Og alle dagene som Enok levde på jorden, var tre hundre og sekstifem år.

Og da Enok hadde steget opp til himmelen, reiste alle kongene på jorden seg, tok Metusalem, hans sønn, og salvet ham, og de fikk ham til å regjere over dem i stedet for faren.

Og Metusalem handlet rett i Guds øyne, slik hans far Enok hadde lært ham, og han underviste hele sitt liv mennene om visdom, kunnskap og frykten for Gud, og han vendte ikke bort fra den gode vei, verken til høyre eller til venstre.

Men i de siste dager av Metusalems liv vendte menneskene seg bort fra Herren, de ødela jorden, de ranet og plyndret hverandre, og de gjorde opprør mot Gud, og de overtrådte, og de fordervet sine veier, og ville ikke høre på Metusalems ord, men gjorde opprør mot ham.

Og Herren var sterkt vred over dem, og Herren fortsatte å ødelegge avkommet i de dager, slik at det verken var såing eller høsting på jorden.

For da de sådde jorden for å få mat til sitt underhold, se, torner og tistler vokste opp som de ikke hadde sådd.

Og fremdeles vendte ikke menneskene seg bort fra sine onde veier, og deres hender var fortsatt utstrakt for å gjøre ondt i Guds øyne, og de provoserte Herren med sine onde veier, og Herren var veldig vred, og angret på at han hadde skapt mennesket.

Og han tenkte å ødelegge og utrydde dem, og han gjorde slik.

I de dager da Lamek, sønnen til Metusalem, var hundre og seksti år gammel, døde Set, sønnen til Adam.

Og alle dagene som Set levde, var ni hundre og tolv år, og han døde.

Og Lamek var hundre og åtti år gammel da han tok Ashmua, datter til Elishaa, sønnen til Enok, sin onkel, og hun ble gravid.

Og på den tiden sådde menneskene jorden, og det ble produsert litt mat, men menneskene vendte ikke bort fra sine onde veier, og de overtrådte og gjorde opprør mot Gud.

Og Lameks kone ble gravid og fødte ham en sønn på den tiden, ved årets omslag.

Og Metusalem kalte hans navn Noah, og sa: Jorden var i hans dager i hvile og fri fra fordervelse, og Lamek, hans far, kalte ham Menachem, og sa: Denne skal trøste oss i vårt arbeid og vår elendighet på jorden, som Gud hadde forbandet.

Og barnet vokste opp og ble avvent, og han gikk i veiene til sin far Metusalem, perfekt og rettferdig med Gud.

Og alle menneskene forlot veiene til Herren i de dager, ettersom de multipliserte seg på jordens overflate med sønner og døtre, og de lærte hverandre sine onde praksiser, og de fortsatte å synde mot Herren.

Og hver mann lagde seg en gud, og de ranet og plyndret hver sin nabo så vel som sin slektning, og de fordervet jorden, og jorden ble fylt med vold.

Og deres dommere og herskere gikk til døtrene til menneskene og tok deres koner med vold fra deres ektemenn etter eget valg, og menneskene i de dager tok fra jordens dyr, fra markens villdyr og fra himmelens fugler, og lærte sammenblanding av dyr av en art med en annen, for dermed å provosere Herren; og Gud så hele jorden, og den var fordervet, for all kjøtt hadde fordervet sine veier på jorden, alle menn og alle dyr.

Og Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg har skapt fra jordens overflate, ja fra mennesket til fuglene i luften, sammen med storfeet og dyrene som er i marken, for jeg angrer på at jeg har skapt dem.

Og alle menn som vandret i Herrens veier, døde i de dager, før Herren bragte det onde over mennesket som han hadde erklært, for dette var fra Herren, at de ikke skulle se det onde som Herren hadde talt om angående menneskene.

Og Noah fant nåde for Herrens øyne, og Herren valgte ham og hans barn til å oppreise et avkom fra dem over hele jordens ansikt.