Salmenes bok 31:14
For jeg hører bakvaskelsens stemmer fra mange - frykt fra alle kanter! Når de samles mot meg, legger de planer for å ta livet mitt.
For jeg hører bakvaskelsens stemmer fra mange - frykt fra alle kanter! Når de samles mot meg, legger de planer for å ta livet mitt.
Men jeg setter min lit til deg, HERRE; jeg sier: Du er min Gud.
For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, legger de planer sammen om å ta livet mitt.
For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, pønser de på å ta livet mitt.
Men jeg setter min lit til deg, Herre. Jeg sa: Du er min Gud.
Men jeg stolte på deg, Herre: jeg sa, Du er min Gud.
For jeg hører mange hviske, frykt er på alle kanter, de pønsker sammen mot meg og planlegger å ta livet mitt.
For jeg hører mange baktale meg, frykt fra alle kanter, når de slår seg sammen imot meg og legger planer om å ta livet av meg.
Men jeg stole på deg, HERRE: jeg sa, Du er min Gud.
Men jeg stolte på deg, Herre, og sa: Du er min Gud.
Men jeg stole på deg, HERRE: jeg sa, Du er min Gud.
For jeg hører mange hviske bak min rygg, skrekk fra alle kanter. De tar seg sammen mot meg, de pønsker på å ta livet mitt.
For I hear the slander of many; terror surrounds me as they conspire together against me and plot to take my life.
For jeg hører mange baktale, frykt fra alle kanter, de rådslår sammen mot meg og vil ta mitt liv.
Thi jeg hører Manges Bagtalelse, (der er) Rædsel trindt omkring, fordi de raadslaae tilsammen over mig; de tænke at tage Livet af mig.
But I trusted in thee, O LORD: I said, Thou art my God.
Men jeg satte min lit til deg, Herre: jeg sa, Du er min Gud.
But I trusted in you, O LORD: I said, You are my God.
But I trusted in thee, O LORD: I said, Thou art my God.
Men jeg stoler på deg, Herre. Jeg sa: "Du er min Gud."
Men jeg, jeg har satt min lit til deg, Herre. Jeg har sagt: Du er min Gud.
Men jeg satte min lit til deg, Herre; Jeg sa: Du er min Gud.
Men jeg hadde tro på deg, Herre; jeg sa, du er min Gud.
I am clene forgotten and out of mynde, as a deed man: I am become like a broken vessell.
But I trusted in thee, O Lord: I said, Thou art my God.
But my hope hath ben in thee O God: I haue sayd thou art my Lorde.
But I trusted in thee, O LORD: I said, Thou [art] my God.
But I trust in you, Yahweh. I said, "You are my God."
And I on Thee -- I have trusted, O Jehovah, I have said, `Thou `art' my God.'
But I trusted in thee, O Jehovah: I said, Thou art my God.
But I trusted in thee, O Jehovah: I said, Thou art my God.
But I had faith in you, O Lord; I said, You are my God.
But I trust in you, Yahweh. I said, "You are my God."
But I trust in you, O LORD! I declare,“You are my God!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Bevar meg, Gud, for jeg setter min lit til deg; en Miktamsang av David som uttrykker tillit.
2Jeg sier til Herren: Du er min Herre; all min godhet kommer fra deg.
6De arrogante har lagt ut feller for meg og nett i min vei.
15Men jeg, Herre, har satt min lit til deg. Jeg har sagt: 'Du er min Gud.'
3Mine fiender forfølger meg hele dagen; mange kjemper mot meg.
4Når jeg er redd, setter jeg min lit til deg, Herre.
11I Gud vil jeg prise hans ord; i Herren vil jeg lovprise.
2Jeg vil si til Herren: 'Min tilflukt og min festning, min Gud som jeg stoler på.'
1En klagesang som David sang til Herren etter de ord som kom fra Kusj, benjaminitten.
1Til korlederen. En sang av David. Hos Herren finner jeg tilflukt; hvordan kan dere si til meg: «Flykt som en fugl til fjellene!»?
1Til sangmesteren. En sang av David.
5Se til høyre og se; ingen gjenkjenner meg. Jeg føler meg forlatt, uten noen som gir meg beskyttelse.
15Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke ytrer ord.
22Lovet være Herren, for han har gjort sin underfulle godhet mot meg i en beleiret by.
5For du er mitt håp, Herre Gud, min tillit fra ungdommen.
2Han sa: "Herren er min klippe, min festning og min redder.
3Min Gud er min klippe, jeg søker tilflukt hos ham. Han er mitt skjold og min redningshorn, min festning og min frelser. Han berger meg fra vold.
2Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke og min kraft!
5Så ikke fienden min skal si: 'Jeg har overvunnet ham,' og mine motstandere skal juble når jeg vakler.
13Jeg er glemt som en død, glemt av mennesker. Jeg er blitt som et knust kar.
1Herre, hos deg tar jeg min tilflukt; la meg aldri bli til skamme for alltid.
8Men mine øyne er vendt mot deg, Herre Gud; hos deg søker jeg tilflukt, riv ikke min sjel bort.
1Av David. Døm meg, Herre, for jeg har vandret i min integritet. Jeg har stolt på Herren og vil ikke rokkes.
4For du er min klippe og min borg; for ditt navns skyld skal du lede og føre meg.
5Dra meg ut av garnet de har lagt for meg, for du er min tilflukt.
6I dine hender overgir jeg min ånd; du har frigjort meg, Herre, du trofaste Gud.
7Jeg hater dem som holder seg til meningsløse avguder, men jeg stoler på Herren.
2Min Gud, jeg setter min lit til deg; la meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender få overtak over meg.
2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt fiendene fryde seg over meg.
28Men for meg er det godt å komme nær Gud; jeg har gjort Herren Gud til min tilflukt, for å forkynne alle dine gjerninger.
13De presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren styrket meg.
8Herre, i din godhet gjorde du meg sterk som et fjell. Da du skjulte ditt ansikt, ble jeg fylte av frykt.
9Fri meg fra mine fiender, Herre, for jeg søker tilflukt hos deg.
10Jeg trodde, da jeg sa: «Jeg var sterkt plaget.»
2Han er min miskunn, min festning, min tilflukt og min frelser, mitt skjold, og han som jeg setter min lit til. Han som legger folket mitt under meg.
20Vern min sjel og frels meg; la meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg.
2For du er Gud, min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre omkring i sorg, presset av fienden?
8Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker.
22Men Herren er min trygge tilflukt, og min Gud er min klippe jeg søker tilflukt hos.
26Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter din miskunn!
7Ja, mennesket er som en skygge; livet er som en åndedrag; de samler rikdom, men vet ikke hvem som skal få den.
114Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg håper på ditt ord.
7Han alene er min klippe og min frelse; jeg skal ikke vakle.
7Jeg har vært et tegn for mange, for du er min sterke tilflukt.
1For sangmesteren. Til melodien 'Ødelegg ikke'. Av David, en salme av dyp følelse, da han flyktet fra Saul inn i hulen.
3Om en hær leirer seg mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte; om krig bryter ut mot meg, vil jeg fortsatt være trygg.
8Alle som ser meg, spotter meg; de gjør grimase og rister på hodet.
7Herren er min styrke og mitt vern. Mitt hjerte stoler på ham, og jeg er blitt hjulpet. Derfor gleder mitt hjerte seg, og med sang vil jeg prise ham.
10Hva gagner deg ved mitt blod om jeg går ned til døden? Vil støvet prise deg, vil det fortelle om din trofasthet?