Og Nimrod, sønn av Kush, var fortsatt i landet Shinar, hvor han regjerte og bodde, og han bygde byer i landet Shinar.

Og disse er navnene på de fire byene han bygde, og han kalte dem etter hendelsene som skjedde i oppføringen av tårnet.

Den første kalte han Babel, og han sa: Fordi Herren der forvirret språket til hele jorden; og navnet på den andre kalte han Erech, fordi Gud derfra spredte dem.

Den tredje kalte han Eched, og sa at det var en stor krig på det stedet; og den fjerde kalte han Calnah, fordi hans prinsessene og mektige menn ble ødelagt der, og de plaget Herren, de gjorde opprør og krenket mot ham.

Og da Nimrod hadde bygget disse byene i landet Shinar, plasserte han resten av sitt folk der, sine prinsesser og mektige menn som var igjen i hans rike.

Og Nimrod bodde i Babel, hvor han gjenopprettet sitt herredømme over resten av sine undersåtter, og han regjerte trygt; og undersåttene og prinsene til Nimrod kalte ham Amraphel, idet de sa at ved tårnet falt hans prinsesser og menn ved hans virkemiddel.

Og til tross for dette vendte ikke Nimrod tilbake til Herren, og han fortsatte i ondskap og lærte ondskap til menneskene; og Mardon, hans sønn, var verre enn sin far, og han fortsatte å legge til sin fars avskyelige handlinger.

Og han fikk menneskene til å synde, derfor sies det: Fra de onde kommer det onde.

På den tiden var det krig mellom familiene til Ham sine barn, mens de bodde i byene som de hadde bygget.

Og Kedorlaomer, kongen av Elam, dro bort fra familiene til Ham sine barn, og han kriget med dem og underla seg dem, og han dro til de fem byene på sletten og kjempet mot dem og underla seg dem, og de var under hans kontroll.

Og de tjente ham i tolv år, og de ga ham en årlig skatt.

På den tiden døde Nahor, sønn av Serug, i den femtiende året av Abrahams liv, sønn av Terah.

Og i den femtiende året av Abrahams liv, kom Abraham frem fra Noas hus, og dro til sin fars hus.

Og Abraham kjente Herren, og han fulgte hans veier og instrukser, og Herren hans Gud var med ham.

Og Terah, hans far, var på den tiden fortsatt høvding for kong Nimrods hær, og han fulgte fortsatt fremmede guder.

Og Abraham kom til sin fars hus og så tolv guder stående der i templene, og Abrahams vrede ble tent da han så disse bildene i sin fars hus.

Og Abraham sa: Så sant Herren lever, disse bildene skal ikke bli stående i min fars hus; slik skal Herren som skapte meg gjøre mot meg dersom jeg ikke bryter dem alle i løpet av tre dager.

Og Abraham gikk bort fra dem, og hans sinne brant i ham. Og Abraham hastet og gikk fra rommet til sin fars ytre gårdsplass, og han fant sin far sittende i gårdsplassen, med alle sine tjenere, og Abraham kom og satte seg foran ham.

Og Abraham spurte sin far: Far, fortell meg, hvor er Gud som skapte himmelen og jorden, og alle menneskene på jorden, og som skapte deg og meg? Og Terah svarte sin sønn Abraham og sa: Se, de som skapte oss er alle med oss i huset.

Og Abraham sa til sin far: Min herre, vis dem til meg, ber jeg deg; og Terah førte Abraham inn i rommet i den indre gården, og Abraham så, og se hele rommet var fullt av guder av tre og stein, tolv store bilder og andre mindre enn dem, uten antall.

Og Terah sa til sin sønn: Se, disse er de som skapte alt du ser på jorden, og som skapte meg og deg, og hele menneskeheten.

Og Terah bøyde seg ned for sine guder, og så gikk han bort fra dem, og Abraham, hans sønn, gikk bort med ham.

Og da Abraham hadde gått fra dem, gikk han til sin mor og satte seg foran henne, og han sa til sin mor: Se, min far har vist meg dem som laget himmelen og jorden, og alle menneskene.

Nå, derfor, skynd deg og hent et kje fra flokken, og gjør det til en velsmakende rett, så jeg kan bringe det til min fars guder som et offer for dem å spise; kanskje jeg kan bli akseptert av dem herved.

Og hans mor gjorde slik, og hun hentet et kje, og laget velsmakende kjøtt derav, og brakte det til Abraham, og Abraham tok det velsmakende kjøttet fra sin mor og brakte det foran sin fars guder, og han nærmet seg dem slik at de kunne spise; og Terah, hans far, visste ingenting om det.

Og Abraham så den dagen da han satt blant dem, at de ikke hadde stemme, ingen hørsel, ingen bevegelse, og ingen av dem kunne strekke hånden sin ut for å spise.

Og Abraham hånet dem, og sa: Sannelig, det velsmakende kjøttet jeg tilberedte har ikke behaget dem, eller kanskje det var for lite for dem, og av den grunn ville de ikke spise; så i morgen vil jeg tilberede ferskt velsmakende kjøtt, bedre og mer rikelig enn dette, for å se på resultatet.

Og det var neste dag at Abraham instruerte sin mor angående det velsmakende kjøttet, og hans mor sto opp og hentet tre fine kje fra flokken, og hun laget av dem noe utmerket velsmakende kjøtt, som hennes sønn likte, og hun ga det til sin sønn Abraham; og Terah, hans far, visste ikke om det.

Og Abraham tok det velsmakende kjøttet fra sin mor, og bragte det foran sin fars guder inn i rommet; og han nærmet seg dem slik at de kunne spise, og han plasserte det foran dem, og Abraham satt foran dem hele dagen, og tenkte at de muligens ville spise.

Og Abraham så på dem, og se, de hadde verken stemme eller hørsel, og ingen av dem strakte hånden ut mot maten for å spise.

Og om kvelden den dagen i det huset ble Abraham kledd med Guds ånd.

Og han ropte ut og sa: Ve over min far og denne onde generasjonen, hvis hjerter er helt innstilt på tomhet, som tjener disse gudene av tre og stein som hverken kan spise, lukte, høre eller tale, som har munn uten tale, øyne uten syn, ører uten hørsel, hender uten følelse, og ben som ikke kan bevege seg; lik dem er de som laget dem og som stoler på dem.

Og da Abraham så alle disse tingene, ble hans vrede tent mot sin far, og han hastet og tok en øks i hånden, og kom inn i rommet til gudene, og han brøt alle hans fars guder.

Og da han hadde brutt bildene, plasserte han øksen i hånden til den store guden som var der foran dem, og han gikk ut; og Terah, hans far, kom hjem, for han hadde hørt ved døren lyden av økseblåsting; så Terah kom inn i huset for å se hva dette handlet om.

Og Terah, som hadde hørt lyden av øksen i rommet med bildene, løp til rommet med bildene, og han møtte Abraham på vei ut.

Og Terah gikk inn i rommet og fant alle bildene ned falt og ødelagt, og øksen i hånden på den største, som ikke var ødelagt, og det velsmakende kjøttet som Abraham hans sønn hadde laget, sto fortsatt foran dem.

Og da Terah så dette, ble hans vrede sterkt tent, og han hastet og gikk fra rommet til Abraham.

Og han fant Abraham, sin sønn, sitte fortsatt i huset; og han sa til ham: Hva er dette arbeidet du har gjort mot mine guder?

Og Abraham svarte Terah, sin far, og sa: Ikke slik, min herre, for jeg bar velsmakende kjøtt foran dem, og da jeg kom nær til dem med kjøttet slik at de kunne spise, strakk de alle sine hender ut for å spise, før den store hadde strukket ut sin hånd for å spise.

Og den store så deres gjerninger som de gjorde foran ham, og hans vrede ble voldsomt tent mot dem, og han gikk og tok øksen som var i huset og kom til dem og knuste dem alle, og se, øksen er fortsatt i hans hånd som du ser.

Og Terahs vrede ble tent mot hans sønn Abraham da han talte dette; og Terah sa til Abraham, sin sønn, i sin vrede: Hva er denne fortellingen du har fortalt? Du lyver for meg.

Er det ånd, sjel eller kraft i disse gudene til å gjøre alt du har fortalt meg? Er de ikke tre og stein, og har jeg ikke selv laget dem, og kan du si slike løgner og si at den store guden som var med dem slo dem? Det er du som la øksen i hånden på hans, og så sier du at han slo dem alle.

Og Abraham svarte sin far og sa til ham: Hvordan kan du da tjene disse gudene som ikke har makt til å gjøre noe? Kan de gudene som du stoler på redde deg? Kan de høre dine bønner når du roper til dem? Kan de redde deg fra hendene på dine fiender, eller vil de kjempe dine kamper mot fiendene dine, at du skulle tjene tre og stein som hverken kan tale eller høre?

Og nå er det virkelig ikke godt for deg eller for menneskene som er knyttet til deg, å gjøre disse tingene; er dere så dumme, så tåpelige eller så kortsiktige at dere vil tjene tre og stein, og handle på denne måten?

Og glem Herren Gud som laget himmelen og jorden, og som skapte deg i jorden, og dermed bringer en stor ondskap over deres sjeler i dette spørsmålet ved å tjene stein og tre?

Har ikke våre forfedre i gamle dager syndet i dette spørsmålet, og Herren Gud av universet sendte flommens vann over dem og ødela hele jorden?

Og hvordan kan du fortsette å gjøre dette og tjene guder av tre og stein, som ikke kan høre eller tale eller redde deg fra undertrykkelse, og bringe den vrede Gud av universet over deg?

Nå, derfor min far, avstå fra dette, og bring ikke ondskap over din sjel og sjelene til ditt hus.

Og Abraham hastet og sprang fra sin far, og tok øksen fra sin fars største gud, med hvilken Abraham brøt den og løp bort.

Og Terah, da han så alt Abraham hadde gjort, hastet for å dra fra sitt hus, og han gikk til kongen og kom foran Nimrod og sto foran ham, og han bøyde seg ned for kongen; og kongen sa: Hva vil du?

Og han sa: Jeg ber deg, min herre, om å høre meg - For femti år siden ble en barn født for meg, og slik har han gjort mot mine guder og slik har han talt; og nå derfor, min herre og konge, send bud etter ham så han kan komme foran deg, og døm ham i henhold til loven, så vi kan bli frelst fra hans ondskap.

Og kongen sendte tre menn av sine tjenere, og de gikk og bragte Abraham foran kongen. Og Nimrod og alle hans prinsesser og tjenere satt den dagen foran ham, og Terah satt også foran dem.

Og kongen sa til Abraham: Hva er det dette du har gjort mot din far og hans guder? Og Abraham svarte kongen med de ordene han sa til sin far, og han sa: Den store guden som var med dem i huset gjorde mot dem hva du har hørt.

Og kongen sa til Abraham: Hadde de makt til å tale og spise og gjøre som du har sagt? Og Abraham svarte kongen og sa: Og hvis de ikke har noen makt i dem, hvorfor tjener du dem og får menneskene til å fare vill gjennom dine tåpeligheter?

Tror du de kan redde deg eller gjøre noe lite eller stort, at du skulle tjene dem? Og hvorfor vil du ikke kjenne Gud av hele universet, som skapte deg og i hvis makt det er å drepe og gi liv?

Å, tåpelig, enkel og uvitende konge, ve over deg for alltid.

Jeg trodde du ville lære dine tjenere den rette veien, men du har ikke gjort dette, men har fylt hele jorden med dine synder og synder til ditt folk som har fulgt dine veier.

Vet du ikke, eller har du ikke hørt, at denne ondskapen som du gjør, våre forfedre syndet i dette i gamle dager, og den evige Gud sendte flommens vann over dem og ødela dem alle, og også ødela hele jorden på deres vegne? Og vil du og ditt folk reise deg nå og gjøre slik arbeid, for å bringe ned Herrens Gud av universet sinne over deg, og for å bringe ondskap over deg og hele jorden?

Nå derfor, legg bort denne onde gjerningen som du gjør, og tjen Gud av universet, som din sjel er i hans hender, og da vil det gå deg vel.

Og hvis ditt onde hjerte ikke vil lytte til mine ord for å få deg til å forlate dine onde veier, og tjene den evige Gud, så vil du dø i skam i de siste dager, du, ditt folk og alle som er knyttet til deg, som hører dine ord eller går i dine onde veier.

Og da Abraham hadde sluttet å tale foran kongen og prinsene, løftet Abraham blikket mot himmelen, og sa: Herren ser alle de onde, og han vil dømme dem.