Og da Juda så hvordan Josef forholdt seg til dem, gikk han fram til ham, brøt opp døren og kom sammen med sine brødre foran Josef.

Og Juda sa til Josef: "Vær ikke opprørt, min herre, la din tjener få si et ord foran deg." Og Josef sa til ham: "Snakk."

Og Juda talte foran Josef, mens brødrene hans sto der foran dem. Og Juda sa til Josef: "Da vi først kom til vår herre for å kjøpe mat, anså du oss som spioner i landet, og vi brakte Benjamin til deg, og du gjør fortsatt narr av oss i dag."

La derfor kongen høre mine ord, og send vi ber deg vår bror, så han kan dra med oss til vår far, ellers vil sjelen din gå tapt sammen med alle sjelene til innbyggerne i Egypt i dag."

Vet du ikke hva to av mine brødre, Simeon og Levi, gjorde mot byen Sikhem, og mot syv byer av amoréerne, på grunn av vår søster Dina, og hva de også ville gjøre for sin bror Benjamin?

Og jeg, med min styrke, som er større og mektigere enn begge dem, går i dag imot deg og ditt land hvis du ikke vil sende vår bror.

Har du ikke hørt hva vår Gud, som valgte oss, gjorde mot Farao på grunn av Sarah, vår mor, som han tok bort fra vår far, at han slo ham og hans hus med harde plager, slik at selv i dag forteller egypterne denne undringen til hverandre? Så vil vår Gud gjøre mot deg på grunn av Benjamin som du i dag har tatt fra hans far, og på grunn av de ulykker som du i dag hoper over oss i ditt land; for vår Gud vil huske sin pakt med vår far Abraham og bringe ulykke over deg, fordi du har sørget for sjelen til vår far i dag."

Hør derfor mine ord som jeg har talt til deg i dag, og send vår bror så han kan dra bort, ellers vil du og folket i ditt land dø ved sverdet, for du kan ikke overvinne meg alle sammen."

Og Josef svarte Juda, og sa: "Hvorfor har du åpnet munnen din vidt og hvorfor skryter du over oss, og sier: "Styrke er med deg?" Så sant Farao lever, hvis jeg beordrer alle mine tapre menn å kjempe mot dere, ville du og dine brødre synke i gjørma."

Og Juda sa til Josef: "Sannelig, det behager deg og ditt folk å frykte meg; så sant Herren lever, hvis jeg en gang trekker mitt sverd, vil jeg ikke sette det tilbake igjen før jeg denne dagen har drept hele Egypt, og jeg vil begynne med deg og avslutte med din herre Farao."

Og Josef svarte og sa til ham: "Sannelig, styrke tilhører ikke bare deg; jeg er sterkere og mektigere enn du, og hvis du trekker sverdet ditt, vil jeg sette det mot halsen din og halsene til alle dine brødre."

Og Juda sa til ham: "Sannelig, hvis jeg i dag åpner munnen min mot deg, ville jeg sluke deg opp, så du vil bli ødelagt fra jorden og gå til grunne i dag fra ditt rike. Og Josef sa: "Sannelig, hvis du åpner munnen din, har jeg makt og styrke til å lukke munnen din med en stein, slik at du ikke vil være i stand til å si et ord; se hvor mange steiner som er foran oss, sannelig kan jeg ta en stein og presse den inn i munnen din og knuse kjeven din."

Og Juda sa: "Gud er vitne mellom oss, at vi ikke hittil har ønsket å kjempe med deg, bare gi oss vår bror, så vil vi gå bort fra deg." Og Josef svarte og sa: "Så sant Farao lever, hvis alle Kanaan-kongene samlet seg med dere, ville dere ikke få ham fra min hånd."

Gå nå derfor bort til din far, og din bror skal være en slave for meg, for han har røvet kongens hus. Og Juda sa: "Hva er dette for deg eller for kongens ære? Sannelig, kongen sender ut fra sitt hus, gjennom hele landet, sølv og gull, enten som gaver eller utgifter, og du snakker fortsatt om koppen din som du la i vår brors sekk og sier at han har stjålet den fra deg?"

Gud forby at vår bror Benjamin eller noe av Abrahams ætt skulle gjøre dette for å stjele fra deg, eller fra noen andre, enten konger, fyrster eller mennesker."

Hør derfor opp med denne anklagen, ellers vil hele jorden høre ordene dine, og si: "For litt sølv kranglet kongen av Egypt med mennene, og han anklaget dem og tok deres bror som slave."

Og Josef svarte og sa: "Ta denne koppen og gå fra meg, og la broren din være en slave, for det er dommen over en tyv å være slave."

Og Juda sa: "Hvorfor er du ikke skamfull over ordene dine, å forlate vår bror og ta koppen din? Sannelig, hvis du gir oss koppen din, eller tusen ganger så mye, vil vi ikke forlate vår bror for sølvet som er funnet i hendene til noen, så vi ikke dør over ham."

Og Josef svarte: "Og hvorfor forlot dere broren deres og solgte ham for tjue sølvstykker til denne dag, og hvorfor vil dere ikke gjøre det samme mot denne broren deres?"

Og Juda sa: "Herren er vitne mellom meg og deg at vi ikke ønsker dine kamper; gi oss derfor vår bror, så går vi fra deg uten krangel."

Og Josef svarte og sa: "Hvis alle kongene i landet skulle samle seg, ville de ikke kunne ta broren deres fra min hånd; og Juda sa: "Hva skal vi si til vår far, når han ser at vår bror ikke kommer med oss, og vil sørge over ham?"

Og Josef svarte og sa: "Dette er det dere skal si til faren deres, og si: Selen har gått etter bøtta."

Og Juda sa: "Sannelig, du er en konge, og hvorfor taler du slik, og gir en falsk dom? Ve den kongen som er lik deg."

Og Josef svarte og sa: "Det er ingen falsk dom i ordene jeg talte om broren deres Josef, for dere solgte ham til midianittene for tjue sølvstykker, og dere benektet det for faren deres og sa til ham: "Et ondt dyr har fortært ham; Josef er blitt revet i stykker."

Og Juda sa: "Se, ilden fra Sem brenner i hjertet mitt, nå vil jeg brenne hele landet deres med ild." Og Josef svarte: "Sannelig, svigerinnen din Tamar, som drepte sønnene dine, slokket ilden fra Sikhem."

Og Juda sa: "Hvis jeg plukker ut et enkelt hår fra huden min, vil jeg fylle hele Egypt med blodet av det."

Og Josef svarte og sa: "Slik er dere vant til å gjøre som dere gjorde mot broren deres som dere solgte, og dere dyppet kåpen hans i blod og brakte den til faren deres for at han skulle si: "Et ondt dyr har fortært ham, og her er blodet hans."

Og da Juda hørte dette, ble han meget opprørt, og hans vrede brant inn i ham, og det var foran ham på det stedet en stein, som veide omtrent fire hundre shekler, og Judas vrede blusset opp, og han tok steinen i den ene hånden, kastet den mot himmelen og fanget den med venstre hånd.

Og han plasserte den deretter under bena sine, og han satte seg på den med all sin styrke, og steinen ble til støv av kraften i Juda.

Og Josef så handlingen til Juda, og han var meget redd, men han befalte Manasse, sin sønn, og han gjorde også slik med en annen stein lik Judas gjerning, og Juda sa til brødrene sine: "La ingen av dere si, denne mannen er en egyptier, for ved hans handling er han av vår fars familie."

Og Josef sa: "Ikke bare er styrke gitt dere, for vi er også kraftige menn, og hvorfor vil dere skryte over oss alle?" Og Juda sa til Josef: "Send, ber jeg deg, vår bror, og ødelegg ikke landet ditt i dag."

Og Josef svarte og sa til dem: "Gå og fortell faren deres, et ondt dyr har fortært ham, slik dere sa angående broren deres Josef."

Og Juda talte til sin bror Naftali og sa til ham: "Skynd deg nå og tell alle gatene i Egypt, og kom og fortell meg; og Simeon sa til ham: "La ikke dette være et problem for deg; nå vil jeg gå opp på fjellet og ta en stor stein fra fjellet og jevne den over alle i Egypt, og drepe alle som er i det."

Og Josef hørte alle disse ordene som brødrene hans talte foran ham, og de visste ikke at Josef forsto dem, for de forestilte seg at han ikke visste hvordan han skulle snakke hebraisk.

Og Josef var meget redd for ordene til brødrene sine, i frykt for at de skulle ødelegge Egypt. Han befalte sin sønn Manasse, og sa: "Gå nå, skynd deg og samle alle innbyggerne i Egypt, og alle tapre menn, og la dem komme til meg nå til hest og til fots og med alle slags musikkinstrumenter." Manasse gikk og gjorde slik.

Og Naftali gikk som Juda hadde beordret ham, for Naftali var lettfotet som en rask hjort, og han gikk over kornakrene uten å knuse dem.

Og han gikk og talte alle gatene i Egypt, og fant dem å være tolv, og han kom hastig tilbake og fortalte Juda, og Juda sa til brødrene sine: "Skynd dere og bind hvert menneske sverdet om livet, så skal vi dra over Egypt og slå dem alle, og la det ikke være noen overlevende."

Og Juda sa: "Se, jeg vil ødelegge tre av gatene med min styrke, og dere skal hver ødelegge én gate; og mens Juda talte dette, se, innbyggerne av Egypt og alle de mektige menn kom mot dem med alle slags musikkinstrumenter og med høye rop."

Og deres antall var fem hundre kavalerister og ti tusen infanterister, og fire hundre menn som kunne kjempe uten sverd eller spyd, bare med hendene og styrken sin.

Og alle de mektige menn kom med stort bråk og roping, og de omringet Jakobs sønner og skremte dem, og jorden skjelvde av lyden av ropene deres.

Og da Jakobs sønner så disse troppene, ble de meget redde for livet sitt, og Josef gjorde dette for å skremme Jakobs sønner slik at de skulle bli mer rolige.

Og Juda, som så noen av brødrene sine redde, sa til dem: "Hvorfor er dere redde mens Guds nåde er med oss?" Og da Juda så alt folket i Egypt som omringet dem etter ordren til Josef for å skremme dem, befalte Josef dem og sa: "Rør ikke ved noen av dem."

Da skyndte Juda seg og trakk sverdet sitt og utstøtte et høyt og bittert skrik, og han slo med sverdet sitt, og han sprang over bakken og fortsatte å råbe mot hele folket.

Og da han gjorde dette, forårsaket Herren at redselen fra Juda og brødrene hans falt over de tapre mennene og hele folket som omringet dem.

Og de flyktet alle ved lyden av ropene, og de ble redde og falt over hverandre, og mange av dem døde da de falt, og de flyktet alle fra Juda og brødrene hans og fra Josef.

Og mens de flyktet, forfulgte Juda og brødrene ham helt til Faraos hus, og de rømte alle, og Juda satte seg igjen foran Josef og brølte mot ham som en løve, og ga et stort og fryktelig skrik mot ham.

Og skriket ble hørt på avstand, og alle innbyggerne i Sukot hørte det, og hele Egypt skalv ved lyden av skriket, og også veggene til Egypt og landet Goshen raste sammen av jordskjelvet, og Farao falt fra tronen sin ned på bakken, og også alle gravide kvinner i Egypt og Goshen mistet sine barn da de hørte lyden av rystelsen, for de var fryktelig redde.

Og Farao sendte bud og sa: "Hva er dette som har skjedd i dag i Egypt?" Og de kom og fortalte ham alt som hendte fra begynnelse til slutt, og Farao ble skremt og undret seg og var svært redd.

Og hans frykt økte da han hørte alt dette, og han sendte bud til Josef og sa: "Du har brakt hebrearene til å ødelegge hele Egypt; hva vil du gjøre med den tyvaktige slaven? Send ham bort og la ham gå med brødrene sine, så vi ikke går til grunne på grunn av deres ondskap, vi, du og hele Egypt."

Og hvis du ikke ønsker å gjøre dette, kast fra deg alle mine verdifulle ting, og gå med dem til deres land, hvis du gleder deg over det, for de vil i dag ødelegge hele landet mitt og drepe alt folket mitt; selv alle kvinnene i Egypt har mistet sine barn på grunn av deres skrik; se hva de har gjort bare ved sin roping og tale; dessuten, hvis de kjemper med sverdet, vil de ødelegge landet; velg derfor nå hva du ønsker, enten meg eller hebrearene, enten Egypt eller landet til hebrearene."

Og de kom og fortalte Josef alle ordene til Farao som han hadde sagt angående ham, og Josef ble veldig redd for ordene til Farao, og Juda og brødrene hans sto fortsatt foran Josef indignert og rasende, og alle Jakobs sønner brølte mot Josef, som brølet fra havet og dets bølger.

Og Josef var meget redd for brødrene sine og for Farao, og Josef lette etter en unnskyldning for å gjøre seg kjent for brødrene sine, for å forhindre at de skulle ødelegge hele Egypt.

Og Josef befalte sin sønn Manasse, og Manasse gikk og nærmet seg Juda, og la hånden sin på skulderen hans, og Judas vrede ble stilnet.

Og Juda sa til brødrene sine: "La ingen av dere si at dette er handlingen til en egyptisk ungdom, for dette er arbeidet fra mitt fars hus."

Og Josef så at Judas vrede var stilnet, han gikk for å snakke med Juda på en mild måte.

Og Josef sa til Juda: "Sannelig, du taler sannhet og har bekreftet dine påstander om styrken din i dag, må Gud som gleder seg over deg, øke din velstand; men fortell meg virkelig hvorfor, blandt alle dine brødre, krangler du med meg om gutten, siden ingen av dem har sagt meg et ord om ham."

Og Juda svarte Josef og sa: "Sannelig, du må vite at jeg var garantist for gutten til faren hans, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til ham, skal jeg bære hans skyld for alltid."

Derfor har jeg nærmet meg deg blant alle mine brødre, for jeg så at du var uvillig til å la ham dra bort fra deg; nå må jeg finne nåde i dine øyne så du vil sende ham med oss, og se, jeg vil bli som en erstatning for ham, for å tjene deg i alt du ønsker, for hvor du enn sender meg, vil jeg gå for å tjene deg med stor energi."

Send meg nå til en mektig konge som har reist seg mot deg, så skal du vite hva jeg vil gjøre med ham og hans land; selv om han måtte ha kavalerister og infanterister eller en meget mektig folk, vil jeg drepe dem alle og bringe kongens hode foran deg."

Vet du ikke, eller har du ikke hørt at vår far Abraham med sin tjener Eliezer, slo alle kongene i Elam med hærene deres på en natt, de etterlot ikke én tilbake? Og siden den dagen har vår fars styrke blitt gitt oss som arv, for oss og vår ætt for alltid."

Og Josef svarte og sa: "Du taler sannhet, og det er ingen falskhet i munnen din, for det ble også fortalt oss at hebrearene har makt, og at Herren deres Gud gleder seg mye over dem, og hvem kan da stå imot dem?"

Likevel, på denne betingelsen vil jeg sende broren deres, hvis dere vil bringe før meg hans bror, morens sønn, som dere sa at han hadde gått ned til Egypt; og det skal skje at når dere bringer hans bror til meg, vil jeg ta ham i stedet for ham, for ikke én av dere var garantist for ham til faren deres, og når han kommer til meg, vil jeg da sende med dere hans bror som dere har vært garantist for."

Og Judas vrede ble tent mot Josef da han talte dette, og øynene hans droppet blod av vrede, og han sa til brødrene sine: "Hvordan søker denne mannen i dag sin egen ødeleggelse og også Egypts!"

Og Simeon svarte Josef og sa: "Sa vi ikke til deg i begynnelsen at vi ikke visste hvilken spesifikk plass han gikk, og om han var død eller i live, og hvorfor taler min herre slik om disse tingene?"

Og Josef, som så ansiktet til Juda, skjønte at hans vrede begynte å blusse opp når han sa til ham: "Bring meg din annen bror i stedet for denne broren."

Og Josef sa til brødrene sine: "Sannelig, dere sa at broren deres var enten død eller tapt, nå, hvis jeg skulle kalle ham i dag, og han skulle komme før dere, ville dere gi ham til meg i stedet for broren hans?"

Og Josef begynte å snakke og rope: "Josef, Josef, kom i dag foran meg, og vis deg for brødrene dine og sett deg foran dem."

Og da Josef talte dette foran dem, så de hverandre i forskjellige retninger for å se hvorfra Josef ville komme foran dem.

Og Josef så på alle deres handlinger og sa til dem: "Hvorfor ser dere hit og dit? Jeg er Josef som dere solgte til Egypt; la det ikke plage dere at dere solgte meg, for som en støtte under hungersnøden sendte Gud meg før dere."

Og brødrene hans ble redde for ham da de hørte ordene til Josef, og Juda var svært redd for ham.

Og da Benjamin hørte ordene til Josef, var han foran dem i husets indre, og Benjamin løp til sin bror Josef og omfavnet ham og falt om halsen hans, og de gråt.

Og da Josefs brødre så at Benjamin hadde falt om halsen på sin bror og gråt med ham, falt de også over Josef og omfavnet ham, og de gråt en stor gråt med Josef.

Og stemmen ble hørt i Josefs hus at de var Josefs brødre, og det gledet Farao meget, for han var redd for dem, lest de skulle ødelegge Egypt.

Og Farao sendte sine tjenere til Josef for å gratulere ham med hensyn til brødrene hans som hadde kommet til ham, og alle hærførerne og troppene som var i Egypt kom for å glede seg med Josef, og hele Egypt gledet seg sterkt over Josefs brødre.

Og Farao sendte sine tjenere til Josef og sa: "Si til brødrene dine å hente alt som tilhører dem og la dem komme til meg, og jeg vil sette dem i den beste delen av landet Egypt, og de gjorde slik."

Og Josef befalte han som ble satt over huset sitt å bringe ut til brødrene hans gaver og klær, og han brakte dem ut mange klær, som var kledning av kongelig rang, samt mange gaver, og Josef delte dem ut blant brødrene sine.

Og han ga hver av brødrene sine et skift med klær av gull og sølv, og tre hundre stykker sølv, og Josef befalte dem alle å bli kledd i disse klærne og å bli brakt foran Farao.

Og Farao så at alle Josefs brødre var tapre menn, og av vakker oppsyn, og han gledet seg meget.

Og de gikk deretter ut fra Faraos nærvær for å dra til Kanaan, til faren sin, og broren deres Benjamin var med dem.

Og Josef reiste seg og ga dem elleve vogner fra Farao, og Josef gav dem vognen sin, som han red på den dagen han ble kronet i Egypt, for å hente faren sin til Egypt; og Josef sendte til barna til alle brødrene sine, kledning i henhold til deres antall, og hundre stykker sølv til hver av dem, og han sendte også klær til konene til brødrene sine fra klærne til kongens kvinner, og han sendte dem.

Og han ga hver av brødrene sine ti menn til å dra med dem til Kanaan for å tjene dem, for å tjene barna deres og alt som tilhørte dem ved ankomsten til Egypt.

Og Josef sendte med hånden til broren sin Benjamin ti sett med klær til ti sønner, en porsjon over resten av barna til Jakobs sønner.

Og han sendte til hver femti stykker med sølv, og ti vogner på Faraos bekostning, og han sendte til faren sin ti esler lastet med alle luksusene i Egypt, og ti andre esler lastet med korn og brød og næring for faren sin, og til alle som var med ham som forsyninger for veien.

Og han sendte til søsteren sin Dina klær av sølv og gull, røkelse og myrra, og aloeverd og smykker til kvinner i stort antall, og han sendte det samme fra kongenes koner til konene til Benjamin.

Og han ga alle brødrene sine, også til konene deres, alle typer onyxsteiner og bdellium, og fra alle de verdifulle tingene blant de store folket i Egypt ble ingenting av alle de kostbare tingene igjen, unntatt det som Josef sendte til husholdningen til faren sin.

Og han sendte brødrene sine av sted, og de dro, og han sendte broren sin Benjamin med dem.

Og Josef gikk ut med dem for å følge dem på veien til grensene av Egypt, og han befalte dem angående faren sin og husholdningen hans, om å komme til Egypt.

Og han sa til dem: "Krangel ikke på veien, for dette var fra Herren for å holde et stort folk fra sult, for det vil fortsatt være fem år med hungersnød i landet."

Og han befalte dem og sa: "Når dere kommer til Kanaan, kom ikke plutselig foran faren min i denne saken, men handle med visdom."

Og Josef sluttet å befale dem, og han snudde seg og dro tilbake til Egypt, og Jakobs sønner dro til Kanaan med glede og fryd til faren Jakob.

Og de kom til grensene av landet, og de sa til hverandre: "Hva skal vi gjøre i denne saken før vår far? For hvis vi plutselig kommer til ham og forteller ham om saken, vil han bli meget bekymret for ordene våre og ikke tro oss."

Og de gikk videre til de kom nær husene sine, og de fant Serach, datteren til Asher, komma ut for å møte dem, og jenta var meget god og listig, og visste hvordan å spille på harpe.

Og de kalte på henne og hun kom foran dem, og hun kyssede dem, og de tok henne og ga henne en harpe, og sa: "Gå nå foran faren vår, og sitt foran ham, og spill på harpen og tal disse ordene."

Og de befalte henne å gå til huset deres, og hun tok harpen og skyndte seg foran dem, og hun kom og satte seg nær Jakob.

Og hun spilte godt og sang, og uttalte med sødmen i ordene sine: "Josef min onkel lever, og han hersker over hele landet Egypt, og er ikke død."

Og hun fortsatte å gjenta og uttale disse ordene, og Jakob hørte ordene hennes, og de var tiltalende for ham.

Han lyttet mens hun gjentok dem to og tre ganger, og glede kom inn i hjertet til Jakob ved sødmen av ordene hennes, og Guds ånd var over ham, og han visste at alle ordene hennes var sanne.

Og Jakob velsignet Serach da hun talte disse ordene foran ham, og han sa til henne: "Datteren min, måtte døden aldri overvinne deg, for du har gjenskapt ånden min; bare snakk ennå før meg som du har talt, for du har gledet meg med alle ordene dine."

Og hun fortsatte å synge disse ordene, og Jakob lyttet, og det gledet ham, og Guds ånd var over ham.

Mens han ennå talte med henne, se, sønnene hans kom til ham med hester og vogner og kongelige klær og tjenere som løp foran dem.

Og Jakob reiste seg for å møte dem, og så sønnene sine kledd i kongelige klær og så alle skattene som Josef hadde sendt til dem.

Og de sa til ham: "Vær informert om at broren vår Josef lever, og det er han som hersker over hele landet Egypt, og det er han som talte til oss slik som vi fortalte deg."

Og Jakob hørte alle ordene fra sønnene sine, og hjertet hans banket av ordene deres, for han kunne ikke tro dem inntil han så alt som Josef hadde gitt dem og hva han hadde sendt til ham, og alle tegnene som Josef hadde talt til dem.

Og de åpnet seg foran ham og viste ham alt som Josef hadde sendt, de ga til hver enkelt hva Josef hadde sendt ham, og han visste at de hadde talt sannheten, og han gledet seg meget over sønnen sin.

Og Jakob sa: "Det er nok for meg at min sønn Josef fremdeles lever; jeg vil dra og se ham før jeg dør."

Og sønnene hans fortalte ham alt som hadde skjedd med dem, og Jakob sa: "Jeg vil dra ned til Egypt for å se min sønn og avkommet hans."

Og Jakob reiste seg og tok på seg klærne som Josef hadde sendt ham, og etter at han hadde vasket seg og barbert hodet, satte han på seg turbanen som Josef hadde sendt ham.

Og hele folket i Jakobs hus og konene deres tok på seg klærne som Josef hadde sendt dem, og de gledet seg meget over Josef at han fremdeles levde og at han hersket i Egypt.

Og alle innbyggerne i Kanaan hørte om dette, og de kom og gledet seg mye med Jakob over at han fremdeles levde.

Og Jakob holdt en fest for dem i tre dager, og alle kongene i Kanaan og adelsmennene i landet spiste og drakk og gledet seg i Jakobs hus.