Og Isak, Abrahams sønn, ble gammel og hadde nådd en høy alder, og øynene hans ble tunge av gammeldom; de var dimmede og kunne ikke se.

På den tiden kalte Isak på sin sønn Esau og sa: "Hent deg våpenene, pungen og buen din, stå opp og gå ut i marken og skaff meg noe viltkjøtt, og lag meg et godt måltid og bring det til meg, så jeg kan spise og velsigne deg før jeg dør, for nå er jeg gammeldommelig og gråhåret."

Og Esau gjorde som han fikk beskjed om; han tok sitt våpen og gikk ut i markene for å jakte på viltkjøtt, akkurat som vanlig, for å bringe det til sin far som han var blitt pålagt, så han kunne velsigne ham.

Men Rebekka hørte alt det Isak hadde sagt til Esau, og hun skyndte seg og kalte på sin sønn Jakob og sa: "Slik talte din far til din bror Esau, og dette hørte jeg; skynd deg nå og gjør det jeg skal si deg."

Stå opp og gå, vær så snill, til flokken og hent meg to utmerkede killinger fra geitene, så vil jeg tilberede det gode måltidet til din far, og du skal bringe det som han kan spise før din bror kommer tilbake fra jakten, så din far kan velsigne deg.

Og Jakob skyndte seg og gjorde som moren hans hadde befalt ham, og han tilberedte det gode måltidet og bragte det til sin far før Esau hadde kommet tilbake fra jakten.

Og Isak sa til Jakob: "Hvem er du, min sønn?" Og han svarte: "Jeg er din førsteføtte Esau, jeg har gjort som du befalte meg; stå opp, vær så snill, og spis av min fangst, så din sjel kan velsigne meg slik du snakket med meg."

Og Isak reiste seg og spiste og drakk, og hans hjerte ble trøstet, og han velsignet Jakob, og Jakob gikk bort fra sin far; og så snart Isak hadde velsignet Jakob og han var gått bort, se, kom Esau hjem fra sin jakt, og han lagde også et godt måltid og brakte det til sin far for at han skulle spise og velsigne ham.

Og Isak sa til Esau: "Hvem var han som tok viltkjøtt og bragte det til meg før du kom, og som jeg velsignet?" Og Esau forstod at hans bror Jakob hadde gjort dette, og Esau’s vrede ble tent mot sin bror Jakob fordi han hadde handlet på denne måten.

Og Esau sa: "Blir han ikke riktig kalt Jakob? for han har bedratt meg to ganger; han tok fra meg mitt førstefødselsrett og nå har han tatt bort min velsignelse;" og Esau gråt sterkt; og da Isak hørte stemmen til sin sønn Esau som gråt, sa Isak til Esau: "Hva kan jeg gjøre, min sønn? Din bror kom med list og tok vekk din velsignelse;" og Esau hatet sin bror Jakob på grunn av velsignelsen som faren hadde gitt ham, og hans sinne ble sterkt opphisset mot ham.

Og Jakob var meget redd for sin bror Esau, og han reiste seg og flyktet til Ebers hus, sønn av Sem, og han skjulte seg der på grunn av sin bror; og Jakob var seksogtredve år gammel da han forlot Kanaan fra Hebron, og Jakob skjulte seg i Ebers hus i fjorten år på grunn av sin bror Esau, og der fortsatte han å lære om Herrens veier og hans bud.

Og da Esau så at Jakob hadde flyktet fra ham, og at Jakob listig hadde fått velsignelsen, ble Esau svært bedrøvet, og han var også opprørt på sin far og mor; og han reiste seg og tok sin kone og dro bort fra sin far og mor til Seirs land, og han bodde der; og Esau så der en kvinne blant datterene til Het som het Bosmath, datteren til Elon Hettitten, og han tok henne til kone i tillegg til sin første kone, og Esau kalte henne Adah, og sa at velsignelsen i den tiden var gått fra ham.

Og Esau bodde i Seirs land i seks måneder uten å se far og mor, og deretter tok Esau sine koner og reiste tilbake til Kanaan, og Esau plasserte sine to koner i sin fars hus i Hebron.

Og Esau's koner plaget og provoserte Isak og Rebekka med sine handlinger, for de gikk ikke i Herrens veier, men tjente sine fars guder av tre og stein slik som deres far hadde lært dem, og de var mer onde enn sin far.

Og de fulgte de onde begjærningene i sine hjerter, og de ofret og brente røkelse til Baalim, og Isak og Rebekka ble lei av dem.

Og Rebekka sa: "Jeg er lei av livet mitt på grunn av Het's døtre; hvis Jakob tar en kone blant Het's døtre, slik som disse som er fra landet, hva godt er så livet for meg?"

Og i de dager ble Adah, Esau's kone, gravid og fikk ham en sønn, og Esau kalte navnet på sønnen som ble født til ham Elifaz, og Esau var femogseksti år gammel da hun fødte ham.

Og Ismael, Abrahams sønn, døde i de dager, det sekstifjerde året av Jakobs liv, og alle dager Ismael levde var hundreogtrettisju år, og så døde han.

Og da Isak hørte at Ismael var død, sørget han for ham, og Isak gråt over ham i mange dager.

Og etter fjorten år med Jakobs opphold i Ebers hus, ønsket Jakob å se sin far og mor, og Jakob kom til huset til sin far og mor i Hebron, og Esau hadde i de dager glemt hva Jakob hadde gjort mot ham ved å ta velsignelsen fra ham i de dager.

Og da Esau så Jakob komme til sin far og mor, husket han hva Jakob hadde gjort, og han ble sterkt opprørt mot ham og han søkte å drepe ham.

Og Isak, Abrahams sønn, var gammel og hadde nådd en høy alder, og Esau sa: "Nå nærmer min fars tid seg for han må dø, og når han dør vil jeg drepe min bror Jakob."

Og dette ble fortalt til Rebekka, og hun skyndte seg og sendte bud og kalte på sin sønn Jakob, og hun sa til ham: "Stå opp, gå og flykt til Haran til min bror Laban, og bli der en tid, inntil din brors vrede vender fra deg, og så skal du komme tilbake."

Og Isak kalte på Jakob og sa til ham: "Ta ikke en kone fra datterene av Kanaan, for slik befalte vår far Abraham oss ifølge Herrens ord som han hadde befalt ham, og sa: "Til din frø vil jeg gi dette landet; hvis dine barn holder mitt pakt som jeg har gjort med deg, så vil jeg også gi til dine barn det som jeg har talt til deg og jeg vil ikke forlate dem."

Så hør derfor min sønn på min stemme, til alt jeg skal befale deg, og avstå fra å ta en kone blant datterene av Kanaan; stå opp, gå til Haran til huset til Betuel, din mors far, og ta deg en kone derfra fra datterene av Laban, din mors bror.

Ta derfor vare på at du ikke glemmer Herren din Gud og alle hans veier i landet som du går til, og at du ikke blir knyttet til folkene i landet og forfølger tomhet og forlater Herren din Gud.

Men når du kommer til landet, tjen der Herren, vend ikke til høyre eller venstre fra veien som jeg befalte deg og som du lærte.

Og måden den Allmektige Gud gi deg nåde i øynene på folkene i jorden, at du kan ta deg en kone der i henhold til ditt valg; en som er god og rettskaffende i Herrens veier.

Og må Gud gi deg og din avkom velsignelsen av din far Abraham, og gjøre deg fruktbar og øke deg, og måtte du bli en mengde av folk i landet dit du går, og måtte Gud føre deg tilbake til dette landet, landet der din far bor, med barn og med stor rikdom, med glede og med fornøyelse.

Og Isak avsluttet å beordre Jakob og velsignet ham, og han ga ham mange gaver, sammen med sølv og gull, og han sendte ham bort; og Jakob hørte på sin far og mor; han kysset dem og reiste seg og gikk til Padan-Aram; og Jakob var syttisju år gammel da han gikk ut fra Kanaan fra Beersheba.

Og da Jakob dro for å gå til Haran, kalte Esau på sin sønn Elifaz og snakket hemmelig til ham, og sa: "Skynd deg, ta ditt sverd i hånden og forfølg Jakob og gå foran ham på veien, og vent på ham og drep ham med ditt sverd i ett av fjellene, og ta alt som tilhører ham og kom tilbake."

Og Elifaz, Esau's sønn, var en aktiv mann og dyktig med buen slik som hans far hadde lært ham, og han var en kjent jeger i markene og en modig mann.

Og Elifaz gjorde som hans far hadde beordret ham, og Elifaz var på dette tidspunktet tretten år gammel, og han reiste seg og gikk og tok ti av sine mors brødre med seg og forfulgte Jakob.

Og han fulgte tett etter Jakob, og han ventet på ham ved grensen av Kanaan, rett overfor byen Sikem.

Og Jakob så Elifaz og mennene hans som forfulgte ham, og Jakob stod stille i stedet der han var på vei, for å vite hva dette var, for han visste ikke hva som skjedde; og Elifaz dro sitt sverd og fortsatte fremover, han og mennene hans, mot Jakob; og Jakob sa til dem: "Hva er grunnen til at dere er her, og hva betyr det at dere forfølger meg med sverdene deres?"

Og Elifaz nærmet seg Jakob og svarte og sa til ham: "Slik befalte min far meg, og nå vil jeg derfor ikke avvike fra de ordrer som min far ga meg;" og da Jakob så at Esau hadde talt til Elifaz for å bruke makt, nærmet Jakob seg og ba Elifaz og mennene hans, og sa til ham,

"Se, alt jeg har og som min far og mor ga meg, ta det, og gå bort fra meg, og drep meg ikke; og må denne saken bli regnet som rettferdighet for deg."

Og Herren fikk Jakob til å finne nåde i øynene på Elifaz, Esau's sønn, og mennene hans, og de hørte Jakobs stemme, og de drepte ham ikke, og Elifaz og mennene hans tok alt som tilhørte Jakob, sammen med sølv og gull som han hadde brakt med seg fra Beersheba; de etterlot ham ingenting.

Og Elifaz og mennene hans gikk bort fra ham og returnerte til Esau i Beersheba, og de fortalte ham alt som hadde skjedd med dem og Jakob, og de ga ham alt de hadde tatt fra Jakob.

Og Esau var indignert over Elifaz, sin sønn, og over mennene som var med ham, fordi de ikke hadde drept Jakob.

Og de svarte og sa til Esau: "Fordi Jakob ba oss i denne saken om ikke å drepe ham, ble vår medfølelse vekket for ham, og vi tok alt som tilhørte ham og bragte det til deg; og Esau tok alt sølv og gull som Elifaz hadde tatt fra Jakob og la det bort i huset sitt.

På dette tidspunktet, da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og hadde befalt ham, og sa: "Du skal ikke ta en kone blant datterene av Kanaan, og at datterene av Kanaan var onde i Isaks og Rebekkas øyne,"

da gikk han til huset til Ismael, sin onkel, og i tillegg til sine eldre koner tok han Machlath, datteren til Ismael, søsteren til Nebayot, til kone.