Og Bileam, sønn av Beor, var på den tiden sammen med Zepho i kampen, og da han så at Zepho hadde overtaket over Angeas, flyktet han derfra og kom til Chittim.

Og Zepho og barna i Chittim tok imot ham med stor heder, for Zepho kjente Bileams visdom, og Zepho ga Bileam mange gaver, og han ble hos ham.

Og da Zepho hadde kommet tilbake fra krigen, befalte han at alle barna i Chittim skulle telles, de som hadde gått ut i kamp med ham, og se, ingen ble savnet.

Og Zepho gledet seg over dette, og han gjenopprettet sitt rike, og han satte i stand en fest for alle sine undersåtter.

Men Zepho glemte ikke Herren og tenkte ikke på at Herren hadde hjulpet ham i kampen, og at han hadde reddet ham og hans folk fra kongen av Afrika, men han vandret fremdeles i veiene til barna av Chittim og de onde barna av Esau, for å tjene andre guder som hans brødre, barna av Esau, hadde lært ham; derfor blir det sagt: Fra de onde går det ut ondskap.

Og Zepho regjerte trygt over alle barna i Chittim, men kjente ikke Herren som hadde frelst ham og hele hans folk fra hånden til kongen av Afrika; og troppene fra Afrika kom ikke lenger til Chittim for å plyndre som før, for de visste om makten til Zepho som hadde slått dem alle med sverdet, slik at Angeas var redd for Zepho, sønn av Elifaz, og for barna i Chittim alle dager.

På den tiden da Zepho kom tilbake fra krigen, og da han så hvordan han hadde overtaket over hele folket i Afrika og hadde slått dem i kamp med sverdet, rådet Zepho med barna i Chittim om å dra til Egypt for å kjempe mot Jakobs sønner og Farao, kongen av Egypt.

For Zepho hørte at de mektige mennene i Egypt var døde, og at Josef og hans brødre, Jakobs sønner var døde, og at alle deres barn, Israels barn, ble igjen i Egypt.

Og Zepho overveide å dra for å kjempe mot dem og hele Egypt, for å hevne saken til sine brødre, barna av Esau, som Josef med sine brødre og hele Egypt hadde slått i Kanaan, da de dro opp for å begrave Jakob i Hebron.

Og Zepho sendte bud til Hadad, sønn av Bedad, kongen av Edom, og til alle sine brødre, barna av Esau, og sa,

Sa dere ikke at dere ikke ville kjempe mot kongen av Afrika, for han er en del av deres pakt? Se, jeg kjempet mot ham og slo ham og hele hans folk.

Nå har jeg bestemt meg for å kjempe mot Egypt og Jakobs barn som er der, og jeg vil hevne meg på dem for hva Josef, hans brødre og forfedrene gjorde mot oss i Kanaan da de dro opp for å begrave sin far i Hebron.

Så hvis dere er villige til å komme til meg for å hjelpe meg i kampen mot dem og Egypt, da skal vi hevne saken til våre brødre.

Og barna av Esau hørte Zephos ord, og barna av Esau samlet seg, et meget stort folk, og de gikk for å hjelpe Zepho og barna i Chittim i kampen.

Og Zepho sendte til alle barna i øst og til alle Ishmaelittene med ord som lignet disse, og de samlet seg og kom til Zepho og barna i Chittim i krigen mot Egypt.

Og alle disse kongene, kongen av Edom og barna av øst, og alle Ishmaelittene, og Zepho, kongen av Chittim, gikk ut og stilte opp alle sine hærer i Hebron.

Og leiren var meget stor, som strakk seg i lengde en avstand av tre dagers reise, et folk så tallrikt som sanden på havets strand, som ikke kunne telles.

Og alle disse kongene og deres hærer gikk ned og kom mot hele Egypt i kamp, og leiret seg sammen i dalen ved Pathros.

Og hele Egypt hørte deres rapport, og de samlet seg også, hele folk i Egypt, og fra alle byene tilhørende Egypt, rundt tre hundre tusen menn.

Og mennene i Egypt sendte også til barna av Israel som på den tiden var i landet Goshen, for å komme til dem for å gå og kjempe mot disse kongene.

Og mennene i Israel samlet seg og var omtrent et hundre og femti menn, og de dro i kamp for å hjelpe egypterne.

Og mennene i Israel og Egypt gikk ut, omtrent tre hundre tusen menn og et hundre og femti menn, og de gikk mot disse kongene for kamp, og de stilte seg utenfor landet Goshen, overfor Pathros.

Og egypterne trodde ikke på Israel for å gå med dem i leirene til sammen for kamp, for alle egypterne sa: Kanskje barna av Israel vil levere oss i hånden på barna av Esau og Ishmael, for de er deres brødre.

Og alle egypterne sa til barna av Israel: Bli her sammen i deres post, og vi vil gå og kjempe mot barna av Esau og Ishmael, og hvis disse kongene skulle overvinne oss, kom dere da alle sammen over dem og hjelp oss, og barna av Israel gjorde slik.

Og Zepho, sønn av Elifaz, sønn av Esau, kongen av Chittim, og Hadad, sønn av Bedad, kongen av Edom, og alle deres leire, og alle barna av øst, og Ishmaelittene, et folk så tallrikt som sanden, leiret seg sammen i dalen ved Pathros overfor Tachpanches.

Og Bileam, sønn av Beor, syreren, var der i leiren til Zepho, for han kom med barna av Chittim til kampen, og Bileam var en mann høyt æret i øynene til Zepho og hans menn.

Og Zepho sa til Bileam: Prøv å bruke spådom for oss slik at vi kan vite hvem som vil vinne kampen, vi eller egypterne.

Og Bileam reiste seg og prøvde spådomskunsten, og han var dyktig i kunnskap om det, men han ble forvirret, og arbeidet ble ødelagt i hans hender.

Og han prøvde det igjen, men det lyktes ikke, og Bileam mistet motet og lot være å fullføre det, for dette kom fra Herren, for å få Zepho og hans folk til å falle i hånden på barna av Israel, som hadde stolte på Herren, deres forfedres Gud, i deres krig.

Og Zepho og Hadad stilte sine styrker i kampordning, og alle egypterne gikk alene mot dem, omtrent tre hundre tusen menn, og ikke en mann av Israel var med dem.

Og alle egypterne kjempet mot disse kongene overfor Pathros og Tachpanches, og kampen var hard mot egypterne.

Og kongene var sterkere enn egypterne i den kampen, og omtrent et hundre og åtti menn av Egypt falt den dagen, og omtrent tretti menn fra kongenes hær, og alle egypterne flyktet fra kongene, så barna av Esau og Ishmael forfulgte egypterne, og fortsatte å slå dem helt til stedet der var leiren til barna av Israel.

Og alle egypterne ropte til barna av Israel, og sa: Skynd dere til oss og hjelp oss og frels oss fra hånden til Esau, Ishmael, og barna av Chittim.

Og de hundre og femti mennene av barna av Israel løp fra sin post til leirene til disse kongene, og barna av Israel ropte til Herren, sin Gud, for å frelse dem.

Og Herren hørte Israel, og Herren ga alle mennene av kongene i deres hånd, og barna av Israel kjempet mot disse kongene, og barna av Israel slo omtrent fire tusen av kongenes menn.

Og Herren kastet stor forferdelse i leiren til kongene, slik at frykten for barna av Israel falt over dem.

Og alle kongenes hærer flyktet fra barna av Israel, og barna av Israel forfulgte dem, fortsatte å slå dem helt til grensene for landet Kusj.

Og barna av Israel drepte to tusen menn av dem på veien, og av barna av Israel falt ikke en.

Og da egypterne så at barna av Israel hadde kjempet med så få menn mot kongene, og at kampen var så meget hard mot dem,

Fikk alle egypterne stor frykt for sine liv på grunn av den sterke kampen, og hele Egypt flyktet, hver mann skjulte seg for de oppstilte styrkene, og de skjulte seg på veien, og de lot israelittene slåss.

Og barna av Israel påførte et fryktelig nederlag på kongenes menn, og de dro bort fra dem etter å ha drevet dem til grensen for landet Kusj.

Og hele Israel visste hva mennene av Egypt hadde gjort mot dem, at de hadde flyktet fra dem i kamp, og hadde latt dem slåss alene.

Så barna av Israel handlet også med list, og mens barna av Israel kom tilbake fra kampen, fant de noen av egypterne på veien og slo dem der.

Og mens de drepte dem, sa de til dem disse ordene:

Hvorfor dro dere fra oss og forlot oss, som et fåtall folk, for å kjempe mot disse kongene som hadde et stort folk for å slå oss, slik at dere kunne redde deres egne sjeler?

Og mot noen av dem som israelittene møtte på veien, sa barna av Israel til hverandre: Slå, slå, for han er en ishmaelit, eller en edomitt, eller fra barna av Chittim, og de stod over ham og drepte ham, og de visste at han var en egyptisk.

Og barna av Israel gjorde disse tingene listig mot egypterne, fordi de hadde sviktet dem i kampen og vært på flukt fra dem.

Og barna av Israel drepte menn av Egypt på veien på denne måten, omtrent to hundre menn.

Og alle mennene av Egypt så det onde som barna av Israel hadde gjort mot dem, så hele Egypt fryktet sterkt barna av Israel, for de hadde sett deres store makt, og at ikke én av dem hadde falt.

Så alle barna av Israel returnerte med glede på veien tilbake til Goshen, og resten av Egypt returnerte hver mann til sitt sted.