Og kong Arad, kanaanitten, som bodde i sør, hørte at israelittene hadde kommet forbi speidernes vei, og han mobiliserte sine styrker for å kjempe mot israelittene.

Og israelittene ble sterkt redde for ham, for han hadde en stor og mektig hær, så barna av Israel bestemte seg for å dra tilbake til Egypt.

Og israelittene snudde tilbake omtrent avstanden av tre dagers reise til Maserath Beni Jaakon, for de var svært redde for kong Arad.

Og israelittene ville ikke dra tilbake til sine plasser, så de ble i Beni Jaakon i tretti dager.

Og da levittene så at israelittene ikke ville snu, ble de misunnelige for Herrens skyld, og de reiste seg og kjempet mot israelittene sine brødre, og de drepte mange av dem og tvang dem til å vende tilbake til sin plass, til fjellet Hor.

Og da de kom tilbake, var kong Arad fremdeles i ferd med å samle sine styrker for å kjempe mot israelittene.

Og Israel avla et løfte, og sa: Hvis du vil overgi dette folket i min hånd, da vil jeg fullstendig utslette deres byer.

Og Herren hørte israels stemme, og han overga kanaanittene i deres hånd, og han utslettet dem og deres byer, og han kalt stedet Hormah.

Og israelittene brøt opp fra fjellet Hor og slo leir i Oboth, og de reiste videre fra Oboth og slo leir ved Ije-abarim, ved grensen av Moab.

Og israelittene sendte bud til Moab, og sa: La oss nå gå gjennom landet ditt til vårt sted, men moabittene ville ikke la israelittene gå gjennom deres land, for moabittene var sterkt redde for at israelittene skulle gjøre mot dem som Sihon, kongen av amorittene, hadde gjort mot dem, som hadde tatt deres land og drept mange av dem.

Derfor ville Moab ikke la israelittene gå gjennom sitt land, og Herren befalte israelittene, og sa at de ikke skulle kjempe mot Moab, så israelittene flyttet seg fra Moab.

Og israelittene reiste seg fra grensen av Moab, og de kom til den andre siden av Arnon, Moabs grense, mellom Moab og amorittene, og de slo leir ved grensen av Sihon, kongen av amorittene, i ørkenen Kedemoth.

Og israelittene sendte bud til Sihon, kongen av amorittene, og sa:

La oss gå gjennom landet ditt, vi vil ikke gå inn i marker eller vinranker, vi vil gå langs kongens vei til vi har passert grensen din, men Sihon vil ikke la israelittene passere.

Så samlet Sihon hele folket av amorittene og gikk ut i ørkenen for å møte israelittene, og han kjempet mot Israel i Jahaz.

Og Herren overga Sihon, kongen av amorittene, i israelittenes hånd, og Israel drepte alt folket av Sihon med sverdet og hevdet Moabs sak.

Og israelittene tok eierskap til landet av Sihon fra Aram til Jabuk, inntil barna av ammonittene, og de tok alt bytte fra byene.

Og Israel tok alle disse byene, og Israel bosatte seg i alle byene av amorittene.

Og alle barna av Israel bestemte seg for å kjempe mot ammonittene, for å ta deres land også.

Så sa Herren til israelittene: Ikke beleire ammonittene, verken utløse kamp mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, og israelittene hørte ordet fra Herren og kjempet ikke mot ammonittene.

Og israelittene snudde seg og gikk opp via Bashan til landet til Og, kongen av Bashan, og Og, kongen av Bashan, gikk ut for å møte israelittene i kamp, og han hadde med seg mange tapre menn og en veldig sterk hær fra folket av amorittene.

Og Og, kongen av Bashan, var en meget mektig mann, men hans sønn Naaron var uhyre sterk, enda sterkere enn ham.

Og Og sa i sitt hjerte: Se, nå tar hele leiren av Israel opp plass til tre parsa, nå vil jeg slå dem på en gang uten sverd eller spyd.

Og Og gikk opp på fjellet Jahaz og tok derfra en stor stein, som var tre parsa lang, og han plasserte den på hodet sitt og bestemte seg for å kaste den over leiren av israelittene, for å slå alle israelittene med den steinen.

Og Herrens engel kom og stakk steinen på hodet til Og, og steinen falt på halsen til Og så han falt til jorden på grunn av vekten av steinen på halsen hans.

På den tiden sa Herren til israelittene: Ikke vær redd for ham, for jeg har gitt ham og hele folket hans og hele landet hans i deres hånd, og dere skal gjøre med ham som dere gjorde med Sihon.

Og Moses gikk ned til ham med en liten gruppe av israelittene, og Moses slo Og med en stav ved anklene hans og drepte ham.

Barna av Israel forfulgte deretter barna av Og og hele folket hans, og de slo og ødela dem til det ikke ble igjen noe igjen av dem.

Moses sendte deretter noen av israelittene for å speide ut Jaazer, for Jaazer var en meget berømt by.

Og speiderne dro til Jaazer og utforsket den, og speiderne stolte på Herren, og de kjempet mot mennene i Jaazer.

Og disse mennene tok Jaazer og dens landsbyer, og Herren overga dem i deres hånd, og de drev ut amorittene som hadde vært der.

Og israelittene tok landet til de to kongene av amorittene, seksti byer som lå på den andre siden av Jordan, fra Arnon-elven til fjellet Herman.

Og israelittene reiste seg og kom inn i Moabsletten som ligger på denne siden av Jordan, ved Jeriko.

Og moabittene hørte alt det onde som israelittene hadde gjort mot de to kongene av amorittene, mot Sihon og Og, så alle mennene i Moab ble sterkt redde for israelittene.

Og de eldste i Moab sa: Se, de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som var mektigere enn alle jordens konger, kunne ikke stå imot israelittene, hvordan kan vi da stå foran dem?

Sikkert sendte de oss en beskjed tidligere om å gå gjennom vårt land på veien, og vi ville ikke la dem, nå vil de vende seg mot oss med sine tunge sverd og ødelegge oss; og Moab var i nød på grunn av israelittene, og de var sterkt redde for dem, og de rådet sammen om hva som skulle gjøres mot israelittene.

Og de eldste i Moab bestemte seg og tok en av sine menn, Balak, sønnen av Zippor, moabitten, og gjorde ham til konge over dem på den tiden, og Balak var en meget klok mann.

Og de eldste i Moab reiste seg og sendte til midianittene for å inngå fred med dem, for en stor kamp og fiendskap hadde vært på den tiden mellom Moab og Midian, fra dagene av Hadad, sønnen av Bedad, kongen av Edom, som slo midianittene i Moabs mark, inntil disse dager.

Og barna av Moab sendte til barna av Midian, og de inngikk fred med dem, og de eldste av Midian kom til Moabs land for å inngå fred på vegne av midianittene.

Og de eldste av Moab rådet med de eldste av Midian om hva de skulle gjøre for å redde livene sine fra Israel.

Og alle barna av Moab sa til de eldste av Midian: Nå for tiden sluker israelittene alt som er rundt omkring oss, som oksen sluker gresset i marken, for slik gjorde de mot de to kongene av amorittene som er sterkere enn vi er.

Og de eldste av Midian sa til Moab: Vi har hørt at på den tiden da Sihon, kongen av amorittene, kjempet mot dere, da han seiret over dere og tok landet deres, hadde han sendt bud til Beor, sønnen av Janeas, og til Balaam, sønnen hans, fra Mesopotamia, og de kom og forbannet dere; derfor var Sihons hånd over dere, så han tok landet deres.

Nå, send også du bud til Balaam, sønnen hans, for han er fremdeles i sitt land, og gi ham hans betaling, så han kan komme og forbrenne hele folket som dere er redde for; så de eldste av Moab hørte dette, og det behaget dem å sende bud til Balaam, sønnen av Beor.

Så Balak, sønnen av Zippor, kongen av Moab, sendte bud til Balaam, og sa:

Se, det har kommet et folk ut fra Egypt, se, de dekker hele jordens overflate, og de bor imot meg.

Nå, kom derfor og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg; kanskje jeg skal kunne vinne over dem og drive dem ut, for jeg hørte at han som du velsigner er velsignet, og den som du forbanner er forbannet.

Så sendte Balaks sendebud til Balaam for å forbanne folket for å kjempe mot Moab.

Og Balaam kom til Balak for å forbanne Israel, og Herren sa til Balaam: Forbanne ikke dette folket, for de er velsignet.

Og Balak oppfordret Balaam dag etter dag til å forbanne Israel, men Balaam hørte ikke på Balak på grunn av Herrens ord som han hadde talt til Balaam.

Og da Balak så at Balaam ikke ville bøye seg for hans ønsker, reiste han seg og dro hjem, og Balaam vendte også tilbake til sitt land og dro derfra til Midian.

Og israelittene reiste seg fra Moabsletten og slo leir ved Jordan fra Bet-jesimoth helt til Abel-shittim, ved slutten av Moabsletten.

Og da israelittene bodde i Shittim, begynte de å drive utukt med Moabs døtre.

Og israelittene nærmet seg Moab, og moabittene slo leir sine telt imot leiren til israelittene.

Og moabittene var redde for israelittene, og moabittene tok alle sine døtre og sine vakre koner, og kledde dem i gull, sølv og kostbare klær.

Og moabittene satte disse kvinnene ved døren til teltene sine, for at israelittene skulle se dem og vende seg mot dem, og ikke kjempe mot Moab.

Og alle moabittene gjorde dette mot israelittene, og hver mann plasserte sin kone og datter ved døren til sitt telt, og alle israelittene så handlingen til moabittene, og israelittene vendte seg til moabittens døtre og begjærte dem, og de gikk til dem.

Og det skjedde at når en hebrer kom til døren til teltet i Moab, og så en datter av Moab og ønsket henne i sitt hjerte, og talte med henne ved døren til teltet om det han ønsket, mens de snakket sammen, ville mennene av teltet komme ut og snakke til den hebreiske slik som disse ordene:

Sikkert vet du at vi er brødre, vi er alle etterkommere av Lot og etterkommere av Abraham hans bror, hvorfor vil du da ikke bli hos oss, og hvorfor vil du ikke spise vårt brød og våre ofre?

Og da moabittene hadde overveldet ham med sine taler og lokket ham med sine smigrende ord, satte de ham i teltet og kokte og ofret for ham, og han spiste av deres offer og av deres brød.

Deretter ga de ham vin, og han drakk og ble beruset, og de satte en vakker jomfru foran ham, og han gjorde med henne som han ville, for han visste ikke hva han gjorde, da han hadde drukket rikelig av vin.

Slik gjorde moabittene mot Israel på den plassen, i Moabsletten, og Herrens vrede ble tent mot Israel på grunn av denne saken, og han sendte en pest blant dem, og det døde av israelittene fireogtyve tusen menn.

Nå var det en mann av Simons barn hvis navn var Zimri, sønnen av Salu, som knyttet seg til midianittene Cosbi, datter av Zur, kongen av Midian, foran alle israelittene.

Og Pinehas, sønn av Eleazar, sønnen av presten Aron, så dette onde som Zimri hadde gjort, og han tok et spyd og reiste seg og gikk etter dem, og stakk dem begge og drepte dem, og pesten opphørte fra barna av Israel.