Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har sagt om dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til forferdelse og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt foran meg, så har jeg hørt deg, sier Herren.'
fordi hjertet ditt var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere — at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse — og du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, derfor har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at det skal bli øde og til forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker klærne dine og gråt for meg, derfor har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var mykt, og du har ydmyket deg selv for Herren da du hørte hva jeg talte om dette stedet og om innbyggerne, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse; du har revet klærne dine og grått for mitt ansikt. Jeg har også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte ble mykt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt det, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette sted og dets innbyggere, at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
«Fordi ditt hjerte var inderlig, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg sa mot dette stedet og dets innbyggere, om at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for meg; jeg har hørt deg, sier Herren.»
Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var ømt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Because your heart was tender, and you humbled yourself before the LORD when you heard what I spoke against this place and its inhabitants—that they would become a desolation and a curse—and because you tore your clothes and wept before Me, I also have heard you, declares the LORD.
Fordi ditt hjerte var følsomt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker dine klær og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi dit Hjerte er blevet blødt, og du er ydmyget for Herrens Ansigt, da du hørte, hvad jeg haver talet imod dette Sted og imod dets Indbyggere, at de skulle blive til en Ødelæggelse og til en Forbandelse, og du sønderrev dine Klæder og græd for mit Ansigt, saa haver jeg, jeg ogsaa hørt det, siger Herren.
Because thine heart was tender, and thou hast humbled thyself before the LORD, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith the LORD.
Fordi ditt hjerte var føyelig, og du har ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og fordi du har revet dine klær og grått for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Because your heart was tender, and you have humbled yourself before the LORD, when you heard what I spoke against this place, and against its inhabitants, that they should become a desolation and a curse, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you, says the LORD.
Because thine heart was tender, and thou hast humbled thyself before the LORD, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith the LORD.
fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren, da du hørte hva jeg talte mot dette stedet, og mot dets innbyggere, at det skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere – at det skulle bli til en ødeleggelse og en forbannelse – og du flerret dine klær og gråt for meg, så har jeg også hørt deg, sier Herren.
fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg uttalte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til en ødemark og en forbannelse, og fordi du har flerret klærne dine og grått foran meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for meg da du hørte hva jeg sa om dette stedet og dets folk, at de skulle bli en ødeplass og en forbannelse, og fordi du viste sorg og gråt for meg, har jeg hørt deg, sier Herren.
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before Jehovah, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
Because thine heart was tender, and thou hast humbled thyself before the LORD, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith the LORD.
and hast humbled thyselfe before the LORDE, to heare what I haue spoken agaynst this place and the inhabiters therof (how that they shall become a very desolacion and curse) & hast rente thy clothes, and wepte before me, I haue herde it, sayeth the LORDE:
But because thine heart did melt, & thou hast humbled thy selfe before the Lorde, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants of the same, to wit, that it should be destroyed and accursed, and hast rent thy clothes, and wept before me, I hane also heard it, saith the Lord.
Because thyne heart dyd melt, and because thou hast humbled thy selfe before me the Lorde, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabiters of the same, howe that they should be destroyed and accursed: and hast rent thy clothes and wept before me, of that also haue I hearde sayth the Lorde:
Because thine heart was tender, and thou hast humbled thyself before the LORD, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard [thee], saith the LORD.
because your heart was tender, and you did humble yourself before Yahweh, when you heard what I spoke against this place, and against the inhabitants of it, that they should become a desolation and a curse, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you, says Yahweh.
because thy heart `is' tender, and thou art humbled because of Jehovah, in thy hearing that which I have spoken against this place, and against its inhabitants, to be for a desolation, and for a reviling, and dost rend thy garments, and weep before Me -- I also have heard -- the affirmation of Jehovah --
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before Jehovah, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before Jehovah, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
Because your heart was soft, and you made yourself low before me, when you had word of what I said against this place and its people, that they would become a waste and a curse, and you gave signs of grief, weeping before me: truly, I have given ear to you, says the Lord.
because your heart was tender, and you humbled yourself before Yahweh, when you heard what I spoke against this place, and against its inhabitants, that they should become a desolation and a curse, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you,' says Yahweh.
‘You displayed a sensitive spirit and humbled yourself before the LORD when you heard how I intended to make this place and its residents into an appalling example of an accursed people. You tore your clothes and wept before me, and I have heard you,’ says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'
27'Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg og rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg,' sier Herren.
28'Se, jeg vil samle deg til dine forfedre, og du skal legges til gravene dine i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg bringer over dette sted og dets innbyggere.' Så brakte de svaret tilbake til kongen.
18Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si følgende: 'Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:'
19Da kongen hørte ordene i loven, rev han i stykker klærne sine.
12Men også nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
13Riv hjertet i stykker, ikke klærne, og vend tilbake til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet; han angrer det onde.
11Da kongen hørte ordene fra lovboken, rev han klærne sine i sorg.
13Så forbedre nå deres veier og gjerninger, og adlyd Herrens, deres Guds, røst. Så vil Herren angre det onde han har talt mot dere.
7Da Herren så deres ydmykelse, kom Herrens ord til Sjemaja, og Han sa: «De har ydmyket seg, så jeg vil ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem noe redning, og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem gjennom Sjisjak.»
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han sorgens klær i stykker, kledde seg i sørgeklær og gikk inn i Herrens hus.
16‘Så sier Herren: Se, jeg vil døme dette stedet og dets innbyggere, i henhold til ordene i boken som Judas konge har lest.’
20Derfor vil jeg la deg samles til dine forfedre, med fred. Dine øyne skal ikke se noen av de ulykkene jeg vil bringe over dette stedet.’» Og de bragte kongen dette svaret.
20Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Hiskia og sa: 'Slik sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt bønnen du ba til meg om Sankerib, kongen av Assyria.'
13"Gå og søk råd hos Herren for meg og folket, og for hele Juda, om innholdet i boken som er funnet. For Herrens vrede er stor mot oss fordi våre forfedre ikke har fulgt ordene i denne boken og ikke har gjort alt som er pålagt oss."
9og sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønn for ham:'
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine av frykt, kledde seg i sekk og gikk inn i Herrens hus.
22Herren kunne ikke lenger bære all den ondskapen dere gjorde. Derfor ble deres land til ruiner og forferdelige ødeleggelse, en forbannelse uten innbyggere, slik det er i dag.
18Dine veier og gjerninger har brakt dette over deg. Dette er din ondskap. Hvor bittert det er, det blir dypt i ditt hjerte.
3«Og nå har Herren gjort det til virkelighet, akkurat som han sa, fordi dere syndet mot Herren og ikke hørte hans røst. Derfor har alt dette skjedd med dere.»
3Han sa: 'Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et trofast hjerte, og hvordan jeg har gjort det gode i dine øyne.' Hiskia gråt inderlig.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.
21'Gå og søk råd hos Herren for meg og dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.'
11Til kongens hus i Juda: Lytt til Herrens ord.
19Jeg var redd for den vrede og raseri som Herren følte mot dere, for han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.
15Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg bringer over denne byen og alle dens byer all den ondskapen jeg har talt om mot den, fordi de har været ukonforme og nektet å høre på mine ord.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet og gikk i sorg.
21Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
24'Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og over menneskene som bor her, alt som står skrevet i den boken de har lest for Judas konge.'
30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine i stykker. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkelerret på kroppen under klærne.
2Hvis dere ikke lytter og hedrer mitt navn, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg sende en forbannelse over dere og gjøre deres velsignelser ugyldige.
25Så jeg bøyde meg ned for Herren i de førti dagene og førti nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
6La ditt øre være åpent og dine øyne se, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber dag og natt for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner deres synder, som vi, Israels barn, har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.
18Min Gud, vend øret ditt og hør. Åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi fremfører ikke våre bønner for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
19Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Forsink det ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er kalt over din by og ditt folk.
3Og si: Hør Herrens ord, dere konger av Juda og innbyggere i Jerusalem! Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg fører en ødeleggelse over dette stedet som vil få alle som får vite om det til å bli målløse.
6Og Herren sa til meg: 'Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: 'Hør ordene i denne pakten, og hold dem fast!'
7Men hør nå ordet som jeg taler til deg og hele folket:
39Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører være lydhøre for bønnene som blir bedt på dette stedet.
3Likevel finnes det gode ting hos deg, for du har fjernet Asjerapålene fra landet og satt ditt hjerte til å søke Gud.
3«Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret foran deg med integritet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.»
10Nå har jeg i hjertet som mål å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for å vende bort hans brennende vrede fra oss.
13Dette gjør dere også: Dere fyller Herrens alter med tårer og gråt, fordi Han ikke lenger vender seg til deres offergaver eller tar imot dem med glede fra deres hånd.
10Når du kunngjør alt dette for folket, og de spør deg: 'Hvorfor har Herren uttalt denne store ulykken mot oss? Hva er vår overtredelse, og hva er vår synd mot Herren vår Gud?'
12Dere skal kalle på meg, gå og be til meg, og jeg vil høre på dere.
17Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl på alt dere foretok dere, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
28Herren hørte dine ord da dere talte til meg. Og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt ordene som dette folket har talt til deg. Alt de har sagt, er godt.'
8Men da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.»
1Så sier Herren: Gå ned til kongens hus i Juda og si disse ordene der:
19Men vend ditt øre til din tjeneres bønn og rop om nåde, HERREN, min Gud. Lytt til ropet og bønnene som din tjener ber foran ditt ansikt.