bo der, og Assur trykket dem ned uten grunn.
3Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herren i Egypt, mens vi satt rundt kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
2De drar til Egypt uten å ha søkt min veiledning for å søke ly hos Farao og skyggen av Egypt.
24Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
25Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?
7Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld fram til i dag. På grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i de omkringliggende landene, til sverd, fangenskap, plyndring og ydmykelse, som vi ser nå.
6Men nå er vi helt utsultet. Det finnes ingenting annet enn denne manaen foran øynene våre.»
6Og Jakobs rest skal være midt blant mange folk, som dugg fra Herren, som regnskur på gresset, som ikke venter på menneskers hjelp og ikke håper på noe fra mennesker.
14Du skal spise, men ikke bli mett, og din sult vil forbli. Du skal samle, men ikke spare, og det du oppnår, skal jeg gi til sverdet.
9Derfor overlot jeg henne til sine elskere, til assyrerne som hun hadde lengtet etter.
16Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de ber oss: 'Lag murstein!' Og se, dine tjenere blir slått; men det er ditt folk som er skyld i dette.»
27Så, se, jeg rakte ut hånden min mot deg og reduserte din tildelte del. Jeg overga deg til dine fiender, filisternes døtre, som ble skamfulle over din skamløse vei.
5De skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assyria skal bli deres konge, fordi de nektet å vende om.
23På den dagen skal det være en motorvei fra Egypt til Assyria. Assyrierne skal komme til Egypt, og egypterne til Assyria, og Egypt skal tjene Herren sammen med Assyria.
20Men du har knust oss i stedet for sjakaler og omfavnet oss med dødens mørke.
12Dette brødet tok vi med som proviant fra husene våre den dagen vi dro ut for å komme til dere, men se, nå er det tørt og smuldret.
17Vi vil gjøre det vi har sagt og brenne røkelse til himmeldronningen og hellige drikkoffer til henne, slik vi og våre fedre, konger og høvdinger gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi overflod av mat, var velstående og opplevde ingen katastrofe.
18Men siden vi sluttet å brenne røkelse til himmeldronningen og tilby henne hellige drikkoffer, har vi manglet alt og har blitt ødelagt av sverdet og hungersnøden.
17På grunn av stemmen fra dem som håner og angriper, på grunn av fienden og hans vendetta.
42Vi har syndet og vært gjenstridige; men du har ikke tilgitt våre overtredelser.
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: 'Tilgi oss våre synder, og gi oss gode gaver. Vi vil bringe våre ord som offer til deg.'
13Dere som gleder dere over det meningsløse og sier: 'Har vi ikke sterke makter til å beskytte oss?'
11Hiskia vil lure dere. Han lar dere dø av sult og tørst når han sier: ‘Herren vår Gud skal frelse oss fra kongen av Assyria.’
5De som var mette, må slite for sitt brød, mens de som sultet, er ikke sultne lenger. Den barnløse føder sju, men hun som hadde mange barn, visner bort.
5Vi har syndet og handlet urett, vi har vært ugudelige og gjort opprør, vi har snudd oss bort fra dine bud og lover.
16Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.