Og det skjedde på den tiden at Farao, kongen av Egypt, befalte sitt folk å bygge et sterkt palass for ham i Egypt.

Og han befalte også Jakobs sønner å hjelpe egypterne med byggingen, og egypterne laget et vakkert og elegant palass for kongelig bolig, og han bodde der og fornyet sin regjering og regjerte sikkert.

Og Zebulun, sønn av Jakob, døde i det året, som var det tooghalvfjerdsende året etter at israelittene dro til Egypt, og Zebulun døde hundre og fjorten år gammel, og ble lagt i en kiste og overgitt til sine barn.

Og i det femtifire året døde hans bror Simeon, han var hundre og tyve år gammel da han døde, og han ble også lagt i en kiste og overgitt til sine barn.

Og Zepho, sønn av Elifaz, sønn av Esau, kaptein over hæren til Angeas, kongen av Dinhabah, lokket fortsatt daglig Angeas til å gjøre seg klar for kamp mot Jakobs sønner i Egypt, men Angeas ville ikke gjøre dette, for hans tjenere hadde fortalt ham om all makten til Jakobs sønner, hva de hadde gjort mot dem i deres kamp med Esau-barna.

Og Zepho lokket i de dagene daglig Angeas til å kjempe mot Jakobs sønner i de dagene.

Og etter en tid hørte Angeas på ordene til Zepho og ga ham samtykke til å kjempe mot Jakobs sønner i Egypt, og Angeas samlet hele sitt folk, et folk så tallrikt som sanden ved havet, og han bestemte seg for å dra til Egypt for å slåss.

Og blant tjenestene til Angeas var en unggutt på femten år, hans navn var Balaam, sønn av Beor, og unggutten var svært klok og forsto kunsten av trolldom.

Og Angeas sa til Balaam: 'Kall på oss, jeg ber deg, med trolldom, så vi kan vite hvem som vil seire i denne kampen vi nå skal gå inn i.'

Og Balaam ba om at de skulle bringe ham voks, og han laget av det likelsen av stridsvogner og ryttere som representerte hæren til Angeas og hæren til Egypt, og han plasserte dem i det vannet han hadde gjort i stand for dette formålet, og han tok i hånden grener av myrteis, og han opptrådte med sin list, og han la dem over vannet, og der viste det seg for ham i vannet bilder av hærene til Angeas som falt foran bildene av egypterne og Jakobs sønner.

Og Balaam fortalte dette til Angeas, og Angeas mistet motet og rustet seg ikke til å dra ned til Egypt for kamp, og han ble igjen i sin by.

Og da Zepho, sønn av Elifaz, så at Angeas hadde mistet motet til å dra ut i kamp mot egypterne, flyktet Zepho fra Angeas fra Afrika, og han dro og kom til Chittim.

Og hele folket i Chittim mottok ham med stor ære, og de hyret ham til å kjempe deres kamper i alle dager, og Zepho ble ekstremt rik i de dager, og troppene til kongen av Afrika spredte seg fortsatt i de dager, og barna i Chittim samlet seg og dro til fjellet Cuptizia på grunn av troppene til Angeas, kongen av Afrika, som avanserte mot dem.

Og det skjedde en dag at Zepho mistet en ung kalv, og han gikk for å lete etter den, og han hørte den kuer rundt fjellet.

Og Zepho gikk og så, og se, det var en stor hule nederst i fjellet, og det var en stor stein der ved inngangen til hulen, og Zepho sprakk steinen og gikk inn i hulen, og han så, og se, et stort dyr var i ferd med å fortære oksen; fra midten oppover minnet det om et menneske, og fra midten nedover minnet det om et dyr, og Zepho reiste seg mot dyret og drepte det med sitt sverd.

Og innbyggerne i Chittim hørte om denne saken, og de gledet seg stort, og de sa: 'Hva skal vi gjøre med denne mannen som har drept dette dyret som ødela vår kveg?'

Og de samlet seg alle for å hellige en dag i året til ham, og de kalte navnet det Zepho etter hans navn, og de bragte ham drikkoffer år etter år på den dagen, og de bragte ham gaver.

På den tiden ble Jania, datteren av Uzu, kone til kong Angeas, syk, og sykdommen hennes ble sterkt følt av Angeas og hans offiserer, og Angeas sa til sine vise menn: 'Hva skal jeg gjøre med Jania, og hvordan skal jeg helbrede henne fra hennes sykdom?' Og hans vise menn sa til ham: 'Fordi luften i vårt land ikke er som luften i landet Chittim, og vårt vann er ikke som deres vann, er det derfor dronningen har blitt syk.'

For gjennom endringen av luft og vann ble hun syk, og også fordi hun i sitt land bare drakk vannet som kom fra Purmah, som hennes forfedre hadde brakt opp med broer.

Og Angeas befalte sine tjenere, og de brakte ham i kar vann fra Purmah som tilhørte Chittim, og de målte disse vannene med alt vannet i landet Afrika, og de fant disse vannene lettere enn vannene i Afrika.

Og Angeas så dette, og han befalte alle sine offiserer å samle steinhuggere i tusenvis og titusener, og de hugget ut stein uten antall, ogbyggerne kom, og de bygde en veldig sterk bro, og de førte kilden til vann fra landet Chittim til Afrika, og disse vannene var for Jania, dronningen, og for alle hennes behov, til å drikke av og til å bake, vaske og bade med, og også til å vanne all sådd fra hvilken mat kan oppnås, og all frukt av jorden.

Og kongen befalte at de skulle bringe jord fra Chittim i store skip, og de bragte også steiner for å bygge med, og byggerne bygde palasser for Jania, dronningen, og dronningen ble helbredet fra sin sykdom.

Og ved årets omdreining kom troppene fra Afrika fremdeles til landet Chittim for å plyndre som vanlig, og Zepho, sønn av Elifaz, hørte deres rapport, og han ga ordre angående dem og kjempet mot dem, og de flyktet for hans ansikt, og han frigjorde landet Chittim fra dem.

Og barna i Chittim så tapperheten til Zepho, og barna i Chittim bestemte seg for å gjøre Zepho til konge over dem, og han ble konge over dem, og mens han regjerte dro de for å underlegge seg Tuba-barna og alle de omkringliggende øyene.

Og deres konge Zepho gikk foran dem og de førte krig mot Tubal og øyene, og de underla seg dem, og da de kom tilbake fra kampen, fornyet de hans regjering for ham, og de bygde for ham et veldig stort palass for hans kongelige bolig og sete, og de laget en stor trone for ham, og Zepho regjerte over hele landet Chittim og landet Italia i femti år.