2 Kongebok 4:30

GT, oversatt fra Hebraisk

Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 2:2 : 2 Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.
  • 2 Kong 2:4 : 4 Elia sa til ham: 'Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så fortsatte de til Jeriko.
  • 2 Mos 33:12-16 : 12 Moses sa til Gud: "Se, Du sier til meg: 'Før dette folket opp.' Men Du har ikke fortalt meg hvem som skal sendes med meg. Likevel har Du sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i Mine øyne.'" 13 Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk." 14 Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet." 15 Moses sa til Ham: "Hvis Ditt nærvær ikke går med oss, før oss ikke opp herfra." 16 For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?
  • Rut 1:16-18 : 16 Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. 17 Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, og verre, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.» 18 Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    31Gehasi gikk i forveien og la stafens på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Da vendte han tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten våknet ikke.'

    32Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.

  • 4Elia sa til ham: 'Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så fortsatte de til Jeriko.

  • 78%

    36Elisja kalte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem.' Han gjorde det, og hun kom inn. 'Ta sønnen din,' sa Elisja.

    37Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.

  • 77%

    17En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset alvorlig syk. Sykdommen var så alvorlig at han til slutt ikke hadde liv i seg.

    18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet hit for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?'

    19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftsværelset hvor han bodde, og la ham på sengen sin.

    20Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'

    21Så strakte han seg tre ganger utover barnet og ropte til Herren: 'Herren min Gud, la denne guttens liv komme tilbake til ham!'

    22Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.

    23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Han sa: 'Se, din sønn lever!'

    24Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'

  • 77%

    12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: 'Kall denne kvinnen fra Sjunem!' Gehasi ropte på henne, og hun kom for å stå foran ham.

    13Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'

    14Da spurte han: 'Hva kan vi da gjøre for henne?' Gehasi svarte: 'Vel, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'

    15Elisja sa: 'Kall henne hit.' Gehasi ropte på henne, og hun stod i døren.

    16Elisja sa: 'Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i favnen.' Hun sa: 'Nei, min herre, du Guds mann, gjør ikke narr av din tjenestekvinne!'

    17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.

    18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var sammen med høstarbeiderne.

    19Han sa til faren sin: 'Hodet mitt, hodet mitt!' Faren sa til en av tjenerne sine: 'Bær ham til moren hans.'

    20Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han.

    21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng. Så lukket hun døren og gikk ut.

    22Da kalte hun på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.'

    23Han spurte: 'Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'

    24Så salte hun eselet og sa til tjeneren: 'Skynd deg av sted! Hold ikke igjen før jeg sier det til deg.'

    25Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne fra avstand, sa han til sin tjener Gehasi: 'Se, der kommer kvinnen fra Sjunem.'

    26Løp henne i møte og si: 'Går alt bra med deg? Går alt bra med mannen din? Går alt bra med barnet?' Hun svarte: 'Alt går bra.'

    27Men da hun kom fram til Guds mann på fjellet, tok hun tak i føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp sorg, og Herren har skjult det fra meg og ikke fortalt meg noe.'

    28Hun sa: 'Ba jeg om en sønn, min herre? Sa jeg ikke: Lur meg ikke?'

    29Da sa han til Gehasi: 'Bind opp beltet om livet, ta staven min i hånden og dra av sted. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på dem, og hvis noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven min på guttens ansikt.'

  • 6Elia sa til ham: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de begge videre.

  • 2Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.

  • 11Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»

  • 72%

    1Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt til live, og sa: "Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og bo der hvor du kan, for Herren har sendt hungersnød, og den vil ramme landet i sju år."

    2Kvinnen sto opp og gjorde slik mannen fra Gud hadde sagt, og hun dro av sted sammen med sitt hus og bodde i Filisternes land i sju år.

  • 26'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'

  • 5Mens Gehasi fortalte kongen om hvordan Elisja hadde brakt den døde til live, kom kvinnen som hadde fått sitt barn brakt til live, og klaget til kongen for huset sitt og åkeren sin. Gehasi sa: "Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja brakte til live."

  • 34Elisja la seg på gutten, med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Han bøyde seg over gutten, og guttens kropp ble varm.

  • 20Elisja forlot oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først kysse min far og mor, så skal jeg følge deg.' Elia svarte: 'Gå tilbake. Hva har jeg gjort med deg?'

  • 4Derfor sier Herren: 'Sengen du har ligget i, skal du ikke forlate. Du skal dø.' Så snudde Elia seg og gikk.

  • 1En kvinne, en av konene til profetens disipler, ropte til Elisja og sa: 'Tjeneren din, mannen min, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'

  • 27Da sa kongen: «Gi henne det levende barnet; drep det ikke. Hun er hans mor.»

  • 12«Nå, gå hjem, og når føttene dine trer inn i byen, skal gutten dø.»

  • 20Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, mens hun la sin døde sønn i min favn.

  • 20Da hun var døden nær, sa kvinnene som stod omkring henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og la ikke merke til dem.

  • 12Når jeg går bort fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke kjenner, og når jeg går og sier dette til Akab, så finner han deg ikke, og han vil drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.

  • 7Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen og betal gjelden din, og du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen.'

  • 30Hvis jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, da hans liv er sterkt knyttet til gutten,

  • 12Men hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder. Nå samler jeg noen vedpinner for å gå hjem og lage dette til meg og min sønn. Vi skal spise det, og så skal vi dø.'