Verse 1
Omtrent på den tiden la kong Herodes hånd på noen av menigheten for å mishandle dem.
Verse 2
Og han drepte Jakob, Johannes' bror, med sverd.
Verse 3
Og da han så at dette behaget jødene, gikk han videre og arresterte også Peter. Dette var under de usyrede brøds dager.
Verse 4
Og da han hadde tatt ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vakter på fire soldater hver for å vokte ham, med den hensikt å føre ham frem for folket etter påske.
Verse 5
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Verse 6
Den natten da Herodes ville føre ham frem, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter holdt vakthold foran døren til fengselet.
Verse 7
Og se, en Herrens engel kom over ham, og et lys skinte i fengselet. Og han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: 'Stå opp raskt.' Og lenkene falt av hendene hans.
Verse 8
Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og bind dine sandaler på. Og han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg og følg meg.
Verse 9
Og han gikk ut og fulgte ham; og visste ikke at det som ble gjort av engelen var sant, men trodde han så et syn.
Verse 10
Da de var passert den første og den andre vakt, kom de til jernporten som fører inn til byen, som åpnet seg for dem av seg selv; og de gikk ut og gikk en gate; og med det samme forlot engelen ham.
Verse 11
Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for visst at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødefolket hadde ventet.
Verse 12
Og da han hadde tenkt over dette, kom han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba.
Verse 13
Og da Peter banket på døren ved porten, kom en pike som hette Rode for å høre etter.
Verse 14
Og da hun kjente Peters røst, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod foran porten.
Verse 15
Og de sa til henne: Du er fra deg. Men hun holdt fast på at det var så. Da sa de: Det er hans engel.
Verse 16
Men Peter fortsatte å banke. Og da de hadde åpnet, så de ham og ble forundret.
Verse 17
Men han vinket til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Fortell dette til Jakob og til brødrene. Og han gikk ut og dro til et annet sted.
Verse 18
Da det ble dag, var det ikke liten oppstandelse blant soldatene om hvad der var blitt av Peter.
Verse 19
Og da Herodes hadde lett og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Og han dro ned fra Judea til Caesarea og oppholdt seg der.
Verse 20
Men Herodes var meget vred på dem fra Tyrus og Sidon: men de kom til ham etter enighet, og vant Blastus, kongens kammerherre, over, og ba om fred, fordi deres land ble næret av kongens land.
Verse 21
Og på en fastsatt dag iførte Herodes seg kongelig drakt, satte seg på dommersetet og holdt en tale til dem.
Verse 22
Og folket ropte: Dette er en guds røst og ikke et menneskes.
Verse 23
Og straks slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud ære; og han ble fortært av ormer og døde.
Verse 24
Men Guds ord vokste og mangfoldiggjorde seg.
Verse 25
Og Barnabas og Saul vendte tilbake fra Jerusalem da de hadde fullført sitt tjenesteverk, og tok med seg Johannes som var tilnavnet Markus.