Og byene i Sodoma hadde fire dommere for de fire byene, og disse var deres navn: Serak i Sodoma, Sharkad i Gomorra, Zabnac i Admah, og Menon i Zebojim.

Og Eliezer, Abrahams tjener, ga dem forskjellige navn, og han omdøpte Serak til Shakra, Sharkad til Shakrura, Zebnac til Kezobim, og Menon til Matzlodin.

Og etter ønsket fra deres fire dommere fikk folkene i Sodoma og Gomorra oppreist senger i gatene i byene, og hvis en mann kom til disse stedene, grep de tak i ham og førte ham til en av sengene deres, og med makt fikk de ham til å legge seg i dem.

Og mens han lå der, stod tre menn ved hodet hans og tre ved føttene hans, og målte ham i forhold til sengen, og hvis mannen var kortere enn sengen, ville disse seks mennene strekke ham i hver ende, og når han ropte til dem, ville de ikke svare ham.

Og hvis han var lengre enn sengen, ville de dra sammen de to sidene av sengen i hver ende, til mannen hadde nådd dødsportene.

Og hvis han fortsatte å rope til dem, ville de svare ham og si: Sånn skal det gjøres mot en mann som kommer til vårt land.

Og når menn hørte alt dette som folkene i byene Sodoma gjorde, avholdt de seg fra å komme dit.

Og når en fattig mann kom til deres land, ga de ham sølv og gull, og kunngjorde i hele byen at ingen skulle gi ham et brødsmule å spise, og hvis fremmede skulle bli der noen dager og dø av sult, uten å ha vært i stand til å skaffe seg et brødsmule, da, ved hans død, ville alle folkene i byen komme og ta tilbake sitt sølv og gull som de hadde gitt ham.

Og de som kunne kjenne igjen sølvet eller gullet de hadde gitt ham, tok det tilbake, og ved hans død stripe de ham for klærne, og de ville kjempe om dem, og den som vant over sin nabo tok dem.

De ville deretter bære ham bort og begrave ham under noen av buskene i ørkenene; slik gjorde de alle dager mot den som kom til dem og døde i deres land.

Og etter en tid sendte Sara Eliezer til Sodoma for å se Lot og høre hvordan det gikk med ham.

Og Eliezer gikk til Sodoma, og han møtte en mann fra Sodoma som kjempet med en fremmed, og sodomitten stripte den stakkars mannen for alle klærne hans og gikk bort.

Og denne fattige mannen ropte til Eliezer og ba om hans gunst på grunn av hva sodomitten hadde gjort mot ham.

Og han sa til ham: Hvorfor handler du slik mot den fattige mannen som kom til ditt land?

Og sodomitten svarte Eliezer og sa: Er denne mannen din bror, eller har folkene i Sodoma gjort deg til dommer denne dagen, så du taler om denne mannen?

Og Eliezer stridte med sodomitten på grunn av den fattige mannen, og da Eliezer nærmet seg for å hente de fattige mannens klær fra sodomitten, skyndte han seg og slo Eliezer i pannen med en stein.

Og blodet strømmet riklig fra Eliezers panne, og da mannen så blodet, grep han tak i Eliezer og sa: Gi meg min betaling for å ha kvittet deg for dette dårlige blodet som var i pannen din, for slik er skikken og loven i vårt land.

Og Eliezer sa til ham: Du har såret meg og krever at jeg skal betale deg din hyre; og Eliezer ville ikke høre på ordene fra sodomitten.

Og mannen grep tak i Eliezer og førte ham til Shakra, dommeren i Sodoma, for rettsforhandling.

Og mannen sa til dommeren: Jeg ber deg, min herre, slik har denne mannen gjort, for jeg slo ham med en stein så blodet flommet fra hans panne, og han vil ikke gi meg min hyre.

Og dommeren sa til Eliezer: Denne mannen taler sanning til deg, gi ham sin hyre, for slik er skikken i vårt land; og Eliezer hørte dommerens ord, og han løftet en stein og slo dommeren, og steinen traff dommeren i pannen, og blodet flommet riklig fra dommerens panne, og Eliezer sa: Hvis dette er skikken i deres land, gi denne mannen det jeg skulle ha gitt ham, for dette har vært din beslutning, du har pålagt det.

Og Eliezer forlot sodomitten med dommeren, og han gikk bort.

Og da kongene av Elam hadde kriget med kongene i Sodoma, erobret kongene av Elam all eiendom fra Sodoma, og de tok Lot til fange med eiendommen hans, og da dette ble fortalt til Abraham, gikk han og kriget mot kongene av Elam, og han gjenvant fra deres hender all eiendommen til Lot samt eiendommen til Sodoma.

På den tiden fødte Lots kone ham en datter, og han kalte henne Paltith, og sa: Fordi Gud hadde frelst ham og hele husstanden hans fra kongene av Elam; og Paltith, datteren til Lot, vokste opp, og en av mennene fra Sodoma tok henne til kone.

Og en fattig mann kom inn i byen for å søke et levebrød, og han ble i byen noen dager, og alle folkene i Sodoma kunngjorde sin skikk om ikke å gi denne mannen et brødsmule å spise, inntil han falt død til jorden, og slik gjorde de.

Og Paltith, datteren til Lot, så denne mannen liggende i gatene, utsultet, og ingen ville gi ham noe for å holde ham i live, og han var rett på randen av døden.

Og hennes sjel ble fylt med medfølelse for mannen, og hun ga ham hemmelig brød i mange dager, og sjelen til denne mannen ble gjenopplivet.

For når hun gikk ut for å hente vann, la hun brødet i vannkrukken, og når hun kom til stedet hvor den fattige mannen var, tok hun brødet fra krukken og ga ham å spise; slik gjorde hun i mange dager.

Og alle folkene i Sodoma og Gomorra undret seg over hvordan denne mannen kunne holde ut sulten i så mange dager.

Og de sa til hverandre: Dette kan bare være at han spiser og drikker, for ingen kan tåle sult i så mange dager eller leve som denne mannen har gjort, uten at til og med ansiktet hans har forandret seg; og tre menn skjulte seg på et sted hvor den fattige mannen var, for å vite hvem det var som brakte ham brød å spise.

Og Paltith, datteren til Lot, gikk ut den dagen for å hente vann, og hun la brød i vannkrukken sin, og hun gikk for å hente vann ved den fattige mannens sted, og hun tok ut brødet fra krukken og ga det til den fattige mannen, og han spiste det.

Og de tre mennene så hva Paltith gjorde mot den fattige mannen, og de sa til henne: Det er du som har støttet ham, og derfor har han ikke sultet, verken forandret utseende eller dødd som de andre.

Og de tre mennene gikk ut fra stedet hvor de var skjult, og de grep Paltith og brødet som var i den fattige mannens hånd.

Og de tok Paltith og førte henne frem for dommerne, og de sa til dem: Slik gjorde hun, og det er hun som ga den fattige mannen brød, derfor døde han ikke i hele denne tiden; nå så forklar for oss straffen som skal pålegges denne kvinnen for å ha overtrådt vår lov.

Og folkene i Sodoma og Gomorra samlet seg og tente et bål i gaten i byen, og de tok kvinnen og kastet henne i bålet, og hun ble brent til aske.

Og i byen Admah var det en kvinne som de gjorde det samme mot.

For en reisende kom inn i byen Admah for å bli der hele natten, med den hensikt å dra hjem om morgenen, og han satte seg motsatt døren til huset til den unge kvinnens far, for å bli der, ettersom solen hadde gått ned da han kom til stedet; og den unge kvinnen så ham sitte ved døren til huset.

Og han ba henne om en drink vann, og hun sa til ham: Hvem er du? og han sa til henne: Jeg var i dag på veien, og kom hit da solen gikk ned, så jeg vil bli her hele natten, og om morgenen vil jeg stå opp tidlig og fortsette reisen min.

Og den unge kvinnen gikk inn i huset og hentet mannen brød og vann å spise og drikke.

Og denne saken ble kjent for folkene i Admah, og de samlet seg og bragte den unge kvinnen frem for dommerne, slik at de skulle dømme henne for denne handlingen.

Og dommeren sa: Dødsdommen må falle på denne kvinnen fordi hun har brutt vår lov, og dette er derfor avgjørelsen angående henne.

Og folkene fra disse byene samlet seg og førte den unge kvinnen ut, og salvet henne med honning fra hodet til fot, som dommeren hadde pålagt, og de plasserte henne foran et sværm av bier som da var i deres bifeller, og biene fløy mot henne og stakk henne så hele kroppen hennes svulmet opp.

Og den unge kvinnen ropte på grunn av biene, men ingen la merke til henne eller hadde medlidenhet med henne, og hennes rop steg opp til himmelen.

Og Herren ble vred over dette og over alle verkene til byene i Sodoma, for de hadde overskudd av mat, og hadde fred blant dem, og kunne likevel ikke støtte de fattige og trengende, og i disse dager ble deres onde handlinger og synder store foran Herren.

Og Herren sendte etter to av englene som hadde kommet til Abrahams hus for å ødelegge Sodoma og byene.

Og englene reiste seg fra døren til Abrahams telt, etter at de hadde spist og drukket, og de kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt da i porten til Sodoma, og da han så dem, reiste han seg for å møte dem, og han bøyde seg ned til jorden.

Og han presset hardt på dem og førte dem inn i huset sitt, og han ga dem mat som de spiste, og de ble hele natten i huset hans.

Og englene sa til Lot: Stå opp, gå bort fra dette stedet, du og alt som tilhører deg, ellers vil du bli ødelagt sammen med denne byens ondskap, for Herren vil ødelegge dette stedet.

Og englene grep tak i Lot og hans kones hånd, og i hendene på barna hans, og alt som tilhørte ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byene.

Og de sa til Lot: Flykt for ditt liv, og han flyktet, og alt som tilhørte ham.

Så lot Herren regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra og alle disse byene fra Herren fra himmelen.

Og han styrtet disse byene, hele sletten og alle innbyggerne i byene, og det som vokste på jorden; og Ado, Lots kone, så tilbake for å se ødeleggelsen av byene, for hennes medfølelse ble vekket av hensyn til døtrene som ble igjen i Sodoma, for de gikk ikke med henne.

Og da hun så tilbake, ble hun en saltsøyle, og det er fremdeles på det stedet til denne dag.

Og oksene som sto på det stedet, slik de gjorde daglig, slikket opp saltet til ytterkanter av føttene sine, og om morgenen sprang det frem på nytt, og de slikket det igjen opp til denne dag.

Og Lot og to av døtrene hans som ble igjen med ham, flyktet og unnslapp til hulen i Adullam, og de ble der en tid.

Og Abraham sto tidlig opp om morgenen for å se hva som var gjort med byene i Sodoma; og han så og bevitnet røyken fra byene stige opp som røyken fra en smie.

Og Lot og hans to døtre ble igjen i hulen, og de fikk faren til å drikke vin, og de la sammen med ham, for de sa at det ikke fantes noen mann på jorden som kunne føre arv for dem, for de tenkte at hele jorden var ødelagt.

Og de la begge sammen med faren, og de unnfanget og fødte sønner, og den førstefødte kalte navnet på sin sønn Moab, og sa: Fra min far fikk jeg ham; han er far til moabittene inntil denne dag.

Og den yngste kalte også sin sønn Benami; han er far til ammonittene inntil denne dag.

Og etter dette gikk Lot og døtrene hans bort derfra, og han bodde på den andre siden av Jordan med sine to døtre og deres sønner, og sønnene til Lot vokste opp, og de gikk og tok seg koner fra Kanaan, og de fikk barn og var fruktbare og mangfoldige.