1 Samuelsbok 20:6
Dersom faren din savner meg, skal du si: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, min hjemby, fordi det er en fest for hele familien der, og de skal tilby et offer.'
Dersom faren din savner meg, skal du si: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, min hjemby, fordi det er en fest for hele familien der, og de skal tilby et offer.'
Hvis din far savner meg i det hele tatt, så si: David ba meg inntrengende om lov til å reise til Betlehem, sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
Dersom din far savner meg, skal du si: ‘David ba meg innstendig om lov til å reise til Betlehem, byen sin, for der holder hele slekten et årlig offer.’»
«Hvis din far savner meg, skal du si: ‘David ba meg inntrengende om å få dra i all hast til Betlehem, hjembyen sin, for der har familien sitt årsoffer.’»
«Hvis din far merker at jeg er borte, så si: ‘David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, sin by, for der er en årlig offerfest for hele familien.’»
Hvis din far savner meg, så si: David har bedt inderlig om å få dra til Betlehem, hans by; for der er det et årlig offer for hele familien.
Hvis din far savner meg, si: David ba om å få dra til Betlehem, for hele hans slekt har et årlig offer der.
Hvis din far savner meg, si da: 'David har bedt meg om lov til å skynde seg til Betlehem, hans by, fordi det er en årlig offerfest for hele familien der'.
Hvis din far savner meg, så si til ham: David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, til sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
Hvis din far skulle savne meg, skal du si: ‘David ba inderlig om å få dra til Betlehem, sin by, for der holdes det et årlig offer for hele slekten.’
Hvis din far savner meg, så si til ham: David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, til sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
'Om din far legger merke til at jeg er borte, så si: «David ba meg om lov til å dra hjem til Betlehem, for der er det et årlig offer for hele familien hans.»'
If your father notices my absence, then say, 'David earnestly asked my permission to run to Bethlehem, his hometown, because there is an annual sacrifice there for his whole family.'
Hvis din far savner meg, så si: David ba meg inntrengende om tillatelse til å løpe til Betlehem, hans by, fordi det er et årlig offer for hele familien der.
Dersom din Fader savner mig, da siig: David begjærede meget af mig, at han maatte løbe til Bethlehem, til sin Stad, thi den ganske Slægt har der et aarligt Slagtoffer.
If thy father at all miss me, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Beth-lehem his city: for there is a yearly sacrifice there for all the family.
Hvis din far savner meg, si da: 'David ba innstendig om å få dra til Betlehem, byen sin, for der er det et årlig offer for hele familien.'
If your father at all misses me, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Bethlehem his city: for there is a yearly sacrifice there for all the family.
If thy father at all miss me, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Bethlehem his city: for there is a yearly sacrifice there for all the family.
Hvis din far savner meg, si da at David ba om tillatelse til å dra til Betlehem, hans by, fordi det er en årlig offerfest for hele familien der."
Hvis din far merker mitt fravær, si da: ‘David ba meg innstendig om han kunne dra til Betlehem, til sin by, for der er en årlig offerfest for hele hans slekt.’
Hvis din far merker at jeg mangler, så si: David ba meg inderlig om tillatelse til å dra til Betlehem, hjembyen hans, for det er der den årlige offerfesten for hele hans familie holdes.
Hvis din far legger merke til at jeg er borte, skal du si: David ba meg om å få reise til Betlehem, til sin hjemby, for familien har et årlig offer der.
Yf thy father then axe after me, saye: Dauid prayed me, yt he mighte runne to Bethleem vnto his cite, for all his kynred haue there a yearly sacrifice.
If thy father make mention of me, then say, Dauid asked leaue of me, that he might goe to Beth-lehem to his owne citie: for there is a yeerely sacrifice for all that familie.
If thy father speake of me, then say: Dauid asked leaue of me, that he might go to Bethlehem to his owne citie, for there is holden a yerely feast for all the kinred.
If thy father at all miss me, then say, David earnestly asked [leave] of me that he might run to Bethlehem his city: for [there is] a yearly sacrifice there for all the family.
If your father miss me at all, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Bethlehem his city; for it is the yearly sacrifice there for all the family.
if thy father at all look after me, and thou hast said, David asked earnestly of me to run to Beth-Lehem his city, for a sacrifice of the days `is' there for all the family.
If thy father miss me at all, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Beth-lehem his city; for it is the yearly sacrifice there for all the family.
If thy father miss me at all, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Beth-lehem his city; for it is the yearly sacrifice there for all the family.
And if your father takes note of the fact that I am away, say, David made a request to me for himself that he might go to Beth-lehem, to his town: for it is the time when his family make their offering year by year.
If your father miss me at all, then say, 'David earnestly asked leave of me that he might run to Bethlehem his city; for it is the yearly sacrifice there for all the family.'
If your father happens to miss me, you should say,‘David urgently requested me to let him go to his city Bethlehem, for there is an annual sacrifice there for his entire family.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Men dagen etter, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'
28Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'
29Han sa: 'La meg få dra, for vi har en fest i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da få dra for å se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min feil, og hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?'
2Jonatan svarte: 'Det må ikke skje! Du skal ikke dø. Se, faren min handler ikke om noe stort eller lite uten å informere meg. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det høres usannsynlig ut.'
3David sverget igjen og sa: 'Din far vet at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: 'Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli trist.' Men så sant Herren lever, så sant som du lever, er jeg bare ett skritt fra døden.'
4Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'
5David svarte Jonatan: 'Se, i morgen er det nymånedag, og jeg må være hos kongen for å spise. Men la meg dra og skjule meg i marken til kveld den tredje dagen.'
1Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
2Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'
3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'
4Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'
7Hvis faren din sier: 'Det går bra,' vet du at din tjener er trygg. Men hvis han blir veldig sint, så vit at det er ondt fra ham.
8Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'
9Jonatan sa: 'Langt ifra! For hvis jeg virkelig visste at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke ha fortalt deg dette?'
10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.
12Jonatan svarte: 'Herren, Israels Gud, vær mitt vitne! Jeg vil undersøke min far i morgen eller den tredje dagen. Hvis alt er bra med David, skal jeg ikke sende deg noen nyheter for å fortelle det?'
13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.
18Jonatan sa til ham: 'I morgen er nymånedag, og du vil bli savnet, for plassen din vil være tom.'
19På den tredje dagen skal du dra langt bort og komme til stedet hvor du gjemte deg den dagen måltidet fant sted, og bli ved Ezel-steinen.
3Deretter reiste David til Mispe i Moab, og han sa til Moabs konge: 'Ta imot min far og mor hos dere inntil jeg får vite hva Gud har planlagt for meg.'
15Men David gikk fram og tilbake mellom Saul og farens saueflokk i Betlehem.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron for å oppfylle et løfte jeg har gitt til HERREN.»
8For din tjener gjorde et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: ‘Hvis HERREN fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene HERREN.’»
32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
19La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.
42Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.
24David gjemte seg i marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg ved bordet for å spise.
20Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
21Elkana dro opp med hele familien sin for å ofre det årlige offeret og sitt løfte til Herren.
5Han svarte: 'Ja, jeg kommer i fred. Jeg er her for å ofre til Herren. Hellige dere og bli med meg til offerfesten.' Så helliget han Isai og sønnene hans, og inviterte dem til festen.
19Saul sendte bud til Isai og sa: 'Send meg David, din sønn, som er med sauene.'
19Hvert år laget moren hans en liten kappe og tok den med til ham når hun kom opp med sin mann for å ofre sitt årlige offer.
2Samuel svarte: 'Hvordan kan jeg dra? Saul vil få vite om det og drepe meg.' Herren sa: 'Ta med deg en kvige som ofring, og si: Jeg kommer for å ofre til Herren.'
3Inviter Isai til ofringen, så skal jeg informere deg om hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg viser deg.'
18Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. David ble i skogen, og Jonatan dro hjem igjen.
2Når du går fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav i Selsah, nær grensen til Benjamin. De vil si til deg: 'Eseldyrene du lette etter, er funnet. Nå har din far sluttet å bekymre seg for eseldyrene, men er opprørt over dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?'
35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på min bekostning.»
1David sa: 'Er det fortsatt noen igjen fra Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds barmhjertighet for Jonatans skyld?'
26Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'
58Saul spurte ham: 'Hvem er du sønn av, unge mann?' David svarte: 'Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.'
26Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg,’ da er jeg her; la ham gjøre med meg det som han finner rett.»
17Jesse sa til sin sønn David: 'Ta nå en efa av dette ristet kornet og disse ti brødene, og bring det i all hast til dine brødre i leiren.'
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten med meg? Jeg kunne ikke bære å se den sorgen som ville ramme min far.»
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.
20Shimei sa til kongen: 'Min herre, tilregn meg ikke min synd, og glem ikke den urett min tjener gjorde den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem. Måtte kongen ikke holde det imot meg.'