Salmenes bok 118:18
Herren har tukteme meg hardt, men han overga meg ikke til døden.
Herren har tukteme meg hardt, men han overga meg ikke til døden.
Herren har tuktet meg hardt, men han overga meg ikke til døden.
Hardt har Herren tuktet meg, men han overga meg ikke til døden.
Herren har straffet meg hardt, men han overga meg ikke til døden.
Herren har tugtet meg hardt, men han har ikke overlatt meg til døden.
Herren har straffet meg hardt: men han har ikke overgitt meg til døden.
Herren tugtet meg hardt, men overga meg ikke til døden.
Herren har tuktet meg hardt, men han overlot meg ikke til døden.
Herren straffet meg hardt, men han ga meg ikke over til døden.
Herren har straffet meg hardt, men han har ikke overgitt meg til døden.
Herren straffet meg hardt, men han ga meg ikke over til døden.
Herren tukter meg strengt, men til døden overgav han meg ikke.
The Lord has disciplined me severely, but He has not given me over to death.
Herren har hardt tuktet meg, men han overgav meg ikke til døden.
Herren tugtede mig vel, men gav mig ikke i Døden.
The LORD hath chastened me sore: but he hath not given me over unto death.
Herren har tuktet meg hardt, men han har ikke overgitt meg til døden.
The LORD has chastened me severely, but He has not given me over to death.
The LORD hath chastened me sore: but he hath not given me over unto death.
Herren har hardt tuktet meg, men han overga meg ikke til døden.
Jah har straffet meg hardt, men han har ikke gitt meg over til døden.
Herren tuktet meg hardt, men han overgav meg ikke til døden.
Herren har straffet meg hardt, men han ga meg ikke over til døden.
The LORDE hath chastened & correcte me, but he hath not geuen me ouer vnto death.
The Lorde hath chastened me sore, but he hath not deliuered me to death.
The Lorde hath greatly chastened me: but he hath not geuen me ouer vnto death.
The LORD hath chastened me sore: but he hath not given me over unto death.
Yah has punished me severely, But he has not given me over to death.
Jah hath sorely chastened me, And to death hath not given me up.
Jehovah hath chastened me sore; But he hath not given me over unto death.
Jehovah hath chastened me sore; But he hath not given me over unto death.
The hand of Jah has been hard on me; but he has not given me up to death.
Yah has punished me severely, but he has not given me over to death.
The LORD severely punished me, but he did not hand me over to death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger.
19Åpne for meg rettferdighetens porter, jeg vil gå inn gjennom dem og prise Herren.
7Vend tilbake til hvilen, min sjel, for Herren har frelst deg.
8For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårene, og mine føtter fra å snuble.
9Jeg vil vandre foran Herren i de levendes rike.
13De presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren styrket meg.
3Døden omfattet meg, og jeg var overveldet av sorg; jeg fant bare nød og smerte.
1En salme av David for å bli kjent.
13For du husker dem som søker rettferd; du har ikke glemt de fattiges klage.
2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt fiendene fryde seg over meg.
3Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
4Jeg roper til Herren, som er verdig til lovprisning, og jeg blir frelst fra mine mektige fiender.
5Dødens reip omkranset meg, og flommene av urett skremte meg.
1For sangeren, med strenginstrument, på en åttende melodi. En salme av David.
14For jeg har vært plaget hele dagen, og har blitt straffet hver morgen.
21Herren belønner meg etter min rettferdighet, etter mine henders renhet gir han meg tilbake.
5Dødens bølger omfavnet meg, og de dype strømmene fra mørket truet meg.
6Dødsrikets snarer omringet meg, feller fra døden overfalt meg.
7Jeg hater dem som holder seg til meningsløse avguder, men jeg stoler på Herren.
8Jeg vil juble og glede meg over din miskunn, for du har sett min lidelse; du kjenner min nøds sjel.
24Tukt meg, Herre, men med rett; ikke i din vrede, ellers vil du minske meg.
16Herre, gjennom disse tingene lever man, og i disse tingene finner sjelen min liv. Så gjør meg frisk og la meg leve!
12Lykkelig er den mann som du, Herre, veileder og lærer opp gjennom din lov.
2Mange har undertrykt meg siden barndommen, men de har ikke klart å overvinne meg.
19Mennesket blir også talt til med smerte i sin seng og plages av uro i sine bein.
22For jeg har holdt meg til Herrens veier og ikke vært ondsinnet mot min Gud.
107Jeg er dypt nedbøyd, gi meg liv etter ditt ord, Herre.
18Han reddet meg fra min fiende som var mektigere enn meg, fra dem som hatet meg, for de var sterkere enn meg.
19Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte og frelser dem som har en knust ånd.
67Før jeg ble ydmyket, gikk jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.
50Dette er min trøst i min lidelse, at ditt løfte gir meg liv.
31For har noen sagt til Gud: 'Jeg har tatt straffen, og jeg vil ikke gjøre ondt mer?'
4På grunn av fiendens stemme, fra de urettferdige; deres ondskap tynget meg med sorg, og de har hatet meg.
20Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.
13Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land.
15Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død.
18Men vi skal prise Herren fra nå av og til evig tid. Halleluja!
5I trengsel ropte jeg til Herren; han svarte meg og førte meg ut i frihet.
6Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre mot meg?
21Jeg vil takke deg, for du har svart meg og blitt min frelse.
22Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.
11Jeg har ikke skjult din rettferdighet i mitt hjerte; jeg har talt om din trofasthet og din frelse. Jeg har ikke holdt tilbake din godhet og sannhet foran den store forsamlingen.
3For fienden jager min sjel; han har presset livet mitt ned i støvet.
23Jeg vet at du vil lede meg mot døden, til stedet hvor alle skal stå til ansvar for sine liv.
13Hør min bønn, Herre, og lyt til mitt rop; vær ikke stille når jeg gråter, for jeg er en fremmed hos deg, akkurat som mine forfedre.
5Herren er nådig og rettferdig; vår Gud er barmhjertig.
15Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
6Vann flommet over meg til sjelen, dypet omsluttet meg, sjøgress kveilet seg rundt hodet mitt.
1Jeg er mannen som har opplevd lidelse; Herren har ført meg inn i mørket med sin vrede.
10Jeg sa: 'I mine dager skal jeg gå til dødsrikets porter; jeg er nå adskilt fra de gjenværende årene av livet mitt.'