Og Gud sa: La oss lage mennesket i vårt bilde, etter vår likhet. Og Gud skapte mennesket i sitt eget bilde.

Og Gud formet mennesket fra jorden, og han blåste inn i hans nesebor livets ånd, og mennesket ble en levende sjel utstyrt med tale.

Og Herren sa: Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg vil gi ham en hjelpetro.

Og Herren fikk en dyp søvn til å falle over Adam, og han sovnet. Og han tok en av ribbene hans, bygde kjøtt over den, og formet den og brakte den til Adam. Adam våknet fra sin søvn, og se, en kvinne stod foran ham.

Og han sa: Dette er bein av mine bein, og det skal kalles kvinne, for dette er tatt fra mannen; og Adam ga henne navnet Eva, for hun var mor til alle levende.

Og Gud velsignet dem og kalte dem Adam og Eva den dagen han skapte dem, og Herren Gud sa: Vær fruktbare, bli mange, og fyll jorden.

Og Herren Gud tok Adam og hans kone, og han plasserte dem i Edens hage for å dyrke den og ta vare på den; og han befalte dem og sa til dem: Fra hvert tre i hagen kan dere spise, men fra treet til kunnskap om godt og ondt skal dere ikke spise, for den dagen dere spiser av det, skal dere helt sikkert dø.

Og da Gud hadde velsignet og beordret dem, gikk han fra dem, og Adam og hans kone bodde i hagen i samsvar med det bud som Herren hadde gitt dem.

Og ormen, som Gud hadde skapt sammen med dem på jorden, kom til dem for å friste dem til å bryte Guds bud som han hadde gitt dem.

Og ormen lokket og overtalte kvinnen til å spise fra treet med kunnskap; og kvinnen hørte på stemmen til ormen, hun brøt Guds ord, tok fra treet til kunnskap om godt og ondt, og spiste. Hun tok også til sin mann, og han spiste.

Og Adam og hans kone brøt Guds bud som han hadde gitt dem, og Gud visste det, og hans vrede ble tent mot dem, og han forbannet dem.

Og Herren Gud drev dem den dagen fra Edens hage, for å dyrke jorden som de var tatt fra, og de gikk og bodde øst for Edens hage; og Adam kjente sin kone Eva, og hun fødte to sønner og tre døtre.

Og hun kalte navnet på den førstefødte Kain, og sa: Jeg har fått en mann fra Herren, og den andre kalte hun Abel, for hun sa: I tomhet kom vi inn i jorden, og i tomhet skal vi tas bort fra den.

Og guttene vokste opp, og deres far ga dem en eiendom i landet; Kain var en tiler av jorden, og Abel var en saueholder.

Og det var etter noen år at de bragte en nærstående offergave til Herren, og Kain bragte fra frukten av jorden, og Abel bragte fra de førstefødte i flokken sin fra fettet av dem; og Gud så til Abel og hans offergave, og en ild kom ned fra Herren fra himmelen og fortærte det.

Men til Kain og hans offergave vendte Herren seg ikke, han så ikke til det, for han hadde brakt fra den dårligste frukten av jorden foran Herren, og Kain ble misunnelig på sin bror Abel på grunn av dette, og han søkte en unnskyldning for å drepe ham.

Og etter en tid gikk Kain og Abel, hans bror, en dag ut i marken for å gjøre sitt arbeid; og de var begge ute, Kain dyrket og pløyde sin jord, og Abel passet sin flokk. Flokken gikk forbi den delen som Kain hadde pløyd, og dette plaget Kain storlig.

Og Kain nærmet seg sin bror Abel i sinne, og han sa til ham: Hva er det mellom meg og deg, at du kommer til å bo og ta flokken din med for å beite i mitt land?

Og Abel svarte sin bror Kain og sa til ham: Hva er det mellom meg og deg, at du skal spise kjøttet av flokken min og kle deg med deres ull?

Og nå, derfor, ta av ullen fra sønnen mine som du har ikledd deg, og gjengjeld meg frukten deres og kjøttet som du har spist, og når du har gjort dette, vil jeg da forlate ditt land, som du har sagt?

Og Kain sa til sin bror Abel: Sannelig, hvis jeg dreper deg i dag, hvem vil da kreve ditt blod fra meg?

Og Abel svarte Kain og sa: Sannelig, Gud som har skapt oss på jorden, vil hevne min sak, og han vil kreve mitt blod fra deg dersom du dreper meg, for Herren er dommer og megler, og det er han som vil gjengjelde mennesket i henhold til hans onde gjerninger, og den onde mannen etter den ondskapen han måtte gjøre på jorden.

Og nå, hvis du skulle drepe meg her, vet Gud sannelig om dine hemmelige tanker, og vil dømme deg for det onde som du har erklært at du skal gjøre mot meg i dag.

Og da Kain hørte ordene som Abel, hans bror, hadde sagt, ble Kains sinne tent mot sin bror Abel på grunn av denne erklæringen.

Og Kain hastet seg opp og reiste seg opp, og tok den jernaktige delen av pløyingsredskapet sitt, med hvilken han plutselig slo sin bror og drepte ham, og Kain spillte blodet av sin bror Abel på jorden, og Abels blod strømmet på jorden foran flokken.

Og etter dette angret Kain på å ha drept sin bror, og han var trist og han gråt over ham, og det plaget ham sterkt.

Og Kain reiste seg og gravde et hull i marken, hvor han plasserte sin brors kropp, og han kastet støv over det.

Og Herren visste hva Kain hadde gjort mot sin bror, og Herren viste seg for Kain og sa til ham: Hvor er Abel, din bror, som var med deg?

Og Kain skjulte seg og sa: Jeg vet ikke; er jeg min brors vokter? Og Herren sa til ham: Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden hvor du har drept ham.

For du har drept din bror og skjult deg for meg, og du har tenkt i ditt hjerte at jeg ikke så deg, eller kjente alle dine handlinger.

Men du gjorde denne saken og drepte din bror forgjeves, og fordi han snakket rett til deg, og nå derfor, forbannet være du fra jorden som åpnet sin munn for å motta din brors blod fra din hånd, og hvor du gravla ham.

Og det skal være når du skal dyrke den, skal den ikke mer gi deg sin styrke som i begynnelsen, for torner og tistler skal jorden produsere, og du skal være i bevegelse og vandre på jorden til din død.

Og på den tiden gikk Kain ut fra Herrens nærvær, fra stedet hvor han var, og han gikk og vandret i landet mot øst for Eden, han og alt som tilhørte ham.

Og Kain kjente sin kone i de dagene, og hun ble gravid og fødte en sønn, og han kalte navnet hans Enok, ved å si: På den tiden begynte Herren å gi ham hvile og ro på jorden.

Og på den tiden begynte Kain også å bygge en by; og han bygget byen og kalte navnet på byen Enok, etter navnet på sin sønn; for i de dager hadde Herren gitt ham hvile på jorden, og han vandret ikke lenger om, slik som i begynnelsen.

Og Irad ble født til Enok, og Irad fikk Mechuyael, og Mechuyael fikk Methusael.