1 Samuelsbok 27:12

GT, oversatt fra Hebraisk

Akisj stolte på David og sa: 'Han er nå helt avvist av sitt eget folk Israel, og derfor vil han forbli min tjener for alltid.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 34:30 : 30 Jakob sa til Simeon og Levi: «Dere har brakt trøbbel over meg ved å gjøre meg til en stank blant landets innbyggere, kanaaneerne og perisittene. Vi er få i antall, og dersom de samler seg mot meg og angriper, vil både jeg og mitt hus bli utslettet.»
  • 1 Sam 13:4 : 4 Hele Israel fikk høre nyheten: 'Saul har slått filistrenes garnison, og nå har Israel gjort seg til en avsky for filistrene.' Og folket ble kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1I de dager samlet filisterne sine hærer for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: 'Du må vite at du og dine menn skal dra ut med meg i hæren.'

    2David svarte Akisj: 'Da skal du også få se hva din tjener kan gjøre.' Akisj sa til David: 'Jeg vil gjøre deg til min livvakt for alltid.'

  • 79%

    10Presten sa: «Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, er her bak efoden, dekket med et klede. Hvis du vil ha det, kan du ta det, for det finnes ikke annet våpen her.» David sa: «Det er ikke noe som det. Gi det til meg.»

    11David reiste seg og flyktet fra Saul den dagen, og han kom til Akisj, kongen i Gat.

    12Men Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke for hans skyld de synger i dansen og sier: 'Saul har slått sine tusen, men David sine titusen?'»

    13David vurderte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akisj, kongen i Gat.

    14Så endret han sin oppførsel foran dem og lot som om han var gal. Han klorte på portens dører og spyttet ned i skjegget sitt.

  • 78%

    2Filisternes herskere avanserte med troppene sine, i hundrevis og tusenvis, mens David og hans menn holdt seg i forsvar bakerst sammen med Akisj.

    3Da sa filisternes høvdinger: "Hva gjør disse hebreerne her?" Akisj svarte: "Dette er David, tjeneren til Saul, Israels konge. Han har vært hos meg i flere dager og år, og fra den dagen han kom hit har jeg ikke oppdaget noe galt hos ham."

    4Men filisternes høvdinger ble forbannet på ham og sa: "Send mannen tilbake, la ham dra tilbake til stedet hvor du har plassert ham. Han skal ikke gå i kamp med oss, for han kan bli vår sviker under slaget. Hvordan kan han vinne sin herres gunst bedre enn ved å ta våre hoder?"

  • 77%

    6Da kalte Akisj på David og sa til ham: "Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er bra for meg at du går inn og ut med meg i leiren. Jeg har ikke oppdaget noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og til i dag, men de andre har ikke godkjent deg."

    7Gå derfor nå tilbake i fred, for ikke å gjøre noe galt i øynene til filisternes høvdinger."

    8David sa til Akisj: "Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet i meg fra den dagen jeg kom til deg og til nå, som hindrer meg i å gå og kjempe mot fiendene til min herre, kongen?"

    9Akisj svarte David: "Jeg vet at du er god i mine øyne, som en engel fra Gud. Men filisternes høvdinger har sagt at du ikke skal dra opp med oss i kampen."

  • 77%

    9Når David angrep der, drepte han alle, både menn og kvinner, og tok med seg sauene, kveget, eslene, kamelene og klærne deres, før han vendte tilbake til Akisj. Han lot ingen slippe unna, for han fryktet at de ville avsløre ham.

    10Akisj spurte: 'Hvor har dere vært ute og herjet i dag?' David svarte: 'Mot sørvestdelene av Juda, mot områdene tilhørende jerahme'elittene og kenittene.'

    11David lot ingen leve, verken menn eller kvinner, for å beskytte seg selv. Han tenkte: 'De kan røpe oss og si: Sånn har David gjort.' Dette var hans strategi så lenge han oppholdt seg i filistrenes land.

  • 75%

    1David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'

    2David reiste så avsted, han og de seks hundre mennene som var med ham, og de dro til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.

    3David bosatte seg hos Akisj i Gat sammen med mennene sine og familiene deres – han selv med sine to koner, Akinoam fra Jizre'el og Abigajil, enken etter Nabal fra Karmel.

    4Da Saul fikk høre at David hadde flyktet til Gat, avbrøt han jakten på ham.

    5David sa til Akisj: 'Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et sted i en av landsbyene slik at jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener oppholde seg i den kongelige byen sammen med deg?'

    6Den dagen ga Akisj David Siklag. Fra den dagen har Siklag vært under kontroll av Judas konger.

    7David bodde i filistrenes land i ett år og fire måneder, mens dagene gikk.

  • 18Nå gjør det! For Herren har lovet David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.'

  • 72%

    29Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.

    30Når filisternes høvdinger dro ut i krig, oppnådde David større suksess enn noen av Sauls tjenere, og hans navn ble meget anerkjent.

  • 10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på min bekostning.»

  • 14Ahimelek svarte kongen: 'Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, leder over livvaktene dine og æret i ditt hus.'

  • 9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.

  • 15David sa til ham: «Vil du føre meg til denne røverflokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg dit.»

  • 12David spurte videre: «Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»

  • 5David dro ut og var vellykket i alle krigstokt han ble sendt på av Saul. Saul satte ham over soldatene, og David ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.

  • 71%

    24Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'

    25Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd.

  • 9Om han kan kjempe mot meg og slår meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg vinner og slår ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.

  • 22Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!'

  • 12David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og hadde opphøyd hans rike for sitt folk Israels skyld.

  • 57Så da David hadde drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. David hadde filisterens hode i hånden.

  • 32David sa til Saul: 'La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.'

  • 21David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'

  • 8For din tjener gjorde et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: ‘Hvis HERREN fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene HERREN.’»

  • 13Han satte opp garnisoner i Edom, og alle edomittene ble Davids tjenere. Herren ga David seier hvor enn han gikk.

  • 27Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'

  • 22Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.

  • 15Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.

  • 12Saul fryktet David, for Herren var med David, og hadde forlatt Saul.

  • 37David tilføyde: 'Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, vil også redde meg fra denne filisteren.' Saul sa til David: 'Gå, og må Herren være med deg!'

  • 10David sa: «Så sant Herren lever: enten vil Herren slå ham, eller hans dag vil komme og han vil dø, eller han må dra ned i striden og omkomme.»

  • 23Bli her hos meg, og vær ikke redd! For den som søker å ta livet mitt, søker også å ta ditt liv. Du skal være trygg hos meg.