Og i det hundre og femte året av Jakobs liv, som var det niende året av Jakobs opphold med sine barn i Kanaan, kom han fra Padan-Aram.

Og i de dager reiste Jakob med sine barn fra Hebron, og de dro og kom tilbake til byen Sikhem, de og alt som hørte til dem, og de bodde der, for Jakobs barn fikk godt og frodig beitemark for sine dyr i byen Sikhem, som da var blitt gjenoppbygd, og det var i den omtrent tre hundre menn og kvinner.

Og Jakob og hans barn og alt som hørte til ham bodde i den delen av marken som Jakob hadde kjøpt fra Hamor, far til Sikhem, da han kom fra Padan-Aram før Simeon og Levi hadde slått byen.

Og alle de kongene av kanaanitter og amoritter som omga byen Sikhem, hørte at Jakobs sønner igjen hadde kommet til Sikhem og bodde der.

Og de sa: Skal Jakobs sønner, hebréeren, igjen komme til byen og bo der, etter at de har slått dens innbyggere og drevet dem ut? Skal de nå returnere og også drive ut de som bor i byen eller drepe dem?

Og alle kongene av Kanaan samlet seg igjen, og de kom sammen for å føre krig med Jakob og hans sønner.

Og Jashub, kongen av Tapnach, sendte også til alle sine nabokonger, til Elan, kongen av Gaash, og til Ihuri, kongen av Shiloh, og til Parathon, kongen av Chazar, og til Susi, kongen av Sarton, og til Laban, kongen av Bethchoran, og til Shabir, kongen av Othnay-mah, idet han sa:

Kom opp til meg og hjelp meg, og la oss slå Jakob hebréeren og hans sønner, og alt som hører til ham, for de har igjen kommet til Sikhem for å besitte det og for å drepe innbyggerne som før.

Og alle disse kongene samlet seg sammen og kom med alle sine leire, et folk som var meget tallrikt som sanden ved havets strand, og de var alle overfor Tapnach.

Og Jashub, kongen av Tapnach, gikk ut til dem med hele sin hær, og han leiret seg med dem utenfor byen Tapnach, og alle disse kongene delte seg opp i syv avdelinger, som var syv leire mot Jakobs sønner.

Og de sendte et budskap til Jakob og hans sønn, idet de sa: Kom dere alle ut til oss så vi kan ha et møte sammen på sletten, og hevne saken til mennene i Sikhem som dere drepte i byen deres, og dere vil nå igjen returnere til byen Sikhem og bo der, og drepe innbyggerne som før.

Og Jakobs sønner hørte dette, og deres vrede blusset opp voldsomt ved kongene av Kanaan, og ti av Jakobs sønner hastet seg opp og sto opp, og hver av dem begynte å ikle seg sine krigsutstyr; og det var hundre og to av deres tjenere med dem, utstyrt i kampdrakt.

Og alle disse mennene, Jakobs sønner med sine tjenere, gikk mot disse kongene, og Jakob, deres far, var med dem, og de sto alle på haugen i Sikhem.

Og Jakob ba til Herren for sine sønner, og han strakte sine hender mot Herren, og han sa: O Gud, du er en allmektig Gud, du er vår far, du skapte oss og vi er verkene av dine hender; jeg ber deg, befri mine sønner gjennom din miskunn fra hånden til deres fiender, som i dag kommer for å kjempe med dem og frelse dem fra deres hånd, for i din hånd er makt og styrke, til å redde de få fra de mange.

Og gi mine sønner, dine tjenere, styrke av hjerte og kraft til å kjempe med sine fiender, å overvinne dem og la deres fiender falle foran dem, og la ikke mine sønner og deres tjenere dø ved hendene til kanaanittene.

Men hvis det synes godt i dine øyne å ta livene til mine sønner og deres tjenere, ta dem i din store miskunn gjennom hendene til dine tjenere, så de ikke må gå til grunne i dag ved hendene til kongene av amorittene.

Og da Jakob opphørte å be til Herren, ristet jorden på sin plass, og solen ble mørk, og alle disse kongene ble terroriserte, og en stor skrekk grep dem.

Og Herren hørte Jakobs bønn, og Herren påførte hjertene til alle kongene og deres hærer skrekk og ærefrykt ved Jakobs sønner.

For Herren fikk dem til å høre lyden av stridsvogner, og lyden av mektige hester fra Jakobs sønner, og lyden av en stor hær som fulgte dem.

Og disse kongene ble grepet av stor frykt ved Jakobs sønner, og mens de sto i sine leire, behold, Jakobs sønner rykket frem mot dem, med hundre og tolv menn, med et stort og fryktelig rop.

Og da kongene så Jakobs sønner rykke frem mot dem, ble de enda mer panikkslått og de var tilbøyelige til å trekke seg tilbake fra Jakobs sønner som før, og ikke kjempe med dem.

Men de trakk ikke tilbake, idet de sa: Det ville være en skam for oss slik to ganger å trekke oss tilbake fra hebréerne.

Og Jakobs sønner kom nærmere og rykket frem mot alle disse kongene og deres hærer, og de så, og behold, det var et meget mektig folk, tallrikt som sanden ved havet.

Og Jakobs sønner kalte til Herren og sa: Hjelp oss, O Herre, hjelp oss og svar oss, for vi stoler på deg, og la oss ikke dø ved hendene til disse usirkusiserte menn, som i dag har kommet for å kjempe mot oss.

Og Jakobs sønner dro på seg sine krigsutstyr, og hver mann tok i sine hender skjoldet og spydet, og de nærmet seg til kamp.

Og Juda, Jakobs sønn, løp først foran sine brødre, med ti av sine tjenere med seg, og han gikk mot disse kongene.

Og Jashub, kongen av Tapnach, kom også først frem med sin hær foran Juda, og Juda så Jashub og hans hær komme mot ham, og Judás vrede blusset opp, og hans sinne brant innenfor ham, og han nærmet seg strid hvor Juda risikerte sitt liv.

Og Jashub og hele hans hær rykket frem mot Juda, og han red på en svært sterk og mektig hest, og Jashub var en meget tapper mann, og dekket med jern og messing fra topp til tå.

Og mens han var på hesten, skjøt han piler med begge hender forfra og bakfra, som var hans skikk i alle sine strider, og han traff aldri dit han sikta med pilene.

Og da Jashub kom for å kjempe med Juda, og sendte mange piler mot Juda, bandt Herren hånden til Jashub, og alle pilene han skjøt, falt tilbake på hans egne menn.

Og til tross for dette, fortsatte Jashub å rykke frem mot Juda, for å utfordre ham med pilene, men avstanden mellom dem var omtrent tretti albuer, og da Juda så Jashub sende sine piler mot ham, løp han til ham med sin vrede-smidde kraft.

Og Juda tok opp en stor stein fra bakken, og dens vekt var seksti shekel, og Juda løp mot Jashub, og med steinen traff han ham på skjoldet, så Jashub ble slått bevisstløs av slaget, og falt av hesten til bakken.

Og skjoldet sprakk i to fra hånden til Jashub, og gjennom kraften av slaget spratt det bort til omtrent femten albuer, og skjoldet falt foran den andre leiren.

Og kongene som kom med Jashub så på avstand styrken til Juda, Jakobs sønn, og hva han hadde gjort mot Jashub, og de ble fryktelig redde for Juda.

Og de samlet seg nær Jashubs leir, idet de så hans forvirring, og Juda drog sitt sverd og slo fireogførr menn av Jashubs hær, og hele Jashubs leir flyktet for Juda, og ingen mann stod imot ham, og de forlot Jashub og fløy fra ham, og Jashub lå fortsatt liggende på bakken.

Og Jashub så at alle mennene i hans leir hadde flyktet fra ham, og han hastet seg og reiste seg med frykt mot Juda, og stod på sine ben overfor Juda.

Og Jashub hadde en en-mot-en kamp med Juda, plasserende skjold mot skjold, og Jashubs menn flyktet alle, for de var sterkt redde for Juda.

Og Jashub tok sitt spyd i hånden for å stikke Juda på hodet, men Juda hadde raskt plassert sitt skjold mot hodet mot Jashubs spyd, så skjoldet til Juda tok imot slaget fra Jashubs spyd, og skjoldet ble splittet i to.

Og da Juda så at hans skjold var splittet, dro han hastig sitt sverd og slo Jashub ved hans ankler, og hogg av føttene hans, så Jashub falt til bakken, og spydet falt fra hans hånd.

Og Juda plukket hastig opp Jashubs spyd, med hvilket han severte hodet hans og kastet det ved hans føtter.

Og da Jakobs sønner så hva Juda hadde gjort mot Jashub, løp de alle inn i rekkeverket til de andre kongene, og Jakobs sønner kjempet med hæren til Jashub, og hærerne til alle kongene som var der.

Og Jakobs sønner fikk femten tusen av sine menn til å falle, og de slo dem som om de slo mot gresskar, og resten flyktet for sine liv.

Og Juda stod fortsatt ved kroppen til Jashub, og fratok Jashub hans brynje.

Og Juda tok også av seg jern og messing som var rundt Jashub, og behold, ni menn av Jashubs kapteiner kom for å kjempe mot Juda.

Og Juda hastet seg og tok opp en stein fra bakken, og med den traff han en av dem på hodet, og hans hodeskalle ble knust, og kroppen falt også fra hesten til bakken.

Og de åtte kapteinene som ble igjen, så Jakobs sønnens styrke og ble sterkt redde, og de flyktet, og Juda med sine ti menn forfulgte dem, og de iførte seg dem og drepte dem.

Og Jakobs sønner smittet fortsatt kongenes hærer, og de drepte mange av dem, men de kongene stod modig med sine kapteiner, og trakk ikke seg fra sine plasser, og de ropte mot de av sine hærer som flyktet fra Jakobs sønner, men ingen ville høre dem, for de var redde for sine liv, lest de skulle dø.

Og alle Jakobs sønner, etter å ha slått kongenes hærer, vendte tilbake og kom foran Juda, og Juda var fortsatt i ferd med å drepe de åtte kapteinene av Jashub, og tok av seg klærne deres.

Og Levi så Elon, kongen av Gaash, som kom mot ham, med sine fjorten kapteiner for å slå ham, men Levi visste det ikke med sikkerhet.

Og Elon med sine kapteiner nærmet seg, og Levi snudde seg og så at det var strid mot ham bakfra, og Levi løp med tolv av sine tjenere, og de dro og drepte Elon og hans kapteiner med sverdet.