Og i det femtiniende året av Isaks liv, Abrahams sønn, var Rebekka, hans kone, fortsatt barnløs i de dager.

Og Rebekka sa til Isak: «Jeg har virkelig hørt, min herre, at din mor Sara var barnløs i sine dager inntil min herre Abraham, din far, ba for henne, og hun ble gravid med ham.»

Derfor, stå opp, be du også til Gud, så vil han høre din bønn og huske oss gjennom sine barmhjertigheter.

Og Isak svarte sin kone Rebekka og sa: «Abraham har allerede bedt til Gud for meg om å øke hans etterkommere; derfor må denne barnløsheten stamme fra deg.»

Og Rebekka sa til ham: «Men reis deg nå også du og be, så Herren må høre din bønn og gi meg barn.» Og Isak hørte ordene fra sin kone, og Isak og hans kone reiste seg og dro til Moriah for å be der og søke Herren. Og da de hadde nådd stedet, sto Isak opp og ba til Herren på grunn av sin kone fordi hun var barnløs.

Og Isak sa: «Å, Herre Gud av himmel og jord, hvis godhet og barmhjertigheter fyller jorden, du som tok min far fra hans fars hus og fra hans hjemsted, og førte ham til dette landet, og sa til ham: «Til din etterkommer vil jeg gi dette landet,» og du lovet ham og erklærte for ham: «Jeg vil gjøre din etterkommer så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havet; nå må dine ord bli realisert som du talte til min far.»

For du er vår Herre Gud, våre øyne er vendt mot deg for å gi oss et menneskesæd, som du har lovet oss, for du er vår Herre Gud, og våre øyne er rettet kun mot deg.

Og Herren hørte Isaks bønn, Abrahams sønn, og Herren ble bønnhørt av ham, og Rebekka hans kone ble gravid.

Og etter omtrent sju måneder begynte barna å kjempe sammen i henne, og det plaget henne sterkt at hun var sliten på grunn av dem, og hun sa til alle kvinnene som var i landet: «Har noe slikt hendt med dere som det har med meg?» Og de svarte henne: «Nei.»

Og hun sa til dem: «Hvorfor er jeg alene i dette blant alle kvinner som har vært på jorden?» Og hun dro til Moriah for å søke Herren på grunn av dette; og hun gikk til Sem og Eber, hans sønn, for å spørre dem om denne saken, og at de skulle søke Herren i denne ting angående henne.

Og hun ba også Abraham om å søke og spørre Herren om alt som hadde skjedd med henne.

Og de alle spurte Herren om denne saken, og de bragte henne bud fra Herren og sa til henne: «To barn er i din livmor, og to nasjoner skal reise seg fra dem; og én nasjon skal være sterkere enn den andre, og den eldste skal tjene den yngste.»

Og da dagene for fødsel var fullført, knelte hun ned, og se, det var tvillinger i hennes livmor, som Herren hadde talt til henne.

Og den første kom ut, rød over hele kroppen som et hårdekt plagg. Og hele folket i landet kalte hans navn Esau, og sa: «At denne ble fullkommen fra livmoren.»

Og etter ham kom hans bror, og hans hånd grep tak i Esaus hæl, derfor kalte de hans navn Jakob.

Og Isak, Abrahams sønn, var seksti år gammel da han fikk dem.

Og guttene vokste opp til sitt femtende år og kom inn blant samfunnet av menn. Esau var en bedragersk og svikefull mann, og en dyktig jeger i markene, mens Jakob var en storslått og klok mann som bodde i telt, følte småfe og lærte Herrens instruksjoner og foreldrenes bud.

Og Isak og barna i hans hus bodde med sin far Abraham i Kanaans land, som Gud hadde befalt dem.

Og Ismael, Abrahams sønn, dro med sine barn og alt som hørte til dem, og de vendte tilbake til Havilahs land, og de bosatte seg der.

Og alle Abrahams konkubiners barn dro for å bo i Østens land, for Abraham hadde sendt dem bort fra sin sønn og gitt dem gaver, og de dro.

Og Abraham ga alt han hadde til sin sønn Isak, og han ga ham også alle sine skatter.

Og han befalte ham og sa: «Vet du ikke og forstår at Herren er Gud i himmelen og på jorden, og det er ingen annen enn ham?»

Og det var han som tok meg fra min fars hus og fra mitt fødested og ga meg alle fryd på jorden; som reddet meg fra de onde råd, for i ham stolte jeg.

Og han førte meg til dette stedet, og han reddet meg fra Ur i Kaldéa; og han sa til meg: «Til din etterkommer vil jeg gi alle disse landene, og de skal arve dem når de holder mine bud, mine forskrifter og mine dommer som jeg har befalt deg, og som jeg skal befale dem.»

Derfor, min sønn, hør på min stemme, og hold Herrens bud, din Gud, som jeg har befalt deg; vend deg ikke fra den rette vei, hverken til høyre eller venstre, så det kan gå godt med deg og dine barn etter deg for alltid.

Og husk de underfulle gjerningene til Herren, og hans godhet som han har vist oss i å ha frelst oss fra fiendenes hender, og Herren vår Gud fikk dem til å falle i våre hender; og nå, derfor, hold alt jeg har befalt deg, og vend deg ikke bort fra budene til din Gud, og tjen ingen annen enn ham, så det kan gå godt med deg og ditt avkom etter deg.

Og lær du dine barn og din etterkommere Herrens instruksjoner og hans bud, og lær dem den rette vei de bør gå, så det kan gå godt med dem for alltid.

Og Isak svarte sin far og sa til ham: «Det som min herre har befalt, det vil jeg gjøre, og jeg vil ikke avvike fra budene til Herren min Gud, jeg vil holde alt han har befalt meg.» Og Abraham velsignet sin sønn Isak og også hans barn; og Abraham lærte Jakob Herrens instruksjon og hans veier.

Og det var på den tiden at Abraham døde, i det femtende året av Jakobs og Esaus liv, Isaks sønner, og hele Abrahams dager var hundre og75 år, og han døde og ble samlet til sitt folk i høy alder, gammel og tilfreds med dager, og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham.

Og da innbyggerne av Kanaans land hørte at Abraham var død, kom de alle med sine konger og prinser og alle sine menn for å begrave Abraham.

Og alle innbyggerne i Haran og alle familiene i Abrahams hus, og alle prinsene og storfolkene, og Abrahams sønner med konkubinene, kom alle da de hørte om Abrahams død, og de gjengjelte Abrahams vennlighet og trøstet Isak, hans sønn, og de begravde Abraham i hulen som han kjøpte fra Efron hittitten og hans barn, som eiendom til en gravplass.

Og alle innbyggerne i Kanaans land, og alle de som hadde kjent Abraham, gråt over Abraham i hele ett år, og menn og kvinner sørget for ham.

Og alle små barna, og alle innbyggerne i landet gråt over Abraham, for Abraham hadde vært god mot dem alle, og fordi han hadde vært rettferdig mot Gud og mennesker.

Og det reiste seg ikke en mann som fryktet Gud som Abraham, for han hadde fryktet sin Gud fra sin ungdom, og hadde tjent Herren, og hadde gått i alle sine veier gjennom sitt liv, fra han var barn til dagen for sin død.

Og Herren var med ham og redde ham fra Nimrods råd og hans folk, og da han kriget med de fire kongene fra Elam, overvant han dem.

Og han førte alle jordens barn til Guds tjeneste, og han lærte dem Herrens veier, og fikk dem til å kjenne Herren.

Og han dannet en lund og plantet en vingård der, og han hadde alltid forberedt i sitt telt mat og drikke til dem som passerte gjennom landet, slik at de kunne tilfredsstille seg i hans hus.

Og Herren Gud ga hele jorden på grunn av Abraham.

Og det var etter Abrahams død at Gud velsignet hans sønn Isak og hans barn, og Herren var med Isak slik han hadde vært med sin far Abraham, for Isak holdt alle Herrens bud som Abraham, hans far, hadde befalt ham; han vendte seg ikke til høyre eller venstre fra den rette sti som hans far hadde befalt ham.