Jakob sender sønnene sine til å gjete sauene
I løpet av det sjette året i denne uka av dette førtifjerde jubelåret [2148], sendte Jakob sine sønner for å passe på deres sauer - hans tjenere var også med dem - til marken ved Sikem.
During the sixth year of this week of this forty-fourth jubilee [2148], Jacob sent his sons to tend their sheep — his servants were also with them — to the field of Shechem.
Syv amorittiske konger samlet seg mot dem for å drepe dem fra sitt skjulested under trærne og for å ta dyrene deres som bytte.
Seven Amorite kings assembled against them to kill them from their hiding place beneath the trees and to take their animals as booty.
Men Jakob, Levi, Juda og Josef ble værende hjemme hos sin far Isak fordi han var bekymret, og de kunne ikke forlate ham. Benjamin var den yngste, og derfor ble han hos ham.
But Jacob, Levi, Judah, and Joseph remained at home with their father Isaac because he was distressed and they were unable to leave him. Benjamin was the youngest, and for this reason he stayed with him.
Amorittisk invasjon og trussel mot Jakobs sønner
Så kom kongene av Tafu, kongen av Ares, kongen av Seragan, kongen av Silo, kongen av Gaaz, kongen av Betoron, kongen av Maanisakir, og alle som bodde på dette fjellet, som bodde i skogsområdene i Kanaans land.
Then came the kings of Tafu, the king of Ares, the king of Seragan, the king of Selo, the king of Gaaz, the king of Betoron, the king of Maanisakir, and all who were living on this mountain, who were living in the forest of the land of Canaan.
Det ble rapportert til Jakob: 'De amorittiske kongene har nettopp omringet sønnene dine og har med makt tatt deres flokker med seg.'
It was reported to Jacob: ‘The Amorite kings have just surrounded your sons and have carried off their flocks by force’.
Jakobs seier over amorittene og hjemkomst
Han dro ut fra huset - han, hans tre sønner, alle hans fars tjenere og hans egne tjenere - og gikk mot dem med 6000 menn som bar sverd.
He set out from his house — he, his three sons, all his father’s servants, and his servants — and went against them with 6000 men who carried swords.
Han drepte dem på marken i Sikem, og de forfulgte dem som flyktet. Han drepte dem med sverdets egg. Han drepte Ares, Tafu, Saregan, Silo, Amanisakir, og Gaas
He killed them in the field of Shechem, and they pursued the ones who ran away. He killed them with the blade of the sword. He killed Ares, Tafu, Saregan, Silo, Amanisakir, and Gagaas
og samlet sammen flokkene sine. Han tok kontroll over dem og påla dem skatt slik at de skulle gi ham som skatt fem av deres lands produkter. Han bygde Robel og Tamnatares
and collected his flocks. He got control of them and imposed tribute on them so that they should give him as tribute five of their land’s products. He built Robel and Tamnatares
og vendte trygt hjem. Han sluttet fred med dem, og de ble hans tjenere fram til dagen da han og sønnene dro ned til Egypt.
and returned safely. He made peace with them, and they became his servants until the day that he and his sons went down to Egypt.
Josef blir solgt av sine brødre og Jakobs sorg
I løpet av det syvende året i denne uka [2149] sendte han Josef fra huset sitt til landet Sikem for å finne ut hvordan brødrene hans hadde det. Han fant dem i landet Dotan.
During the seventh year of this week [2149] he sent Joseph from his house to the land of Shechem to find out about his brothers’ welfare. He found them in the land of Dothan.
De handlet svikefullt og la en plan mot ham for å drepe ham; men etter å ha endret mening solgte de ham til en reisende gruppe ismaelitter. De førte ham ned til Egypt og solgte ham til Potifar, faraos evnukk, høyeste kokk og prest i byen Elew.
They acted in a treacherous way and made a plan against him to kill him; but, after changing their minds, they sold him to a traveling band of Ishmaelites. They brought him down to Egypt and sold him to Potiphar, the pharaoh’s eunuch, the chief cook, and the priest of the city Elew.
Jakobs sønner slaktet en bukk, farget Josefs klær ved å dyppe dem i blodet, og sendte det til faren Jakob på den tiende i den syvende måneden.
Jacob’s sons slaughtered a he-goat, stained Joseph’s clothing by dipping it in its blood, and sent (it) to their father Jacob on the tenth of the seventh month.
Han sørget hele den natten fordi de hadde brakt det til ham om kvelden. Han ble feberaktig av å sørge over hans død og sa at et villdyr hadde spist Josef. Den dagen sørget alle folket i hans hus med ham. De fortsatte å være i sorg og sørget med ham hele den dagen.
He mourned all that night because they had brought it to him in the evening. He became feverish through mourning his death and said that a wild animal had eaten Joseph. That day all the people of his household mourned with him. They continued to be distressed and to mourn with him all that day.
Utrøstelig sorg og flere dødsfall i Jakobs familie
Sønnene og datteren hans satte seg fore å trøste ham, men han lot seg ikke trøste for sin sønn.
His sons and daughter set about consoling him, but he was inconsolable for his son.
Den dagen hørte Bilha at Josef hadde gått bort. Samtidig som hun sørget over ham, døde hun. Hun hadde bodd i Qafratefa. Også datteren hans, Dina, døde etter at Josef hadde gått bort. Disse tre sorgene kom til Israel i én måned.
That day Bilhah heard that Joseph had perished. While she was mourning for him, she died. She had been hving in Qafratefa. His daughter Dinah, too, died after Joseph had perished. These three (reasons for) mourning came to Israel in one month.
De begravde Bilha på motsatt side av Rakels grav, og de begravde også datteren hans Dina der.
They buried Bilhah opposite Rachel’s grave, and they buried his daughter Dinah there as well.
Han fortsatte å sørge over Josef i ett år og ble ikke trøstet, men sa: 'Må jeg gå ned til graven sørgende over min sønn.'
He continued mourning Joseph for one year and was not comforted but said: ‘May I go down to the grave mourning for my son’.
Innføring av botens dag
Av denne grunn har det blitt bestemt for israelittene at de skulle være i sorg på den tiende i den syvende måneden - på dagen da nyheten som fikk ham til å sørge for Josef nådde hans far Jakob - for å gjøre soning for dem selv på den med en geitekid - på den tiende i den syvende måneden, én gang i året - for sine synder. For de hadde sørget farens kjærlighet til sin sønn Josef.
For this reason, it has been ordained regarding the Israelites that they should be distressed on the tenth of the seventh month — on the day when (the news) which made (him) lament Joseph reached his father Jacob — in order to make atonement for themselves on it with a kid — on the tenth of the seventh month, once a year — for their sins. For they had saddened their father’s (feelings of) affection for his son Joseph.
Denne dagen har blitt bestemt slik at de kan sørge på den over sine synder, alle sine overtredelser og alle sine feil; slik at de kan rense seg selv på denne dagen én gang i året.
This day has been ordained so that they may be saddened on it for their sins, all their transgressions, and all their errors; so that they may purify themselves on this day once a year.
Jakobs sønners ekteskap etter Josefs forsvinning
Etter at Josef hadde gått bort, tok Jakobs sønner koner for seg selv. Navnet på Reubens kone var Oda; navnet på Simeons kone var Adebaa, kananittkvinnen; navnet på Levis kone var Melka, en av døtrene til Aram - en av etterkommerne av Terahs sønner; navnet på Judas kone var Betasuel, kananittkvinnen; navnet på Issakars kone var Hezaqa; navnet på Sebulons kone var [Neeman]; navnet på Dans kone var Egla; navnet på Naftalis kone var Rasu'u fra Mesopotamia; navnet på Gads kone var Maka; navnet på Ashers kone var Iiona; navnet på Josefs kone var Asenath, egypteren, og navnet på Benjamins kone var Iyaska.
After Joseph had perished, Jacob’s sons took wives for themselves. The name of Reuben’s wife was Oda; the name of Simeon’s wife was Adebaa, the Canaanitess; the name of Levi’s wife was Melcha, one of the daughters of Aram — one of the descendants of Terah’s sons; the name of Judah’s wife was Betasuel, the Canaanitess; the name of Issachar’s wife was Hezaqa; the name of Zebulun’s wife was [Neeman]; the name of Dan’s wife was Egla; the name of Naphtali’s wife was Rasu’u of Mesopotamia; the name of Gad’s wife was Maka; the name of Asher’s wife was Iyona; the name of Joseph’s wife was Asenath, the Egyptian, and the name of Benjamin’s wife was Iyaska.
Simon, etter å ha endret mening, giftet seg med en annen kvinne fra Mesopotamia lik sine brødre.
Simeon, after changing his mind, married another woman from Mesopotamia like his brothers.