På den tiden, i det hundreogåttitende året etter at israelittene dro ned til Egypt, dro det ut fra Egypt tapre menn, tretti tusen til fots, fra barna av Israel, som alle tilhørte Josefs stamme, fra Efraims sønn, Josef.

For de sa at perioden som Herren hadde fastsatt for israelittene i eldgamle tider var fullført, slik han hadde talt til Abraham.

Og disse mennene bandt opp seg selv, og de festet hvert sitt sverd ved siden av seg, og hver mann iførte seg sin rustning, og de stolte på sin styrke, og de dro ut sammen fra Egypt med en mektig hånd.

Men de tok ikke med noen forsyninger for veien, bare sølv og gull, ikke engang brød til den dagen hadde de med seg i hendene, for de tenkte å skaffe seg forsyningene sine som betaling fra filistrene, og hvis ikke, ville de ta det med makt.

Og disse mennene var meget sterke og tapre, én mann kunne forfølge tusen, og to kunne flykte ti tusen, så de stolte på sin styrke og dro sammen som de var.

Og de rettet kursen mot landet Gath, og de gikk ned og fant gjeterne fra Gath som matet storfeet til barna av Gath.

Og de sa til gjeterne: Gi oss noen av sauene som betaling, så vi kan spise, for vi er sultne, vi har ikke spist noe brød denne dagen.

Og gjeterne sa: Er det våre sauer eller storfe at vi skal gi dem til dere selv for betaling? Så barna av Efraim nærmet seg for å ta dem med makt.

Og gjeterne fra Gath ropte på dem, og deres rop ble hørt på avstand, så alle barna av Gath kom ut til dem.

Og da barna av Gath så de onde gjerningene til barna av Efraim, dro de tilbake og samlet mennene fra Gath, og de iførte seg rustningen sin, og kom ut til barna av Efraim for kamp.

Og de anga dem i dalen ved Gath, og kampen var hard, og de slo hverandre mange på den dagen.

Og på den andre dagen sendte barna av Gath bud til alle byene til filistrene om at de skulle komme til deres hjelp, og sa:

Kom opp til oss og hjelp oss, så vi kan slå barna av Efraim som har kommet ut fra Egypt for å ta storfeet vårt, og for å kjempe mot oss uten grunn.

Nå var sjelene til barna av Efraim utmattet av sult og tørst, for de hadde ikke spist brød på tre dager. Og førti tusen menn dro ut fra byene til filistrene for å bistå mennene fra Gath.

Og disse mennene engasjerte seg i kamp med barna av Efraim, og Herren ga barna av Efraim i filistrenes hender.

Og de slo alle barna av Efraim, alle som hadde gått ut fra Egypt, ingen var igjen unntatt ti menn som hadde løpt bort fra kampen.

For denne ondskapen var fra Herren mot barna av Efraim, for de hadde overtrådt Herrens ord ved å dra ut fra Egypt før perioden som Herren i gamle dager hadde fastsatt for Israel.

Og blant filistrene falt det også mange, omtrent tjue tusen menn, og deres brødre bar dem og begravde dem i byene sine.

Og de drepte av barna av Efraim ble liggende forsømt i dalen ved Gath i mange dager og år, og de ble ikke begravet, og dalen ble fylt med menneskeben.

Og mennene som hadde unnsluppet fra kampen kom tilbake til Egypt, og fortalte alt som hadde skjedd dem til barna av Israel.

Og deres far Efraim sørget over dem i mange dager, og brødrene hans kom for å trøste ham.

Og han kom til sin kone, og hun fødte en sønn, og han kalte navnet hans Beriah, for hun var ulykkelig i huset hans.